Nyheter

Reagerer på barnas skjermbruk på skolen

Da niåringen kom hjem med skjema for lån av PC på skolen, tok mamma Siri Sjøgren Selmer raskt kontakt med skolens rektor. Hun ikke ville at datteren skulle ha PC. Nå har hennes opprop mot skjermbruk tatt av, og ble tirsdag tema på Debatten i NRK 1.

«Jeg har seks barn i alderen 6 til 22 år. Gjennom årenes løp har de stadig fått mer skjermtid – på skolen. Litt sånn snikende, så vi foreldre egentlig ikke har fått med oss omfang og utfordringer».

Slik begynte hennes debattinnlegg i Dagsavisen fredag 13. januar. Et debattinnlegg som førte til en Facebook-gruppe på over 8.500 medlemmer, og som tema i Debatten tirsdag.

Reagerer på mengden

– Jeg reagerer ikke på skjermbruk generelt sett. Men jeg reagerer på mengden skjermbruk, sier hun til Dagsavisen.

Hun er statsviter og forfatter.

– Vi har vært heldig og har en rektor som forstår så min ni- og elleveåring har alternativ undervisning når de andre bruker skjerm. Da leser, tegner eller bygger de Lego, sier hun.

Jeg reagerer ikke på skjermbruk generelt sett. Men jeg reagerer på mengden skjermbruk.

—  Siri Sjøgren Selmer

– Datteren på ni har sagt at hun blir sliten de gangene hun er mye på skjerm, at det gjør noe med synet hennes, og at hun blir stresset av det, sier hun.

Hun mener skjermbruk i skolen har kommet snikende uten at noen egentlig har reagert.

– Dette har skjedd uten at det har vært noen reell debatt. Debatten har først kommet nå.

Jeg har sett NRK Supernytt-sendinger og blitt perpleks over hvor skumle mange av dem kan virke for små barnesinn, skriver Siri Sjøgren Selmer.

Ikke opp til skolene

«Jeg er gradvis blitt mer og mer oppgitt. Men det toppet seg da datteren min på ni år kom hjem med skjemaet «Individuell avtale om lån av IKT-utstyr (egen PC) for deg som er elev ved skolen. Da ringte jeg rektor. For dette ville jeg ikke. Hun er ni år og har så vidt lært å skrive for hånd, jo,» skrev hun i debattinnlegget.

– All forskning jeg har sett viser at for mye skjermbruk ikke er bra. Jeg har sett tall på at ved enkelte skoler har ungene en skjermtid på 47 timer i uken, inkludert hjemmebruk. Det er mer enn en arbeidsuke, sier hun oppgitt.

– Forskning jeg har sett viser at for mye skjermbruk går ut over læring, hukommelse og kreativitet, sier hun.

I dag gir enkelte skoler elever helt ned i første klasse egen PC eller Ipad, mens det ved andre skoler ikke gis Ipad, eller at en venter med digitale verktøy til sjette klasse. Det reagerer hun på.

– Det skal ikke være opp til den enkelte skole eller lærer å bestemme når elevene skal ha egen PC eller skjerm. Det burde være nasjonale myndigheter, og Kunnskapsdepartementet som kom med retningslinjer, basert på forskning, mener hun.

«I dag ser barna fra første trinn på skjerm når de spiser, når de får belønninger, de har sin egen skole-iPad. Innen de er ni år har de sin egen skole-PC, og den brukes flittig i all mulig undervisning. Ikke nok med det: Jeg syns det er ille nok at barna skal klunke på tastaturet i enhver undervisningstime, men når læreren er opptatt med undervisning, så sitter de og gamer og er på sosiale medier i stedet», skriver hun videre i debattinnlegget.

Digital kompetanse

Hun er ikke imot at det brukes digitale redskaper i skolen.

– Men det å bruke PC eller Ipad er ikke det samme som å få digital kompetanse. Det å kunne manøvrerer seg fram på en skjerm, gjør en ikke digital kompetent. Skal man bli digitale, som jeg mener man bør bli, må det gis må opplæring i koding, og teknologisk opplæring. Elevene må kunne åpne og skru en PC fra hverandre. Det gjøres ikke, sier hun.

Leder for Lesesentret ved Universitet i Stavanger, Kjersti Lundetræ, mener at det viktigste er at undervisningen er meningsfull og engasjerer elevene. Her kan både skjerm og mer tradisjonelle undervisningsmetoder inngå.

– For en seksåring, som ikke har så god finmotorikk, kan det være motiverende å få skrive på tastatur og ikke bare med vanlig blyant, sier hun til Dagsavisen.

– Men det er viktig å lære å skrive for hånd også, og kunne skrive i alle situasjoner. Som når man skal skrive noe på en lapp, eller et bursdagskort. Vi kan jo se på oss selv i arbeidslivet, hvor lite vi skriver for hånd, sier hun.

Når i skoleforløpet ungene får egen skjerm varierer veldig fra skole til skole, og fra kommune til kommune.

– Når man skal begynne å bruke det, kommer veldig på hva man skal bruke det til. Men i korte økter, for å trene på noe spesifikt er det greit med skjerm, andre ganger er helt andre arbeidsmetoder mer hensiktsmessige, sier Kjersti Lundetræ.

– Men man trenger ikke skjermer primært for å lese. Da er det bedre med bøker, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen