Her skal alle psykisk syke sykehuspasienter i Oslo samles. Er det en god idé?

Hver eneste dag dundrer over 100.000 biler, lastebiler, trailere og motorsykler gjennom Sinsenkrysset, Norges suverent mest trafikkerte veikryss. Et steinkast nordøst for der Trondheimsveien og Ring 3 møtes skal nye Aker sykehus bygges.

Nye Aker sykehus skal bli lokalsykehus for Groruddalen, men skal også huse flere regionale funksjoner. Blant annet er det her alle Oslo-folk som har så alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer at de må legges inn på sykehus havner. I dag er pasienter innen rus og psykisk helse i Oslo fordelt på Gaustad/Rikshospitalet, Dikemark, Ullevål og A-hus, men alle disse skal altså samles på nye Aker ved Sinsenkrysset.

[ Klinikkledelsen vil stoppe samlokalisering på Aker (+) ]

Innsigelsene mot å flytte pasientene hit er mange, men særlig to argumenter går igjen:

• Fagfolk og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener støy og manglende utearealer vil gjøre det umulig å gi god nok behandling til alvorlig psykisk syke pasienter her. De mener tomta er uegnet, at psykisk helsehjelp og voldsom trafikk døgnet rundt ikke hører sammen.
• Og de frykter for at kapasiteten innen psykisk helsevern i Oslo vil bli sprengt om kort tid.

Helse Sør-Øst, som bygger sykehuset, mener de har kontroll. Etter en omfattende høringsrunde har de nå oppdatert planforslaget sitt for å komme kritikerne i møte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Akseptable forhold

Aker sykehusområde vil bli stort, og avdelingen for rus og psykisk helse vil bli spredt utover tre ulike områder. To av disse vil ligge på østsiden av sykehuset, blant annet i bygningene som tidligere huset Refstad transittmottak. Disse byggene vil i stor grad bli skjermet for trafikkstøy.

Men det største området som skal huse psykisk syke pasienter og ruspasienter skal bygges helt nederst på tomta, svært nærme ring 3, Oslos hovedtransportåre for biltrafikk og tungtransport. Her er det planlagt at 165 av totalt 303 sengeplasser innen rus og psykisk helse skal ligge.

Byggene blir moderne og støyisolerte, og Helse Sør-Østs prosjektorganisasjon er tydelige på at støy innendørs ikke vil bli et problem. Sykehusbyggene skal nå bygges som bygårder, med hager i midten, og med balkonger og takhager. Disse hagene vil også være skjermet for støy. Men helseforetakets egne beregninger viser at støynivået i parken utenfor på det mest bråkete vil bli mellom 55 og 60 desibel. Det tilsvarer støynivåene fra en stille gate og en støyende restaurant, og ligger i gul støysone, altså med et støynivå som ikke anbefales for helsebygg.

– Simuleringene som er gjort viser at støynivåene i store deler av uteområdene er i hvit sone. Det er et avgrenset område som blir i gul sone, men det er likevel et støynivå man kan relatere til støynivået i en stille gate. Man kan høre samtaler uten å bli forstyrret av trafikkstøy. Særlig ved utløpet av Lørentunnelen er støynivået størst, men andelen bygg vest for tunnelløpet er begrenset. Med støyreduserende tiltak vil man likevel få akseptable forhold. Lengre øst vil det selv uten støyreduserende tiltak bli gode forhold, forklarer prosjektsjef Rikard Tveiten.

– Det er snakk om alvorlig psykisk syke mennesker, som er så syke at de må legges inn på sykehus. Kan man gi god helsehjelp til så syke mennesker i bråk som grenser opp mot det man kan oppleve på en travel restaurant?

– Dette er et stort anlegg, og det støynivået er et begrenset område utenfor bygget og utenfor de indre pasienthagene. De indre gårdsrommene og pasienthagene er mellom 300 og 800 kvadrat, og de veldig syke pasientene vil etter all sannsynlighet være inne i hagerommet. Store deler av søranlegget vil ligge under 55 dB. Uteområdet det er snakk om er i størrelsesorden 7000 kvadratmeter, og innenfor det området er det stor differensiering av støybildet, sier prosjektsjef Nina Kristiansen.

– Vi skal tilrettelegge for gode bygg med gode forhold og uteområder innenfor støyregelverket. Det er OUS som skal sørge for god pasientbehandling, men vi tilrettelegger, og bygg og uteområder etter medvirkningen med OUS og det vil ikke være til hinder for god pasientbehandling, legger hun til.

Et annet støyproblem dukker opp når du samler psykisk syke inne på et sykehusområde der det kjører ambulanser hele døgnet, og der det stadig vekk lander og tar av helikoptre.

– Dette er et problem som vil oppstå uansett hvor du plasserer et sykehus der somatikk og psykiatri er samlokalisert. Det vil bli færre helikopterlandinger på Aker enn på Nye Rikshospitalet, som blir det regionale traumesenteret. Foreløpige estimater og tall viser at det vil bli en flybevegelse i døgnet i snitt på Aker for ambulansehelikopter og en i uka for redningshelikopter, sier Tveiten.

[ Slår alarm om massenedleggelser av psykiatriske sykehus ]

Kapasitet

En viktig forutsetning for om Oslo kommune skal gi grønt lys for byggestart på Aker er om kapasiteten ved sykehuset blir god nok. Selv om antallet senger innen rus og psykisk helsevern på det nye sykehuset blir flere enn i dag er det forventet at Oslo vil vokse med mange titalls tusen folk de neste årene. Dessuten skal bydelene Grorud og Stovner, som i dag er en del av A-hus, inn på det nye sykehuset.

Det betyr at driften må effektiviseres. Pasientene må ligge kortere tid på sykehus, og Oslo kommune må i større grad enn i dag ta vare på sine egne innbyggere. Dette er også Oslo kommune svært bekymret for i sitt høringssvar til plansaken. Også Plan- og bygningsetaten har uttrykt sterk bekymring for dette, og satt det som en forutsetning at dette problemet løses før de kan gi et endelig grønt lys til prosjektet.

– Uavhengig av hvor vi hadde bygget hadde denne diskusjonen kommet. Forutsetningene som ligger til grunn for framskrivningen er knyttet til den regionale utviklingen, og gjelder alle sykehusene i Helse Sør-Øst. Modellen er nasjonal og benyttes ved alle sykehusprosjekter. OUS og Oslo kommune, må samhandle rundt de pasientene som trenger oss mest. Dette er en prosess som handler om arbeidsfordeling, integrasjon og to forvaltningsnivåer som må samhandle. Dette er et pågående arbeid ved OUS og videreutvikles frem til innflytting. Det er viktig å være klar over at kapasiteten vil øke betydelig sammenlignet med dagens situasjon, sier Kristiansen.

Da Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum la fram den nye regjeringsplattformen tidligere i høst var det mange som ventet spent på om den nye regjeringen ville redde Ullevål sykehus. Det gjorde de ikke. I stedet skriver de at de vil «gjennomføre endringer i sykehusstruktur i Oslo i henhold til vedtatte planer». Det betyr at hvordan Aker sykehus kommer til å ende opp til slutt ikke vil være så veldig langt unna slik planene ser ut nå. Ting som vargevalg og fasader kan bli endret innen forprosjektet skal være ferdig til våren, men de store, viktige avgjørelsene er allerede tatt.

– Konseptet som helhet begynner å støpes. Vi har plassert inn funksjonene slik at det skal bli et godt og funksjonelt sykehus, bygningsgeometrien har begynt å finne sin form, sier Tveiten.

– Fortsatt dårlig alternativ

Selv om Helse Sør-Øst nå har justert planene for å imøtekomme kritikken knytta særlig til støy, er foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus, Birgit Aanderaa, langt fra overbevist. Hun og psykologforeningen har vært blant de tydeligste kritikerne av å flytte rus og psykisk helse til Aker hele veien.

– Vi er fortsatt veldig skeptiske. Dette er fortsatt et dårlig alternativ. Det vi trenger er noe helt annet. Ja, du kan bygge sånn at det kommer mindre støy inn, men når du stenger for støyen stenger du også for sola. I vinterhalvåret står ikke sola høyt på himmelen i Norge, og mørke, lukkede gårdsrom er ikke det vi trenger. Når vi bygger sykehus for fremtiden og bruker så mange milliarder som vi gjør her, så burde vi bygge det som faktisk er best for pasientene, ikke bare bygge et sykehus et sted bare fordi noen sa at det var der vi skulle bygge det, sier hun.

– Hvorfor er dere så opptatt av støyproblematikken?

– Når man er psykotisk blir filtrene for inntrykk svekket og annerledes enn når man er frisk. Det betyr at an blir forstyrret og distrahert i større grad. Man har behov for ro, og for å finne roen må man være et sted man kan finne ro. Å være i en maurtue på Aker med støy fra bilene. Vi vet også at jo trangere det er og jo mer tett på folk man er, jo større risiko er det for at volden øker, sier Aanderaa.

Og hun er særlig skeptisk til planene om effektivisering, som hun mener er helt urealistisk.

– Jeg er fortsatt bekymret for liggedøgn. I rapportene er det planlagt en reduksjon i antall liggedøgn på 25 prosent, selv om antallet senger ikke reduseres i like stor grad. Dette henger til dels sammen med endret dekningsgrad. Problemet er at man ikke tar tilstrekkelig hensyn til framtidig befolkningsvekst og at bydelene i Groruddalen skal overføres fra A-hus til Aker. Det er lagt inn i «betalingen» for nye sykehus at man i stor grad reduserer i driften - også på Aker er det slik. Dette tenker vi er urealistisk, sier fagforeningslederen.

Avviser påstandene

Oslo Universitetssykehus (OUS) avviser Aanderaas skepsis. Sigrid Rannem, som er prosjektleder for «Nye Aker», skriver i en e-post til Dagsavisen at akutt og alvorlig psykisk syke pasienter i varierende grad lar seg aktivisere i grøntarealer.

– Det legges likevel inn betydelige ressurser i å understøtte muligheten for grønne soner på Nye Aker sykehus, skriver hun, og trekker fram fordelen med at psykiatrien og somatikken skal samlokaliseres på Aker, da mange av de psykisk syke også har somatiske plager.

Prosjektlederen for Nye Aker avviser også at støyskjermingen vil påvirke solforholdene på Aker.

– Atrier for lufting av pasienter med skjermingsbehov benyttes ved stort sett alle moderne psykiatriske avdelinger. Dette øker sikkerheten for pasienter og publikum, og skjermer dem for uønsket innsyn og inntrykk utenfra, sier hun.