Ordførerkontoret i Oslo rådhus har vært Marianne Borgen sitt siden valget i 2015, da hun tok over for Fabian Stang (H).
Et rådhus som sto ferdig et drøyt år før Marianne Borgen ble født 2. juni i 1950.
Med utsikt rett mot Aker Brygge, Nesodden og det nye nasjonalmuseet, hvor hun ser en ny og utskjelt del av Oslo tar form, regjerer Oslos ordfører.
Om sommeren minner Fridtjof Nansens plass foran Rådhuset mer om den Himmelske Freds plass i Beijing:
Full av kinesere, med mobiltelefoner og selfiestang på Oslotur.
Og alle skal de innom rådhuset.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Vil fortsette
Når Dagsavisen møter henne for sommerintervju og en oppsummering av det siste politiske året, åpner hun med å fortelle at hun har gitt nominasjonskomiteen i partiet beskjed om at hun ønsker å fortsette å være Oslos ordfører.
– Jeg har gitt beskjed om at jeg vil fortsette. Og jeg har avtale med dem etter sommerferien, sier hun med et smil.
I snart tre år har Marianne Borgen hatt kontoret som ordfører Brynjulf Bull var den første som hadde.
Fortsatt er det møbler fra hans tid som dominerer. Et lite PC-bord og en moderne kontorstol er det eneste som bryter mønsteret fra da Rådhuset ble åpnet i 1950.
Travle dager
Å være ordfører i Oslo er, i tillegg til det politiske, å være en «gallionsfigur» for byen.
– Mye av jobben går med til å representere byen. Å møte byens innbyggere og gjester til byen er veldig hyggelig og lærerikt, og en utrolig trivelig del av jobben. Jeg føler meg veldig heldig og privilegert som får lov til å ha denne jobben. Bare i fjor var jeg med på over 400 arrangementer i regi av min rolle som ordfører og deltok på over 100 mottakelser, internasjonale seminarer, konferanser og større middager. Etter at de har vært på Slottet hos kongen, er det vanlig at alle nye ambassadører kommer innom ordføreren, sier hun.
– Så er det den politiske delen av jobben. Jeg var bystyremedlem på begynnelsen av 80-tallet, da jeg fikk to av mine tre barn, sier Borgen, som har vært politiker på heltid siden 2011.
Les også: Vaktbikkja gir seg etter 32 år i bystyret
Politisk år
Politisk har det vært et hektisk og innholdsrikt år.
Og det har ikke manglet på litt kjeft, men også utrolig mange positive og oppmuntrende tilbakemeldinger.
– Hva har vært de største politiske sakene det siste året?
– Gjengkriminaliteten og volden i enkelte bydeler i Oslo har gjort inntrykk på meg, og det er et problem vi gjør alt vi kan for å løse, sier Borgen.
– Jeg har vært med politiet på patrulje, og det jeg stadig vekk får høre er at de hadde mer ressurser tidligere. Det er utsagn vi må ta på alvor, sier hun.
Borgen er opptatt av tilstedeværelse fra politiet side.
– Den beste bevæpningen politiet har, er den tilliten de skaper mellom politi og befolkning, politi og ungdom, sier hun.
– Den grove kriminaliteten er det politiets oppgave å slå ned på. Det er ille med all den knivstikkingen, skytingen og gjenger som skaper problemer, sier hun.
– Vi vet en del om hvordan vi skal løse dette. Et viktig moment er å sette inn ressurser i tidlig alder, sier Borgen.
Et av tiltakene fra byrådets side er å gi unger i første til tredjeklasse gratis AKS (aktivitetsskole). Kommende skoleår vil 9.000 barn i åtte bydeler få tilbudet.
– Når du lever i en fattig familie i en by som Oslo, blir man ofte sosialt ekskludert. Ungene får ikke være med på leken. De går ikke i barnehage, de går ikke på AKS. De er ikke med i musikken, kulturskolen eller i idretten. De blir satt på utsiden og utvikler seg over tid en frustrasjon og sinne. De føler at det er verden mot oss. Noe som igjen kan føre til kriminalitet, sier hun.
– Gratis AKS til tusenvis av barn er en suksess jeg er veldig stolt av. Målet er at det blir gratis etter hvert for alle barna i byen, og vi er godt i gang, sier Borgen.
Borgen mener også at kontantstøtten er med på å hindre god integrering og ønsker å fjerne denne helt, og å heller bruke pengene på å få barn i barnehage.
– Kontantstøtte har en negativ effekt og er med på å sette barn utenfor leken, sier Borgen.
Som et tiltak for å få barn og unge med på idretten, setter byrådet av 8,5 millioner kroner ekstra til Oslo Idrettskrets for å få flere med i idretten.
– For mange er det for dyrt å drive med organisert idrett. Slik skal det ikke være, sier Borgen alvorlig.
Les også: Bringebærdronning i Lalla-land
Hjemmebesøk
Et annet tilbud som byrådet nå setter i gang hos «nye familier», er hjemmebesøk før barnet er født.
– Helsestasjonen vil reise rundt og bistå familier allerede før barnet er født. På den måten kan vi skille ut familier som er i risikosonen og gå tidlig ut med hjelp, så det ikke utvikler seg negativt, sier hun.
