Nyheter

Siste møte med gjengen

EN SLASK I BYSTYRET: Nazidikt, utsettelser og veldig mange avskjedstaler var aktivitetene den siste dagen i bystyreperiodene.

– Dette er det siste bystyremøtet i denne perioden. Det er sånn sett litt historisk, sa Marianne Borgen.

Dessverre var det ikke så mange som hørte hva hun sa. For det var noe tull med høyttaleranlegget på rådhuset. Og det var arbeidsfolk på jobb i nærheten som bråkte med verktøyene sine. Så den vakre åpninga på det siste bystyremøtet, den nådde ikke helt gjennom.


Det rødgrønne bystyreflertallet har vært på leirskole sammen i åtte år. Bystyremøtet onsdag 27. september ble siste kveld med gjengen.

Og om ikke det var nok: På sin siste dag sammen skulle budsjettet legges fram. Det rødgrønne budsjettet, som ikke blir vedtatt, men skal radbrekkes (i de rødgrønnes øyne) før det skal vedtas i en høyresideversjon om et par måneder.

Raymond Johansens rødgrønne byråd har styrt i åtte år, men nå er det slutt. Marianne Borgen har vært ordfører i åtte år. Men det også: Slutt, nå.

Som du skjønner, det var mye rødgrønt vemod i øyekrokene på Oslo rådhus denne onsdagen.


Men det finnes en annen gjeng i salen også. Vinnerne. Representantene på høyresida går kanskje litt rakere i ryggen. Eller, i hvert fall er de litt mer optimistiske. Og de har lagt den eneste fornuftige strategien når man er i mindretall, men straks skal havne i flertall:

Da går man for utsettelse.

Så den store saka om hva som skal skje med Skøyen og Bestumkilen? Hele høyresida sto knallhardt på at saken måtte utsettes til seinere.

Tilskudd til tiltak for likestilling og kvinnefrigjøring? Foreslått utsatt. Tilskudd til integrering og mangfold? Foreslått utsatt. Rus- og kriminalitetsforebygging? Foreslått utsatt!

Så skal det jo sies at de rødgrønne fortsatt har flertall. Så de gikk ikke med på alt. Men artig med kampvotering på utsettelse av en områderegulering. Nære på var det og.


Onsdagens møte var stappfullt av saker. Både lange og omfattende, som småhusplan og høyhusstrategi (prøv å si det ti ganger etter hverandre, fort!), og en masse små reguleringssaker. Vi fikk innbyggerinitiativ både om båtliv og Hovseter, og private forslag fra Rødt. Alt som normalt.

Men den viktigste saken er tross alt budsjettet. Derfor var det satt av en hel liten halvtime til at finansbyråd Einar Wilhelmsen skulle holde selveste Finanstalen.

Byrådsleder Raymond Johansen og finansbyråd Einar Wilhelmsen møter pressen etter offentliggjøringen av Oslo-budsjettet i Rådhuset.

Det er på ingen måte en gjennomgang av budsjettet. Derimot er det en forsøksvis sterk og vakker tale om alt man har gjort og skal gjøre, selv om man ikke lenger skal gjøre det. Det er vyer, visjoner … og poesi.

Tidligere finansbyråd Robert Steen satte liksom standarden for diktopplesning på sånne taler. Han pleide å lese Halldis Moren Vesaas:

«Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi.»

Einar Wilhelmsen ville ikke være noe dårligere. Så han deklamerte et dikt som heter «Landskap med gravemaskiner».

«De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.»

Et vakkert dikt om forholdet mellom det moderne og tradisjonen. Gravemaskina og skogen. I utgangspunktet er det friskt at en som akkurat har satt av 22 milliarder kroner på å bygge ting, går til angrep på gravemaskiner. Men Einar tilegnet diktet til alle som vil bygge i Oslomarka.

Teksten krevet av Rolf Jacobsen. En kjent og kjær norsk poet som jobba i avis og var sosialdemokrat og medlem i Arbeiderpartiet. Ja, helt til 1940, da han ble … nazist. Helt sant. Medlem av Nasjonal Samling og all ting. Sjekk sjæl!

Det er vel ikke dermed sagt at man skal legge særlig mye i Wilhelmsens valg av akkurat Jacobsens poesi. Kanskje poet-kompetansen har blitt litt tynnere i byrådsavdelinga for finans siden Robert Steen. Vakkert er det vel ikke, uansett.


Men dette var altså siste dag på leirskole for veldig mange bystyrerepresentanter. Rundt halvparten er ikke gjenvalgt. Fremskrittspartiets gruppe, for eksempel, der er det ingen som skal videre. Senterpartiet røyk ut av bystyret. Det samme gjorde Folkets Parti. Og Chaudrys gruppe.

Det er faktisk bare en eneste bystyregruppe som forblir uberørt av valget. Enmannsgruppa til Lars Petter Solås.

Og det er ganske snodig, når den ekskluderte eks-Frp-eren er den som skal representere stabiliteten i bystyret.

Neste møte blir annerledes. Vi får feste setebeltet og skalke lukene for fire helt nye år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen