Den globale gjennomsnittspersonen tilbringer nå så mye tid med sosiale medier at det fordelt over hele livet vil bli fem år og fire måneder på Facebook, YouTube, Instagram og Snapchat, ifølge statistikk fra selskapet GlobalWebIndex. Det utgjør nesten to timer hver eneste dag. En økende avhengighet av digital teknologi for skolebruk og utdanning, som i enda større grad ble tatt i bruk under koronapandemien, har gjort at mange frykter for barnas helse og velvære.
Hittil har man trodd at dette er dårlig for barn, men en ny studie tyder på at dette ikke stemmer.
Norske barn bruker mest internett i Europa
Professor i medievitenskap ved UiO Niamh Ní Bhroin har sammen med Elisabeth Staksrud deltatt i det europeiske forskningsprosjektet “Youth Skills”. Den har blitt publisert som en artikkel på Universitetet i Oslo.
– Undersøkelsen fokuserer på norske barn og unge som er mellom 9 og 17 år. Vi finner ikke et grunnlag for å si at tid brukt på skjerm har en negativ påvirkning på grad av tilfredsstillhet. Tvert i mot, finner vi at grad av tilfredsstilhet øker med hver ekstra time barn og unge bruker på nett, sier Bhroin til Dagsavisen.
Utgangspunktet for den nye studien er at norske barn og unge bruker mest tid på nett i Europa, samtidig som de skårer høyest på hvor tilfredse de selv er med livet. Dette kom fram i undersøkelsen EU Kids online fra 2018.
[ Vi bruker stadig mer tid på nettet ]
Trygge sosiale rammer viktigere enn skjermbruk
1001 barn og unge mellom 9 og 16 år ble intervjuet i studien om skjermtid. Forskerne bak har justert for faktorer som alder og kjønn, og ser på faktorer som atferd på nettet, bruk av sosiale medier og spill, men også sosiale forhold, som familie, skole og sosioøkonomisk status. Deretter har de undersøkt hvordan dette påvirker barn livskvalitet, noe forskere i liten grad har gjort tidligere.
Resultatene tyder på at forhold innad i familien, for eksempel om man har strenge regler rundt skjermtid, eller om man bruker tid på å legge til rette for og snakke om hvordan barna bruker digitale medier, påvirker livskvaliteten.
– Det er ofte slik at barn og unges mediebruk og skjermtid blir sett på som noe som samfunnet - og særlig foreldre, lærere og barn og unge- burde bekymre seg for. Dette oppstår enten fordi det er antatt at det tar tid bort fra andre “sunnere” aktiviteter eller fordi det kan føre til negative opplevelser.
– Men så glemmes ofte alt det gode som barn og unge gjør med digitale medier - som for eksempel å holde kontakt med familie og venner, å se på underholdende filmer og tv programmer, å spille spil og å være med på ting som gjør at de opplever glede og mestring i livet, sier Bhroin.
Funnene til Bhroin og hennes kollegaer tyder på at for barn og unge som har en støttende familie- og skolekontekst, er mye skjermtid positivt, heller enn negativt.
– Det er ikke slik at vi hevder at alle barn har forbedret livskvalitet som følge av skjermbruk. Men det vi sier at norske barn og unge, som bruker mer tid på skjerm, oppgir også å ha en høyere grad av tilfredsstillhet med livet. Dette synes jeg er interessant og delvis i sterk kontrakt til en sterk diskurs om skadelige skjermtid i samfunnet.
[ Sosiale medier: hvor overvåket er vi, egentlig? ]
Er skjermbruk “bra” for barna?
Selv om studien viser at skjermbruk kan være bra, kan bildet være litt mer nyansert. Barn er svært forskjellige og har forskjellige rammer rundt seg. Dette gjelder både i alder, modning, personlighet og sosial bakgrunn. Forskning viser også at barn- og unge bruker skjerm på svært ulike måter, som igjen kan gi forskjellige opplevelser og påvirkning.
– Det finnes mange ulike bekymringer og meninger om hvordan tid brukt foran skjermen kan være skadelig for barn. Vi har sett lignende bekymringer i forbindelse med film, tv, farget-tv osv. Men vi mangler gode empiriske dataer og analyser som viser at det er en sammenheng mellom tid brukt på skjerm og hvordan barn og unge har det, sier Bhroin.
En britisk studie som tok for seg 7.400 unge mellom 10 og 21 år, viste at jenter i 11-13-års-alderen og gutter i 14-15 års-alderen er de som føler seg dårligst på grunn av sosiale medier og skjermbruk. Dette kan henge sammen med utviklingen i hjernen og puberteten. Forskerne peker på at begge disse tingene skjer senere i livet hos gutter, noe som kan være med på å forklare hvorfor guttene påvirkes negativt når de er eldre enn jentene.
– Mange studier trekker sammenhenger mellom økende psykiske lidelser, eller dårligere livskvalitet og tid brukt på skjerm - men de færreste viser kausalitet - at det ene forårsaker det andre. Mange av studiene utelater også å undersøke andre faktorer som kan være med på å påvirke hvordan barn og unge har det, avslutter Bhroin.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