Eldre som blir fjernet fra sine vante sykehjem, på grunn av manglende bad på rommene, er et annet tema som har skapt debatt den siste tida.
– Vi jobber nå med å sikre god materiell kvalitet på sykehjemmene. Det har ført til at noen av beboerne har måttet flytte. Jeg forstår at noen beboere og pårørende har opplevd det som belastende og krevende, sier hun.
Ett av kjerneområdene til det rødgrønne byrådet er å gjøre Oslo sentrum mest mulig bilfritt, og mer tilgjengelig for syklister og gående.
– Vi ønsker en levende by, sier ordføreren.
Hun er oppriktig glad over hva de har fått til så langt. Og lover enda mer fra den kanten.
– Men bilfritt sentrum handler ikke om å forby bilen. Selv om noen kunne tro det, sier hun med et smil.
– Stadig flere mennesker bor i byer. I dag bor rundt halvparten av verdens befolkning i byer. Om 15–20 år vil nesten 70 prosent av oss gjøre det. Vi som politikere har et ansvar i å sikre at det blir sunne og ikke helsefarlige byer vi skal bo i. I Oslo har antall passeringer i bomringen gått ned med 400.000 etter at vi økte passeringsprisene. Det betyr mindre luftforurensing, sier Borgen.
Utenfor ordførervinduene skinner sola, i en forhåpentligvis klar og ren luft, som den har gjort i hele mai, nesten hele juni, og nå til langt ut i juli.
Akkurat finværet tar ikke byrådet æren for, selv om de har tatt grep som har fått ned luftforurensingen i byen.
– Den skinner på bystyret også, sier hun med et smil, og skuer ut over Aker Brygge og et yrende folkeliv.
Les også: – Oslo er en kampsak for meg
Miljøhovedstad
I 2019 er Oslo er Europas miljøhovedstad. Og det skal markeres. Hele 118 millioner kroner skal byrådet bruke for å markere at Oslo er best i miljøklassen.
Noe som har fått opposisjonspolitikerne til å rase. De synes det er sløseri og stormannsgalskap å bruke så mye penger på en fest. De vil heller bruke pengene på skole, eldre og syke.
– Eller er det dét, Marianne Borgen?
– Pengene kommer også til å brukes til aktiviteter blant annet i skolene, det vil være mye kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Så dette tror jeg er vel anvendte penger som vil sette tydelige spor, sier Borgen.
I Lonely Planet er Oslo rangert som en av ti byer som «må besøkes».
– Det har aldri skjedd før, sier ordføreren med stolthet i stemmen.
– Oslo er også kåret til verdens elbil-hovedstad, sier hun.
– Klima og miljø er viktig for dette byrådet. Og det skjer mye positivt over hele byen. Ikke bare på miljøsiden, sier hun og lener seg tilbake i sofaen, som har vært der siden Brynjulf Bull var ordfører, selv om den riktignok har blitt trukket om et par ganger.
5.000
Da ordførerens foreldre kjøpte leilighet i den nye drabantbyen Veitvet i 1954, betale de 5.000 i innskudd.
– Det var halve årslønna til faren min, sier hun og penser oss inn på et nytt tema:
Boliger.
– Det er ekstremt vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Oslo om du ikke får hjelp fra foreldre eller besteforeldre. Derfor gjør det vondt å se at enkelte utnytter folks boligbehov ved å bygge om leiligheter til små enheter som de leier ut dyrt, sier Borgen engasjert.
Hun ønsker nå et tredje boligmarked i Oslo.
– Det er å bygge «leie til eie-leiligheter». På den måten kan folk komme seg inn på boligmarkedet ved å leie først og bli boende. Noe som også forsterker nærmiljøet. Folk får et bedre forhold til både bolig om området rundt når de vet at de kan bli boende der over lang tid, sier Borgen.
– I dag forsterker boligmarkedet klasseskillene. Folk kan leie og bli boende der. Husbanken gir en del muligheter vi kan utnytte enda bedre enn i dag, og da i forhold til «leie til eie». Jeg ønsker også flere kommunale utleieboliger, slik vi ser i mange andre byer, som for eksempel i Wien, sier hun.
Lytter til barna
I fjor vår var det et eget «Rådhus» utenfor ordførerens kontor hvor barn kunne komme meg sine innspill til en bedre by. Og da «Rådhuset» ble åpnet, strømmet det ut flere hundre innspill.
Mindre mobbing, bedre miljø, varmmat på skolen og flere sykkelveier var noen av temaene som gikk igjen, men også McDonalds-mat på skolen hver dag var ett av ønskene,
Nå er postkassen utenfor kontoret permanent.
Og ordføreren lytter til byen yngste borgere.
– Barn har rett til å bli hørt. Barn er opptatt av mange ting, men det som går igjen er at de synes det er for mye plast og plastforsøpling. Vi som kommune ønsker å gjøre noe med det, og vi er allerede godt i gang. Det å være Europas miljøhovedstad i 2019 forplikter, sier Borgen.
Og bruker rådhusets eget porselen når hun serverer kaffe.
