Politikk

Signerte milliardavtale: Nå starter bygginga på Klemetsrud

Sjansen for å lykkes med karbonfangst er veldig høy. Det mener både byrådet, regjeringa og Hafslund Celsio.

Signering

På en solsteikende Oslo-dag, oppvarma med god hjelp av co₂ i atmosfæren, var like strålende og blide representanter for Oslo kommune, staten og Hafslund Celsio samlet foran Rådhuset onsdag formiddag.

Anledninga var å høytidelig signere kontrakten mellom de tre, til ære for fotografene, og dermed markere at nå er det endelig i gang. Karbonrensing på Klemetsrud skal skje. Arbeidet skal starte allerede i august. Og det hele skal koste opp til 5,5 milliarder blanke kroner.

Sånn fungerer karbonlagring

For å ta det viktigste først: For hver eneste søppelpose som brennes på Klemetsrud, oppstår det røyk. Masse røyk. Det som nå skal skje er at man skal rense den røyken for co₂. Co₂-en, som blir flytende, skal lagres, helles på tankbiler, og kjøres ned på havna. Deretter skal den over på tankskip, kjøres til Øygarden, og pumpes ned i bakken tre kilometer under havoverflata. Og der skal den ligge til evig tid.

Hele denne prosessen er en del av Langskip-prosjektet til staten. Og dette har aldri vært gjort før. Det nærmeste vi kommer her til lands er kanskje «månelandingen». Da Jens Stoltenberg helt tilbake i 2007 lovte at co₂-utslippene fra Statoils oljeraffineri på Mongstad skulle renses og lagres. Det prosjektet blei aldri gjennomført, og er fortsatt noe av det flaueste i Jens Stoltenbergs regjeringstid. Men nå er det nye tider, loves vi.

Veldig sikre på suksess

– Det var ikke like gjennomarbeidet. Kanskje forut for sin tid. Nå er teknologien godt testa og prosjektet er modent, sier Victoria Marie Evensen (Ap), byråd for næring og eierskap i Oslo.

– Vi har høsta mye erfaringer. Dette er et helt annet prosjekt. Jeg er overbevist om at vi skal lykkes, sier Terje Aasland (Ap), olje- og energiminister.

– Det har skjedd mye i verden siden Mongstad, sier Jannicke Bjerkås.

Hun er CCS-direktør i Hafslund Oslo Celsio, og sjefen for prosjektet på Klemetsrud.

– Hva er egentlig sjansen for at man lykkes denne gangen?

– Jeg er veldig frista til å si hundre prosent, men det er kanskje å bli litt overmodig, sier CCS-direktør Bjerkås.

– Sjansen er veldig stor. Dette er kvalitetssikra, sier minister Aasland.

– Den tror jeg er veldig høy, sier byråd Evensen.

Skal sprenge vekk kolle

Så jo da. Framtidstroen er stor blant de tre partene som nå endelig har skrevet navnet sitt på en kontrakt merket «Avtale om tilskudd til fangst av co₂».

Strengt tatt kom det meste i orden allerede i mars, da Fortum solgte sin halvdel i Fortum Oslo Varme (altså det selskapet som nå er blitt til Hafslund Oslo Celsio) til Hafslund Eco og to andre investorer. Den transaksjonen gjorde det mulig for Oslo å betale sin andel på 2,1 milliarder.

Det ble godkjent av bystyret i Oslo 27. april i år. Og aller siste brikke kom på plass i revidert statsbudsjett 12. mai, da regjeringen satte av de siste 300 millionene som manglet. Dermed spytter staten i 3,4 milliarder kroner.

– Dette er en historisk viktig dag for Norge, Oslo og framtida for karbonlagring, sa en høystemt statsråd Aasland da avtalen endelig ble signert.

Jannicke Bjerkås forteller at arbeidet nå kan starte alt i august. Det første som skal skje er grunnarbeid, og bortsprenging av en kolle. Så skal det bygges ett stort anlegg, ett lite mellomlager og en fyllestasjon hvor co₂-en skal fylles på bilene. I tillegg skal det bygges et mellomlager på havna.

Etter planen skal anlegget startes så smått i 2025, og så er det full drift fra mars 2026.

– Men er det litt gambling, byråd Evensen?

– Nei. Egentlig ikke. Vi må få det til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen