– Har du vært sint på ham?
Fredrik Solvang sitter i Debatten med sitt mest medfølende ansiktsuttrykk og ser Erna Solberg rett i øynene. Vi skal inn i det innerste, mest intime i statsministerens ekteskap.
Så spør han Norges kanskje mektigste kvinne, som sitter nysminket med en antydning til tåre i øyekroken, om hvordan hun skal redde ekteskapet sitt. Om hun har tilgitt mannen sin. Om hun skal skilles. Mens nasjonen vrir seg i intimitetsflauhet foran skjermen.
Hva i huleste heiteste var det egentlig som skjedde på denne ukas Debatten?
– Det er ikke så mange som arbeider her, nei. De er jo ikke noe så særlig interessert i å arbeide, da. Hahaha.
Alex Rosén klasker seg på låret og drar et par nedsettende vitser om søramerikansk urbefolkning. Og slenger på en ganske grov og ufin karakteristikk av samer i samma slengen. På selveste NRK1. I 2001.
Intervjuobjektet, som står for det hårreisende sitatet om urbefolkninga i Brasil, er skogeieren, rederen og rikingen, som var beskyldt for utarming av den brasilianske jungelen, samt fordriving av den nevnte urbefolkninga.
Men det er ikke han dette handler om, det er Alex Rosén. Rølpejournalisten og showmannen brukte nemlig en uvanlig intervjuteknikk, der nede i Brasil for over tjue år sida. Han gjorde seg til den vulgære kompisen, og la i overført betydning armen over skuldra hans og sa «JA ER DEM IKKE IDIOTER? HAHAHA!».
[ Magnus Forsberg: Mistillitsreformen ]
Vanlig kritisk journalistikk er konfronterende. Journalisten stiller nøye uttenkte revolverspørsmål og får intervjuobjektet til å stamme, nøle, flakke med blikket og i beste fall avbryte intervjuet. Journalisten ser dritbra ut. En tøff representant for folket, på farlig oppdrag. Alex gjorde det motsatte.
Tai Chi-journalistikk, kalte plutselig en kampsportinteressert kollega det. Tai Chi er en kinesisk kampsport som helt ærlig ikke ser så innmari tøff ut. Den som kan Tai Chi ser ikke så farlig ut på byen. Men hen kan kunsten å generere mest mulig kraft, med minst mulig anstrengelse.
Hvis noen slår mot en Tai Chi-utøver blir ikke slaget blokkert. I stedet blir det ledet vekk og bort, for å utnytte motstanderens ubalanse. Man bruker krafta i angrepet mot angriperen. Selv om det ikke alltid ser så bra ut.
[ Kommentar: Erna prøvde i praksis å sette demokratiet til side ]
Kanskje var det Tai Chi-journalistikk Fredrik Solvang dreiv med torsdag kveld. I stedet for å konfrontere Erna Solberg knallhardt om alt hun har gjort galt, brukte han krafta i hennes egen fortelling: Den personlige, om sviket fra ektemannen. Den historien Høyre så gjerne vil fortelle, om et ekteskap fullt av løgn og uærlighet, den hoppa Solvang rett på. Glem innsidehandel, taktiske utsettelser og habilitetsbrudd: Tenk på ekteskapet!
I stedet for å blokkere intervjuobjektet, sendte han henne videre i retningen hun allerede var på vei. Tai Chi.
På samme måte som Alex Rosen i 2001 så ut som en halvrasistisk idiot på rølpetur, så Fredrik Solvang torsdag kveld ut som en pusekatt med autoritetsangst. Men resultatet ble kanskje at vi fikk se noe viktig, likevel?
Det er en myk kampsport, Tai Chi. Men dæven så ydmyket man kan bli av den.
[ Ekspert om Vladimir Putins krig i Ukraina: – «Science fiction» og 1. verdenskrig kombinert ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Hver sommer tar jeg fram motorsaga og utvider kulturlandskapet med lån til godt over pipa ]
[ Dagsavisen følger Oslo-fotballen. Hør «Trikkeligaen» der du finner podkaster. ]
