Ifølge politiets tiltalebeslutning tok den da 22 år gamle mannen tak i læreren og «vred ham ned i bakken» på en slik måte at læreren «fikk et nedpresningsbrudd og delvis avrevet sideleddbånd i kneet».
Politiadvokat i Oslo politidistrikt, Renate Nordheim Olsen, er påtaleansvarlig i saken. Hun sier politiet ser svært alvorlig på hendelsen:
– Man må kunne gå på jobb som lærer uten å bli utsatt for vold på egen arbeidsplass. At det utøves vold mot lærere er noe politiet ser svært alvorlig på, sier Nordheim Olsen til Dagsavisen.
Hun bekrefter at bakgrunnen for voldshendelsen skal være en konflikt mellom fornærmede og tiltalte knyttet til parkering i skolegården fredag 29. april 2022 rundt klokka 10.40.
Politiadvokat Olsen ønsker samtidig ikke å kommentere detaljene ytterligere i forkant av hovedforhandlingen som starter i Oslo tingrett førstkommende mandag 16. januar.
[ Derfor er de ikke godt nok rustet ]
Flere vitner
Etter det Dagsavisen kjenner til sto to av skolens mannlige lærere ute i skolegården og pratet da tiltalte kom kjørende i en BMW som han parkerte på en handikapplass noen få meter bortenfor.
Den voldsutsatte læreren skal som en direkte følge av dette ha gått myndig bort til bilen og gitt eleven tydelig beskjed om å flytte bilen. Eleven reagerte umiddelbart med å komme ut av bilen og legge læreren i bakken.
Lærernes rettssikkerhet står på stedet hvil.
— Odd Erling Olsen, hovedtillitsvalgt videregående i Utdanningsforbundet Oslo.
Ifølge vitner til hendelsen skal eleven angivelig ha holdt hånden rundt lærerens hals, men det er uklart om dette var et grep for å legge læreren i bakken eller om det mer var å oppfatte som et kvelertak. Konsekvensen var uansett at læreren ble påført kroppsskade som 23-åringen nå står tiltalt for.
Den andre mannlige læreren skal ha kommet fornærmede til unnsetning før situasjonen roet seg.
Politiadvokat Renate Nordheim Olsen opplyser til Dagsavisen at flere personer var vitne til hendelsen, deriblant skolens rektor, som også skal vitne i saken.
[ Ville at lærerne skulle kurse hverandre ]
Anmeldt av skolen
Få dager etter hendelsen ble saken ifølge politiet anmeldt både av Hersleb videregående skole og den voldsutsatte læreren.
Etter politiadvokatens syn er det ingen tvist om at den tidligere eleven på Hersleb parkerte i skolegården, men tiltalte mener han hadde gyldig handikap-bevis og derfor sto lovlig parkert.
– Politiet legger imidlertid vekt på at selv om det oppsto en uenighet eller krangel rundt selve parkeringen, må ikke en lærer regne med å bli lagt i bakken, fremholder politiadvokat Renate Nordheim Olsen og tilføyer:
– Vold mot en lærer på jobb anser politiet uansett som en svært alvorlig hendelse, understreker Nordheim Olsen overfor Dagsavisen.
På spørsmål om lærerens opptreden eller handlemåte i forkant av voldsepisoden kan påvirke utfallet i saken, svarer politiadvokaten:
– På generelt grunnlag vil alltid foranledningen til en hendelse være relevant. Foranledningen til hendelsen vil bli et tema også i denne saken, og vil bli belyst gjennom bevisførselen under hovedforhandlingen.
[ Mangler opplæring og melder voldshendelser på papirark ]
Rektor taus
Rektor på Hersleb videregående skole, Astrid Grytte, ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagsavisen.
Hun vil heller ikke si noe generelt om skolens rutiner knyttet til vold og trusler og hvorvidt disse er fulgt.
