Annonse
Venstres Terje Breivik (f.v), Hans Olav Syversen (KrF), Hans Andreas Limi (Frp) og Svein Flåtten (H) legger fram forslag til statsbudsjett for 2016 etter at det ble enighet mellom regjeringspartiene Frp og Høyre og samarbeidspartiene Venstre og KrF mandag. FOTO: JON OLAV NESVOLD/NTB SCANPIX

Overlevde på overtid

KOMMENTAR: Stortinget trakk i går et lettelsens sukk: Det ble ikke regjeringskrise.

Annonse
Oslo

I helgen så det mørkt ut for statsminister Erna Solbergs regjering. Avstanden i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og KrF og Venstre var så stor at det syntes umulig å bygge bru. Statsminister Erna Solberg måtte presse hardt for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Regjeringskrise lå i lufta.

Statsministerens press virket. Venstres krav om klimatiltak og KrFs bistandspenger falt på plass til slutt.

Ingen av partiene kan være veldig fornøyd med resultatet. Venstre som kjempet voldsomt for et grønt skifte, sitter igjen med en flyseteavgift, en økning i bilavgiften og en ørliten øking i elavgiften. KrF som hisset seg voldsomt opp over at finansminister Siv Jensen hentet 4 milliarder på bistandsbudsjettet for å finansiere flyktningregningen, fikk halvert kuttet.

LES OGSÅ: Hentet milliarder med avgifter

Finansministeren har stort sett fått det statsbudsjettet hun foreslo. De langdryge forhandlingene endte med at det ble flyttet på om lag 6 milliarder kroner på et statsbudsjett som er på 1.245 milliarder. Her kan vi snakke om berget som fødte en mus. Og vi kan forundres over at det er så vanskelig å bli enige her hjemme om småting i en tid der verden opplever terror og flyktningkrise uten sidestykke i etterkrigstida.

I budsjettforhandlingene er det ikke tallenes størrelse det kommer an på. Kampen står om markeringer og politiske symboler. For Venstre var det helt avgjørende at partiet kom ut av forhandlingene med noen grønne flagg å vifte med. Det var ikke nødvendig med en flaggborg. Det holdt med noen få avgifter og løfter om mer senere.

KrF på sin side kunne ikke støtte et opplegg som etter deres mening var et ran av bistandsbudsjettet. Partiet kan svelge 2 milliarder, men ikke ett øre mer. Og det var for eksempel helt avgjørende for Frp at partiet fikk beholde forslaget om å likebehandle gifte og samboende pensjonister med enslige. Det var nemlig Siv Jensens løfte fra valgkampen. Hun hadde trukket seg som finansminister hvis KrF og Venstre hadde stemt ned valgløftet.

Hoveddriveren bak enigheten er likevel redselen for regjeringskrise. Venstre og KrF gikk til valg i 2013 på en garanti til velgerne om skaffe landet en borgerlig regjering ved et borgerlig flertall. Det ville være et løftebrudd av historiske dimensjoner hvis KrF og Venstre trakk velgergarantien tilbake etter bare to år. Venstres leder Trine Skei Grande har sverget på at hun aldri vil gjøre en Ap-leder til statsminister. KrF-leder Knut Arild Hareide vil ha full frihet til å velge regjeringsside etter stortingsvalget. Ingen skal vite hvor haren hopper. Et regjeringsskifte nå, ville frarøve Hareide muligheten til å velge fritt mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg etter stortingsvalget.

LES OGSÅ: Beholder rekordhøy oljepengebruk

Regjeringskrise er også det siste opposisjonen ønsker seg. SVs Audun Lysbakken er ferdig med regjeringsdeltakelse for denne gangen. Hans jobb er å få SV over sperregrensen og ikke inn i regjeringen. Det alltid regjeringskåte Senterpartiet, har heller ingen bråhast med å forlate opposisjonsbenken til fordel for regjeringsbenken. Etter det dårligste stortingsvalget i historien, har Trygve Slagsvold Vedum endelig fått vind i Sp-seilene. For Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne har en jobb som statsråd foreløpig bare teoretisk interesse.

Ap-leder Jonas Gahr Støre er heller ikke klar for å skifte jobbadresse fra Stortinget til Statsministerens kontor. Der har han jobbet før. Riktig nok ikke som statsminister, men som en av statsministerens nærmeste medarbeidere. Få vet bedre enn Jonas hvor vanskelig tilværelsen kan være for en statsminister i mindretall. Ingen i Stortinget vil ha interesse av å støtte regjeringen Støre fram til stortingsvalget i 2017. Det er derimot mange i Stortinget som vil la regjeringen steke i sitt eget fett. Et regjeringsskifte nå hadde utløst en alles kamp mot alle i to år. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen sitter ubehagelig, men de sitter trygt fram til stortingsvalget.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Solbergs store borgerlige regjeringsprosjekt har derimot gått i stykker i løpet av to år. Drømmen var opprinnelig å samle Høyre, Frp, KrF og Venstre til en flertallsregjering. Det er en svunnen drøm. Plan B var å få det til å fungere gjennom en samarbeidsavtale. Den fungerte svært dårlig under budsjettbehandlingen i fjor høst. Samarbeidet druknet i krangel og støy. Samarbeidsavtalen ble aldri reparert og i helgen holdt den på å revne.

Statsministeren har i to år holdt regjeringsdøra åpen for KrF og Venstre. Den kan hun like gjerne lukke. Ingen kommer. Det eneste som gjør at regjeringspartiene Høyre og Frp fortsatt henger sammen med KrF og Venstre, er frykten for å bli hengt av velgerne ved stortingsvalget.

LES OGSÅ: 100 millioner for flere helsesøstre i skolen

Annonse