Nyheter

Sykehjem fortviler over høye strømpriser: Vil ramme beboerne

De har kuttet strømforbruket der de kan, men likevel skyter strømkostnadene i været. Nå fryktet Sagenehjemmet og bransjeorganisasjonen Virke ideell og frivillighet, at de må kutte i velferdstilbudene til beboerne for å få budsjettet til å gå opp.

Daglig leder ved Sagenehjemmet, Anita Glittum  er bekymret over de enorme strømkostnadene sykehjemmet har fått.

Mens privathusholdninger og frivillige organisasjoner nyter godt av statens strømstøtte, er det ingenting å hente for ideelle sykehjem. De må betale dét det koster.

– Det er helt merkelig. Vi har 70 beboere her, det vil si 70 hjem, som ikke får støtte, sier daglig leder ved Sagenehjemmet, Anita Glittum, til Dagsavisen.

Sammen med vaktmester Svein Erik Stenseth, og hans rikholdige nøkkelknippe, blir vi loset ned i lange kjellerganger. Men øvet hånd finner han umiddelbart riktig nøkkel, og låser opp døren til første av flere tekniske rom.

Daglig leder Anita Glittum og vaktmester Svein Erik Stenseth i vaskerommet på Sagenehjemmet.

– Her har vi fire varmtvannsberedere med 1.000 liter i hver. Det hender det går en sikring, og da kan man tenke seg hvor mye strøm det går med på å varme opp 1.000 liter vann, sier han, og leder vei videre til vaskerommet, hor vaskemaskiner og tørketromler nærmest går døgnet rundt.

– Her vasker vi alt tøy til beboerne, vi vasker sengetøy og håndklær, og vi vasker arbeidstøyet til de ansatte, sier Anita Glittum.

Videre går vi inn til et største tekniske rommet, hvor mye av ventilasjonsanlegget står.

– Dette er for kun to etasjer, forklarer vaktmesteren.

– Som du ser. Det er mye som krever strøm, sukker Anita Glittum.

De har gjort alt de kan for å spare strøm. De har byttet ut alle lyspærer til sparepærer, de slukker lyset når de går ut av et rom, og de har også senket temperaturen i rom hvor beboerne ikke oppholder seg.

Det ser ikke ut til at vi får lavere strømpriser, og skal vi kutte mer for å betale strømregningen, så må vi kutte i velferdstilbudene til beboerne.

—  Anita Glittum, Sagenehjemmet

– Vi har ikke mer å gå på, sier hun oppgitt.

– Det ser ikke ut til at vi får lavere strømpriser, og skal vi kutte mer for å betale strømregningen, så må vi kutte i velferdstilbudene til beboerne, sier hun.

– Vi pleier ofte å ta med beboerne på tur. Da må vi gjerne ha med oss ekstra personell, noe som koster penger. Slike velferdstilbud, og andre velferdstilbud vi har her på Sagenehjemmet må vi komme til å kutte i. Det er beboerne, de eldre, som har vært med på å bygge landet, det går utover. Er det virkelig noe vi ønsker, spør hun retorisk.

Doblet

Bare i første kvartal er strømkostnadene nær doblet. I 2020 hadde de i første kvartal strømutgifter på rett i overkant av 300.000 kroner. Samme tid i 2021 var utgiftene på 550.000 kroner, og i 2022: 900.000 kroner.

Vaktmester ved Sagenehjemmet, Svein Erik Stenset i fyrrommet.

– Det gjør vondt hver gang jeg betaler strømregningen i nettbanken, sier hun.

Stiftelsen Diakonhjemmet driver tre ideelle sykehjem i Oslo. Sagenehjemmet, Ammerudlunden og Nordberghjemmet.

– Vi, og andre ideelle sykehjem i Oslo har de samme utfordringene, legger hun til.

Denne sektoren er bundet opp på inntektssiden av offentlige kontrakter eller tilskuddsordninger, og økte kostnader kan derfor ikke legges over på en kunde.

– Vi kan ikke ta mer fra beboerne for å dekke opp økte kostnader, sier hun.

