Nyheter

Flest kvinner og barn på flukt: – Den eneste måten å komme seg ut av landet på er langs landeveien

Mens Russland rykker fremover på ukrainsk mark, drives befolkningen på flukt. I Norge forbereder man seg på å ta imot ukrainske flykninger. Men UDI tror ikke det vil komme så veldig mange.

Da Russland president Vladimir Putin natt til torsdag beordret et militært angrep på Ukraina, skapte det panikk, sjokk, redsel og sinne. Og mange tusen ukrainere er nå drevet på flukt.

Venter ikke mange

Og i Norge står man klare til å ta imot ukrainske flyktninger.

– UDI har tett dialog med Justis- og beredskapsdepartementet, i tillegg til andre departement og etater. Det er viktig at vi alle har samme informasjon og kunnskap om situasjonen. Per i dag er det mye som er uavklart, men vi følger situasjonen nøye. Vi har også tett kontakt med andre utlendingsmyndigheter i andre europeiske land, som også følger situasjonen tett, skriver pressevakt Hanne Rygh Holter i UDI (Utlendingsdirektoratet) i en e-post til Dagsavisen.

Nasjonalt ankomstsenter i Råde vil bli ukrainske flyktningers første møte med Norge.

– Per nå ikke ser noen store ankomster fra Ukraina, legger hun til.

UDI har en beredskapsplan for masseankomster, som er ment å kunne håndtere situasjoner hvor det raskt ankommer mange asylsøkere som søker beskyttelse i Norge.

Per nå ikke ser noen store ankomster fra Ukraina.

—  Hanne Rygh Holter, UDI

– Kapasiteten på senteret er i en normalsituasjon på mellom 300–630 plasser, med mulighet for fortetting på inntil cirka 1.100 for kortere tidsrom. Dette vil imidlertid skje i løpende dialog med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, med tanke på smittevern, skriver hun videre.

UDI har etablert rammeavtaler som gjør det mulig å anskaffe nye mottak med raskere responstid. Dette både for å utvide kapasiteten i mottakene vi allerede har og for å opprette nye mottak. En betydelig økning av antallet asylsøkere til Norge vil kreve et tett og godt samarbeid med leverandørmarkedet.

– I tillegg har vi et strategisk samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og et mer operativt samarbeid med Sivilforsvaret. Sistnevnte omfatter lagring av telt og senger for bruk til innkvartering i krisesituasjoner og bistand til å sette disse opp. Vi har også rammeavtaler for leie av ytterligere telt og utstyr for dette formålet, skriver hun avslutningsvis.

Er klare

I Norge står hjelpeorganisasjonene klare til å ta imot det som må komme av flyktninger til Norge. Men Røde Kors Norge tror heller ikke at strømmen blir veldig stor.

– Jeg tror nok ikke at Norge er det landet som vil få flest flyktninger. Det er nok nabolandene som Polen, Ungarn, Slovakia og Romania som vil komme til å ta imot flest, sier seniorrådgiver i Røde Kors Norge, Torben Bjørke-Henriksen til Dagsavisen.

Han vet foreløpig lite når vi kan vente flyktninger til Norge.

Torben Bjørke-Henriksen i Røde Kors.

– Vi har 600 ansatte i det internasjonale Røde Kors (ICRC) Ukraina og over 2000 frivillige i Ukraina Røde Kors. De kan melde om at det hoper seg opp med lange køer ved grenseovergangene, men at grensene enn så lenge er åpne, sier han.

Den eneste måten å komme seg ut av landet på er langs landeveien. Bare til Polen hjelper Røde Kors ved åtte grenseoverganger, og tilsvarende til de andre nabolandene.

—  Torben Bjørke-Henriksen, Røde Kors Norge

– Den eneste måten å komme seg ut av landet på er langs landeveien. Bare til Polen hjelper Røde Kors ved åtte grenseoverganger, og tilsvarende til de andre nabolandene. Vi har folk ved alle disse, som bistår med akutthjelp som vann, mat og klær, sier han.

Lang erfaring

Røde Kors har lang erfaring med å bistå ved ankomst av flyktninger til Norge, noe de siste gjorde i 2015, da det ble registrert 3.336 flyktninger som kom fra Syria.

– Det kan bli aktuelt å igjen å bistå ved det nasjonale atkomstsenteret ved Råde, men dette er noe vi foreløpig ikke har tatt stilling til. Vi har lang erfaring med å bistå flyktninger, med ting som medisinsk hjelp, innkvartering og psykososial støtte, som enkelt betyr noen å kunne snakke med, sier Bjørke-Henriksen.

Også Redd Barna er klare til å bistå for først og fremst å ivareta barna som måtte komme.

Monica Sydgård i Redd Barna.

– Vi har siden 2014 jobbet i Ukraina for å beskytte barn og unge, og gi dem skolegang. Vi har lang kunnskap, og ønsker selvfølgelig å bidra her i Norge om myndighetene ber oss om hjelp, og gitt at de gir oss ressurser, sier Monica Sydgård, som er leder for Redd Barnas Norgesprogram til Dagsavisen.

– På lang sikt jobber vi også med integrering i deres nye nabolag, sier hun.

850.000 fordrevne

Unicef Norge jobber ikke på samme måte som de andre organisasjonene, og har ikke et frivillighetsapparat her i Norge.

– Men vi er sterkt knyttet opp mot krisen, og jobber på bakkenivå i Ukraina, sier direktør for barns rettigheter, Kristin Oudmayer, til Dagsavisen.

Frykten og nøden er størst i øst, men sprer seg raskt til andre deler av landet, så vi planlegger for rask oppskalering.

—  Kristin Oudmayer, Unicef Norge

Hun sier til Dagsavisen at det i dag er 850.000 mennesker som er drevet på flukt i Ukraina. Av disse er 60 prosent barn og kvinner.

– I Ukraina har vi 130 ansatte, både lokale og internasjonale. De bidrar med nødhjelp på mer enn fem forskjellige steder i landet. Frykten og nøden er størst i øst, men sprer seg raskt til andre deler av landet, så vi planlegger for rask oppskalering. Vi bidrar blant annet med medisiner, psykososiale støtte, helsehjelp og tilgang til vann. mangel på vann er blitt et problem, da flere vannforsyninger er ødelagt, sier hun.

Kristin Oudmayer i Unicef Norge.

Unicef fokuserer sitt arbeid i Ukraina på å hjelpe barn, unge og familier.

– Det er disse som i alle krigssituasjoner er de mest sårbare gruppene. Vi bidrar også til å gjenforene familier som er kommet bort fra hverandre, sier hun.

– Det internasjonale hjelpebehovet er stort. , og det er estimert fra Unicef at det trengs 66.5 millioner dollar for å møte det behovet som er nå. Jeg håper at nordmenn vil engasjere seg, sier hun.

Her hjemme jobber Unicef i jobber opp mot myndighetene, i form av råd og veiledning for beskyttelse og ivaretagelse av barns rettigheter.

– Det er mange barn og unge som har spørsmål om krigen i Ukraina, og vi er mye ute i media og informere, og har produsert råd om hvordan man skal snakke om dette, og vi får også mange spørsmål som vi svarer på så godt vi kan, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen