Jeg har seks barn i alderen 6 til 22 år. Gjennom årenes løp har de stadig fått mer skjermtid – på skolen. Litt sånn snikende, så vi foreldre egentlig ikke har fått med oss omfang og utfordringer.
Det begynte rundt 2008. Høytlesing ble erstattet med Supernytt under skolens matpause, og foreldre tenkte ikke så mye på det, for barna hadde jo fortsatt undervisning i databruk på et eget PC-rom og de var 11 år da dataundervisningen startet. Det var jo fint nok.
I dag ser barna fra første trinn på skjerm når de spiser, når de får belønninger, de har sin egen skole-iPad. Innen de er ni år har de sin egen skole-PC, og den brukes flittig i all mulig undervisning. Ikke nok med det: Jeg syns det er ille nok at barna skal klunke på tastaturet i enhver undervisningstime, men når læreren er opptatt med undervisning, så sitter de og gamer og er på sosiale medier i stedet.
Gikk kaffen i vrangstrupen på deg nå? Ja, sånn er det, bare spør læreren.
Det er nemlig helt umulig for lærerne å vite hva 30 barn på skjerm holder på med, skjermen er jo i veien når læreren står ved kateteret. Så mens læreren tror barna jobber på skriveoppgave, sitter mange og gamer. Dette gjelder barn helt ned på småtrinnene.
[ Fikk femmer på oppgave skrevet av kunstig intelligens ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/XD2FKYP2PVGPRDPSKIECADVMSU.jpg)
Jeg er av de mest restriktive foreldrene, det skal jeg innrømme. Men dette får nok de fleste til å reagere.
Jeg er gradvis blitt mer og mer oppgitt. Men det toppet seg da datteren min på 9 år kom hjem med skjemaet «Individuell avtale om lån av IKT-utstyr (egen PC) for deg som er elev ved skolen».
Da ringte jeg rektor. For dette ville jeg ikke. Hun er ni år og har så vidt lært å skrive for hånd, jo.
Jeg stilte opp på rektors kontor, og jeg hadde gjort leksa mi. Jeg hadde med meg forskning som understøtter at å skrive for hånd og å skrive på tastatur setter i gang ulike sensorer i hjernen. Og at det å skrive med blyant på papir, utløser flere kreative prosesser i topplokket enn å trykke på et tastatur og se på en skjerm. Ikke minst at håndskrift øker læring, samt at vi husker det vi har lært bedre når vi skriver for hånd.
Vi var skjønt enige, rektor og jeg. Det var bare det at hen ikke kunne gjøre noe med det. Vi ble litt sånn David mot Goliat, for digital kompetanse har nemlig av øvrigheta fått ny status i småskolen. Nå er digitale ferdigheter regnet som en grunnleggende ferdighet.
Vet du hva det betyr? Jo, at digitale ferdigheter er ansett for å være like viktig som det å lære å lese, skrive og regne. Og slik er skolen – om de liker det eller ei – blitt tvunget til å bruke like mye tid og anstrengelse på å gi opplæring i digitale ferdigheter, som på å lære seksåringer å lese og skrive.
Og dette har skjedd uten en offentlig debatt.
[ Sandra (17) ble utsatt for hets - nå er hun kåret til «Årets bodøværing» ]
Jeg ringte rektor. For dette ville jeg ikke. Datteren min er ni år og har så vidt lært å skrive for hånd, jo.
Hva er årsaken til denne beslutningen? Hvilken forskning er det utdanningsmyndighetene lener seg på? Undersøkelsene viser jo at barna våre trenger det motsatte. Én undersøkelse viser til og med at norske barn er mest på nett av barn i 19 europeiske land.
Det er jo ikke rart, de er jo på nett i skoletida også!
Hvorfor skal barn i småskolen skrive på PC? De har jo så vidt begynt å forme bokstaver på ark. Løkkeskrift gir vi ikke opplæring i lenger, det er stavskrift som gjelder. I andre europeiske land som Italia og Frankrike lærer barna begge deler – hvorfor gjør vi ikke det i Norge?
Det ironiske er at digitale ferdigheter trenger de egentlig ikke å lære seg på barneskolen, for det lærer de tidsnok uansett. Selv sønnen min på 14 sa det da han hørte at søsteren på 9 skulle få egen skole-PC.
Han fikk skole-PC på ungdomskolen, og hjemme fikk han PC da han var 12 år. Forresten programmerer han i Java og Html nå! Det er et sprang han har tatt på to–tre år.
Så jeg er ikke bekymret for om ungene lærer seg digitale ferdigheter tidsnok. Det jeg er bekymret for er om de noen gang vil lære seg å skrive skikkelig med blyant og penn! Og her skorter det.
Ungdommen i dag mestrer faktisk ikke rettskrivning særlig godt, heller. Selv tegnsetting er blitt et problem for norske skoleelever.
Er det kanskje fordi at mens de digitale ferdighetene blir fôret inn med morsmelken, så presses lese- og skriveferdighetene ut?
Nå har jeg startet en side på Facebook: Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen. La oss gjøre den stor, la oss bli som David og vinne mot Goliat!
[ Nå skal Knut lese avisa i en app: – Dette virker lovende ]