Brev til regjeringen

Virke ideell og frivillighet, som organiserer ideelle virksomheter innenfor hele bredden av helse- og velferdstjenestesektoren, er bekymret for hvordan dette treffer ideelle aktører. Derfor har de skrevet brev til regjeringen, og spurt om muligheten for støtte. I brevet henviser de til Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og at frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift.

Torsdag fikk de svar i et brev undertegnet helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), arbeids og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Her skriver de blant annet følgende:

«På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å innføre en strømstøtteordning rettet mot ideelle virksomheter i velferdssektorene. Vi følger situasjonen tett og vurderer løpende hvorvidt det er behov for ytterligere tiltak. En eventuell strømstøtte til ideelle aktører i velferdssektorene, eller til næringslivet for øvrig, må utformes slik at den ikke kommer i strid med statsstøtteregelverket.»

– Jeg fikk helt vondt da jeg leste brevet. Politikerne kan ikke ha skjønt noen ting. Regjeringen skriver at de vil følge situasjonen tett, og vurdere fortløpende. Det trenger de ikke gjøre. For vi følger situasjonen tett. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er velkommen hit for selv å se hvordan vi må spare for å få kilowattene til å gå rundt, sier hun.

I januar hadde de 15 prosent lavere forbruk enn året før, men betalte 50 prosent mer. I mars i år, brukte de fem prosent mindre strøm enn mars året før, men betalte 160 prosent mer.

I 2020 hadde de totale strømutgifter på 1.911.778 kroner, mot 773.965 i 2020.

Med 900.000 hittil i år, ligger de an til en strømregning på over tre millioner kroner for inneværende år.

– Sånn kan det ikke fortsette. I verste fall blir det kroken på døra her, sier hun.

Dagsavisen har kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet for kommentar til denne saken, og statssekretær Karl-Kristian Bekeng viser til svaret Virke har fått på brevet. I tillegg påpeker han at det er den enkelte kommunen som er ansvarlig for helse- og omsorgstjenestene i sin kommune, og som avgjør hvordan de skal organiseres.

– Kommunale helse- og omsorgstjenester er i all hovedsak rammefinansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Regjeringens fremste prioritet har vært å styrke kommuneøkonomien. Kommunenes frie inntekter ble økt med 4,7 milliarder kroner i saldert budsjett 2022. Etter det har både skatteinntektene og kostnadene økt. Kommunene kan med det forvente et økt handlingsrom på 4,1 mill. kroner utover styrkingen i saldert budsjett.

Saken fortsetter under videoen

Gir ikke opp

Erik Eide, bransjedirektør for ideell og frivillighet i Virke, er skuffet over at regjeringen setter foten ned for strømstøtte til ideelle organisasjoner, slik frivilligheten og private husholdninger har fått.

Virke har hatt ulike medlemsundersøkelser for å kartlegge behovene, og de har studert de ulike støtteordningene som har kommet.

– Vi hadde foreslått en lignende ordning som private og frivilligheten har, men at den skulle være søknadsbasert for å treffe riktig. Men der fikk vi et klart nei, sier Eide til Dagsavisen.

– Dette vil ramme mange rundt om i landet vårt, sier Erik Eide.

Dilemmaet til Sagenehjemmet er at de har kontrakter til en gitt pris, og har ingen å dytte regningene over på.

Det er kamp om ressursene overalt, men dette handler om å sikre god omsorg og en verdig alderdom. Vi har foreslått to løsninger til SV og er spent på deres tilbakemelding.

—  Erik Eide, Virke

– Ideelle organisasjoner som Sagenehjemmet bruker pengene til beste for beboerne, og med så høye strømutgifter blir det et kjempeproblem, sier han.

Virke har ikke gitt opp kampen og ser nå etter andre løsninger.

– Det er kamp om ressursene overalt, men dette handler om å sikre god omsorg og en verdig alderdom. Vi har foreslått to løsninger til SV og er spent på deres tilbakemelding, sier Eide.

– Vi oppfordrer politikerne til å ta tak i dette raskt. Vi kan ikke stå å se på at eldre får redusert livskvalitet fordi sykehjemmene må betale strømregningen. Situasjonen er alvorlig og vi har store forventninger til SV og de andre partiene på Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, avslutter Eide.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen