I en ny undersøkelse gjort på oppdrag av Røde Kors og Telenor, sier 6 av 10 ledere for fritidsaktiviteter at de har observert mobbing og utestenging av barn og unge.
9 av 10 sier at de føler ansvar for å gjøre noe med mobbing når de ser det, mens hele 7 av 10 at de mangler eller er usikre på verktøy for å håndtere mobbing og utestenging.
Mangler verktøy
– Jeg får vondt i magen, og det går kaldt nedover ryggen på meg, når jeg hører at hele 6 av 10 ledere av fritidsaktiviteter sier at de har observert mobbing, sier stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam (Ap) til Dagsavisen.
– Undersøkelsens bekymringsfulle tall om mobbing og utestenging ser vi utenfor skolen – på fotballbanen, i håndballhallen, eller andre steder i frivilligheten. Det er altfor høye tall, fortsetter hun.
Gunaratnam sitter i justiskomiteen på Stortinget.
– Det som er helt tydelig her, er at de voksne ikke har verktøyene de trenger for å stoppe mobbinga. Enten det dreier seg om rasehat, homohets, islamhat eller fysisk og psykisk vold, sier hun.
Onsdag forrige uke var hun på en rundtur på Lambertseter i Bydel Nordstrand, hvor hun besøkte ungdom som har fått sommerjobb gjennom bydelen.
Det som er helt tydelig her, er at de voksne har ikke verktøyene de trenger for å stoppe mobbinga. Enten det dreier seg om rasehat, homohets, islamhat eller fysisk og psykisk vold.
— Kamzy Gunaratnam (Ap)
– Bydelene har gitt sommerjobb til ungdom som ikke har fått sommerjobb gjennom andre kanaler. I bydelen er nedre aldersgrense 15 år, og sommerjobbene er med på å bygge cv’er, nettverk, og ikke minst ha noe å gjøre når skolen er stengt, sier hun.
[ Stadig flere mistrives på skolen ]
Nyttig erfaring
Fadida Suli fra Lambertseter, som straks skal starte i tredje klasse på Kongshavn videregående skole, er en av mange som får prøve seg i arbeidslivet noen uker.
– For meg er det tredje sommeren jeg har jobb gjennom bydelen. Først jobbet jeg i barnehage, så på Kiwi, og nå her på Deichman på Lambertseter, sier snart 18 år gamle Suli til Dagsavisen.
Bydelen har fått penger av kommunen, og i Bydel Nordstrand er det 110 ungdommer som har fått sommerjobb. For at flest mulig skal få føle på yrkeslivet, så har ungdommen jobb to uker, i stedet for at noen få skal ha jobb i åtte uker.
Jobbene er fordelt på mange bransjer, både private og kommunale.
– For meg har sommerjobbene gitt meg nyttig erfaring. Siden jeg ikke er 18 ennå, har mulighetene til sommerjobb vært begrenset. Men de siste tre somrene har jeg tjent egne penger, og ikke minst har jeg lært viktigheten av å være mer ansvarlig med penger, sier Suli med et smil.
Deichman har i mange år tatt imot ungdom til sommerjobb. Og det er av flere grunner enn bare å få arbeidskraft.
– Vi som bibliotek er opptatt av å komme tett på ungdommen, og dette er en måte å gjøre det på. Å ansette ungdom til å jobbe hos oss, er noe av det viktigste vi gjør hver sommer, sier daglig leder ved biblioteket Heidi Hansen til Dagsavisen.
Hun er overrasket over tallene i rapporten, og sier at deres mål er at biblioteket skal være en trygg sone for alle.
– Jeg kan ikke si at vi har opplevd mobbing her. Jeg har opplevd det mer som slenging med leppa og da sier vi ifra. Enten det er ungdom eller voksne som slenger med leppa, sier biblioteksjefen.
[ Eget «Biblo» på Oslo sør: – Det kuleste er at det er strengt forbudt for voksne ]
Utenforskap
Fadida Suli forteller hun at hun selv ikke har opplevd mobbing eller følelsen av utenforskap, som undersøkelsen viser.
– Jeg har en lillebror som driver med idrett og han forteller om presset det er om å hele tiden «passe» inn. Det å hele tiden ha de kuleste skoa, eller den kuleste T-skjorta. Ofte handler det ikke om hva man er god til på banen, men hvem man er utenfor. Og det blir feil, sier Suli, og forteller at hun har snakket mye med broren om dette, og fortalt at han ikke skal bry seg for mye om det.
– Er man ikke blant de kule, så er man utenfor, sier hun.
Selv om hun ikke har opplevd dette selv på kroppen, er hun oppmerksom på det, og har sett det hos andre ungdommer.
– Jeg bruker mest tid på skole, men er en del på klubben sammen med venner. Ser jeg noe tegn til mobbing eller utenforskap, så er jeg er ikke redd for å si ifra til de voksne, sier hun.
– Du er en man absolutt ikke kødder med, skyter Kamzy Gunaratnam inn med et smil.
Uakseptabelt
For stortingsrepresentanten er det helt uakseptabelt at tallene er så høye som de er. Hun sier at Ap i regjering fra første stund har satt mobbing på agendaen.
– Men vi kan gjøre enda mer, sier hun.
– For det første må vi styrke mobbe-beredskapen i skolen, og det er regjeringen godt i gang med, legger hun til.
Dette vil bli sentralt i den nye opplæringsloven som kommer neste år, sier Gunaratnam. Hun mener at politikerne, i samarbeid med frivilligheten, kan sette inn tiltak mot mobbing i fritidsaktiviteter.
– Det må starte på skolen, og så i frivilligheten. Her mener jeg vi politikere må stille opp for, og spille ball med, frivilligheten. Lederne for fritidsaktiviteter skal få tilgang til de verktøyene de trenger for å håndtere mobbing og utestenging, sier Ap-representanten.
[ Sykehjem fortviler over høye strømpriser: Vil ramme beboerne ]
Nulltoleranse
Oslo Idrettskrets (OIK) har tusenvis av barn og unge under sine vinger. Generalsekretær i OIK, Magne Brekke sier til Dagsavisen at de har nulltoleranse for all mobbing, enten det er fysisk og psykisk vold, rasisme eller homohets.
– Interessant nok at mobbing er et større problem på skolen enn i fritidsaktiviteten. Dog er det lite trolig at den som mobbes på skolen stiller på fotballtreninga. Jeg er enig med Kamzy i at vi har et felles ansvar å skape gode nabolag, og trygg oppvekst for alle. Det er vi da også enige med byrådet om, sier Brekke til Dagsavisen.
– Et viktig moment er at frivilligheten består gjerne av foreldre, som ikke har den kompetansen de har i barnehage og skole. De er med på aktiviteten, gjør en uvurderlig jobb så godt de kan, og er så ferdig. Skal man virkelig løse dette i idretten må man ha en profesjonell organisasjon, med minst en daglig leder. Det er det ikke mange idrettslag som har råd til, sier Brekke.
– For en gjennomsnittlig mor eller far som stiller som frivillig i idretten, er det vanskelig å se mobbing som ikke er synlig på idrettsbanen, og forstå hva som er vanskelig ungdom imellom. Ungdommen selv er de nærmeste til å vite hva som egentlig foregår. Vi har i sommer 900 ungdommer i sommerjobb i våre idrettslag. Vi vet at engasjert ungdom gjør en forskjell, og er til stor hjelp for idrettslag til å gjøre de gode grepene. Derfor forventer vi at kommunen i 2023 bidrar med 10 millioner kroner som vi kan gi videre til idrettslag slik at de kan engasjere ungdom gjennom hele året, sier Brekke.
Mange foreldre har krav og forventninger til idretten som er like store som til barnehage og skole. Det kan ikke de frivillige bære på sine skuldre.
— Magne Brekke, OIK
Idretten er klar til å spille på lag med myndighetene for å få bukt med det som er et problem innen frivilligheten.
– Men dette er et vanskelig tema. Uansett hva man sier, og hvilke retningslinjer man har, blir det aldri godt nok. Alle kjente samfunnsutfordringene finner man i idretten og organisasjonslivet. Mange foreldre har krav og forventninger til idretten som er like store som til barnehage og skole. Det kan ikke de frivillige bære på sine skuldre. Det krever en profesjonalitet som kun de mest ressurssterke idrettslagene i byen evner å ha, sier Brekke, som har gått igjennom undersøkelsen.
