Ukrainere fortviler: Zhanna får ikke kontakt med venninnen i hjemlandet

Mellom 40 og 50 demonstranter møtte opp utenfor den russiske ambassaden i Oslo for å demonstrere mot invasjonen av Ukraina. Flere av demonstrantene skal ha vært ukrainske familier.

– Vi våknet opp til meldingene til bombing av flere steder i Ukraina. Jeg skulle gjerne ha vært sint, men jeg er aller mest trist, sier Zhanna Voskobsynik til Dagsavisen.

– Det er ikke så mye man får gjort herfra, men jeg syns det er viktig å vise sin posisjon, hvor man står, sier Zhanna Voskobsynik.

Zhanna Voskobsynik kommer fra Sumy, en by i nordøstre Ukraina, men har bodd i Norge siden 2005. Nå har hun slått seg til ro her med mann og barn, men hadde håpet å kunne reise til Ukraina på ferie. Det er med tungt hjerte hun følger nyhetene fra hjemlandet nå.

– Jeg hadde aldri trodd at dette var mulig. Det har vært hybridkrig i åtte år, det var kanskje naivt å tro at det bare skulle roe seg ned. Isteden har det nå endt i noe større og mye verre, Zhanna Voskobsynik.

Det har vært hybridkrig i åtte år, det var kanskje naivt å tro at det bare skulle roe seg ned.

—  Zhanna Voskobsynik, demonstrant foran Russlands ambassade

Var klar for å flykte

For bare to dager siden snakket hun på telefonen med en venninne fra hjembyen sin.

– Hun trodde heller ikke dette kom til å skje. Men, hun hadde bilen pakket og klar for å flykte sammen med barna sine. Nå viser det seg at det rakk de aldri, og nå er det umulig å få kontakt med dem.

I en tidligere versjon av denne saken skrev Dagsavisen i tittel at Voskobsynik ikke fikk tak i søsteren sin. Dette er nå rettet.

– Hvordan var stemningen da dere snakket sammen?

– Det var stille i byen, mye panikk fordi folk var i ferd med å tømme matbutikkene og forberede seg på at det kan bli krise. De hamstrer mat og drivstoff, og folk har bilene sine klare til å flykte. Alle er i beredskap og jeg vet flere som søker til høyblokker ute på landsbygda der de ofte har egne tilfluktsrom.

– Du hadde planlagt en liten ferietur med familien nå når verden åpnet igjen etter pandemien?

– Ja, nå har vi hatt to år med korona, og vi skulle gledet oss til å dra til familien i Ukraina på besøk. Min far har ikke fått hilst på min sønn som er to år, og nå vet vi ikke når det kan bli mulig. Det er så trist.

Klarer ikke å si navnet

Ukrainske Ira Bihun føler seg maktesløs over å ikke kunne gjøre noe for å hjelpe familien hjemme i Ukraina.

Torsdag formiddag tok hun toget fra Drammen til Oslo, for å delta på en demonstrasjon utenfor den russiske ambassaden.

– Det er vanskelig å samle tankene og snakke om det, sier hun.

– Jeg er bekymret for min familie som er hjemme i Lviv. Det verste er at jeg ikke kan gjøre noe, sier hun til Dagsavisen.

I flere dager har ukrainere og verden for øvrig holdt pusten i påvente av hva Vladimir Putin ville finne på.

– Vi er et fredens land, som ønsker å leve i fred med alle våre naboer. Han …, jeg greier ikke engang å utkalle navnet hans, er bare ute etter å vise makt, sier Ira Bihun gråtkvalt.

Hun kom til Norge i 2013, og har de siste to årene vært leder av den ukrainske foreningen i Norge.

– Jeg ga meg som leder for bare to uker siden, sier hun.

Mobilisert

Ira har foreldre og en søster i Lviv, og hun er dypt bekymret over sikkerheten deres.

– Jeg fikk en melding fra min søster klokken seks i dag tidlig, som fortalte at en bombe hadde gått ned 30 km utenfor byen, sier hun.

– De er redde og bekymret. Fortsatt har de internett-dekning, selv om den er blitt dårligere, sier hun.

Hun forteller om at det er erklært krigstilstand i hjembyen, en situasjon som oppstår når et land avgir eller mottar en krigserklæring. De sivile myndighetene kan da bli underlagt de militære, og spesielle krigslover kan bli gjort gjeldende.

– Mennene blir mobilisert til hæren, mens kvinnene blir bedt om å holde seg hjemme, sier hun.

Hun mener dette er en krig som bare handler om makt og sikkerhet.

– Dette er min personlige mening. Dette er ikke bare en krig. Dette handler om despoti og demokrati. Det finnes ingen unnskyldning for å angripe et fredelig land. Det eneste han ønsker er herredømme, sier hun.|

– Nå er det viktig at vi står sammen, og at det internasjonale samfunnet står opp for Ukraina, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Følg invasjonen direkte i Dagsavisens nyhetsstudio

Se video øverst