Rektoren ønsker heller ikke å svare på i hvilken grad lærerne ved skolen har fått fysisk opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen slik Arbeidstilsynet har pålagt etaten å gi risikoutsatte ansatte i Osloskolen.
Dagsavisen har også vært i kontakt med den voldsutsatte mannlige læreren ved Hersleb. Han ønsker ikke å uttale seg i forkant av den forestående rettssaken:
I en kort SMS til Dagsavisen skriver han: «Jeg må få be om forståelse for at jeg i første omgang konsentrerer meg om rettssaken».
Enten det dreier seg om gjengoppgjør, pengekrangel eller andre forhold, kan det uansett utgjøre en risiko for skolens ansatte.
— Odd Erling Olsen, hovedtillitsvalgt videregående Utdanningsforbundet Oslo.
Vold i Osloskolen har i flere år vært et betent tema. Dette kom særlig i søkelyset i kjølvannet av den såkalte Saers-saken som Dagsavisen omtalte første gang i mai 2017.
Lærer Clemens Saers ble i 2014 skadet for livet da en elev ved Oslo handelsgymnasium tok strupetak på han. Saken fikk alvorlig og langvarig etterspill både i den påfølgende rettssaken og i Oslo bystyre da Saers krevde erstatning og oppreisning av Oslo kommune som arbeidsgiver.
Da daværende rektor på Stovner videregående skole, Terje Wold, i Dagsavisen ba om akutt hjelp fordi han ikke lenger kunne tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmiljø høsten 2017, ble saken løftet nasjonalt.
– Tilbake til tegnebrettet
Dagsavisen har senere i en rekke saker omtalt at Arbeidstilsynet gang på gang har bedt Utdanningsetaten svare på hva de gjør for å oppfylle kravet om å sikre ansatte et trygt arbeidsmiljø i Osloskolen (se egen faktaramme nederst i saken).
Innen 1. september i fjor måtte etaten ha en plan som enten skulle sikre alle de 17.000 ansatte i Osloskolen opplæring i å håndtere vold og trusler, eller dokumentere at etaten på en god måte klarer å plukke ut hvilke ansatte som faktisk har behov for slik opplæring, og påse at de får det.
Etatens svar gikk i korthet ut på at alle skoler skulle ha en gruppe utvalgte ansatte som fikk opplæring i håndtering av vold og trusler. Disse skulle så kurse andre ansatte på skolen. Løsningen ble presentert av direktør Marte Gerhardsen i Dagsavisen i begynnelsen av september.
Men, slik Dagsavisen skrev for en måned siden, ble denne modellen verken godtatt av tillitsvalgte eller hovedvernetjenesten i Utdanningsetaten.
På en del Oslo-skoler innebærer det en større risiko å være lærer i dag enn det gjorde for en del år siden.
— Odd Erling Olsen, hovedtillitsvalgt videregående i Utdanningsforbundet Oslo.
– På dette punktet er vi tilbake til tegnebrettet. Det har aldri vært bevilget penger verken til frikjøp av stillinger eller ekstra årsverk for å gjøre denne jobben lokalt. Ergo ville dette blitt en jobb som skulle gjøres i tillegg til alt annet. Vi mener kvaliteten og satsingen hadde blitt deretter, uttalte Anette Sandvær, fylkesstyremedlem grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo til Dagsavisen.
[ Eksplosjon i rapportert vold ]
Ekstra utfordringer og risiko
Odd Erling Olsen er hovedtillitsvalgt for videregående skole i Utdanningsforbundet Oslo. Han kjente ikke til voldshendelsen som fant sted på Hersleb videregående skole i fjor våres da Dagsavisen tok kontakt.
At voldsutøveren var en tidligere og ikke nåværende elev på skolen, mener han har lite å si for hvordan saken skal vurderes:
– Dette er uansett en sak der en lærer utsettes for vold i arbeidstida på skolen der han jobber. Det er ikke uvanlig at tidligere elever eller andre personer fra samme ungdomsmiljø, dukker opp rundt om på skolene våre. Årsakene kan være mange. Enten det dreier seg om gjengoppgjør, pengekrangel eller helt andre forhold, kan det uansett utgjøre en risiko for skolens ansatte, sier Olsen, som poengterer:
– Jeg mener at skolen som arbeidsgiver må ta høyde for og risikovurdere alle eventualiteter knyttet til de ansattes trygghet på arbeidsplassen, sier Odd Erling Olsen til Dagsavisen.
– Det har snart gått ti år siden Clemens Saers ble skadet for livet som lærer i hovedstadsskolen. Står ansatte i Osloskolen bedre rustet til å håndtere vold og trusler på arbeidsplassen i dag enn de gjorde den gang?
– Jeg vil nesten si tvert om. Min opplevelse er at man heller har en ekstra utfordring. Det er et voldsomt fokus på elevenes rettigheter og mulige krenkelser av disse. Dernest er det et faktum at lærerne skal løse flere sosiale utfordringer, mens lærernes rettssikkerhet står på stedet hvil. Den planlagte skoleringen er jo heller ikke kommet i gang, fremholder Olsen.
Når regelverket ikke er endret i den hverdagen lærerne står i, mener han belastningen på lærerne blir større og større:
– På en del Oslo-skoler innebærer det en større risiko å være lærer i dag enn det gjorde for en del år siden – og det uten at læreren har fått noen større beskyttelse eller sterkere rettigheter når noe først skjer.
Trenger mer tid
Dagsavisen har bedt Utdanningsetaten om en kommentar til hendelsen der en lærer ved Hersleb videregående skole ble utsatt for vold på arbeidsplassen. Avisen har også gitt etaten anledning til å kommentere Odd Erling Olsens uttalelser. Etaten opplyser i en e-post at de trenger mer tid til å få oversikt over situasjonen før de kommenterer.
Dagsavisen har også vært i kontakt med 23-åringens forsvarer, advokat Zulifqar Munir i Advokatfirmaet Munir AS. Han opplyser at han ikke har behov for å kommentere saken i forkant av rettssaken som starter mandag.
[ Derfor står barna mindre rustet til å takle skolen og livet ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
BAKGRUNN
- Arbeidstilsynet har vært på nakken til Osloskolen helt siden 2019. Flere tilsyn er gjennomført for å undersøke om gjeldende krav om forebygging og håndtering av vold og trusler om vold på arbeidsplassen oppfylles i Osloskolen.
- Resultatet var nedslående. Tilsynene avdekket blant annet for lite konkrete kartlegginger og risikovurderinger, mangler i rutiner for å sikre opplæring og øvelse når det gjelder vold og trusler, og at flere verneombud ikke har fått lovpålagt opplæring i tide.
- Som Dagsavisen har omtalt i en serie saker siden høsten 2021, har antall rapporterte volds- og trusselhendelser i Osloskolen økt. Ansatte i skolen har vært urolige over at de ikke har fått opplæring i hvordan de skal håndtere voldshendelser med elever, og ifølge tillitsvalgte har lærere vært redde for å gå på jobb.
- Arbeidstilsynet har gang på gang bedt Utdanningsetaten svare på hva de gjør for å oppfylle tilsynets krav. Innen 1. september i år måtte etaten ha en plan som enten skulle sikre alle de 17.000 ansatte i Osloskolen opplæring i å håndtere vold og trusler, eller dokumentere at etaten på en god måte klarer å plukke ut hvilke ansatte som faktisk har behov for slik opplæring, og påse at de får det.
- Løsningen ble lagt fram av direktør Marte Gerhardsen. Konkret skulle alle skoler ha en gruppe utvalgte ansatte som fikk opplæring i håndtering av vold og trusler. Deretter skulle disse kurse andre ansatte på skolen i håndtering av vold og trusler. Planen fikk ikke støtte fra verken tillitsvalgte eller vernetjenesten.
Kilde: Dagsavisen
---
