Politikk

Stort kutt på Tøyen: — Det hører ingen steder hjemme

SV-toppene reagerer sterkt på Solberg-regjeringens uventede skrinlegging av Veksthuset på Tøyen. De forventer en redningsaksjon fra Støre-regjeringen.

Marianne Borgen & Kari Elisabeth Kaski

Helt siden 70-tallet har Naturhistorisk museum planlagt et stort veksthus på Sirkustomta på Tøyen i Oslo. Tegningene har mer eller mindre vært klare siden 1998, og i fjor ble den endelige kostnadsrammen for prosjektet vedtatt. Men, med liten skrift i statsbudsjettet for 2022 skrev Solberg-regjeringa at prosjektet ikke burde finansieres staten lenger.

Tidligere finansminister og nåværende styreleder i Naturhistorisk Museum, Kristin Halvorsen, og direktør Brit Lisa Skjelkvåle, omtalte kuttet som uventet og sjokkerende til Dagsavisen denne uka. Nå kommer også SV-toppene Marianne Borgen, og Kari Elisabeth Kaski på banen, og krever at Støre-regjeringen redder veksthuset.

Naturhistorisk Museum anslår basert på tall fra Statsbygg at prosjektet har kostet over 100 millioner kroner i prosjektmidler og årsverk.

– Hvis regjeringen ville droppe prosjektet, så skulle det skjedd da de overtok det i 2013. Det å la det gå over så mange år, det hører ingen steder hjemme. Den beslutninga burde vært tatt for lenge sida. Vi mener veksthuset bør videreføres og realiseres, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).

Ingen garanti

Kaski synes det er vanskelig å svare på om det er normalt at prosjekter som planlegges over så mange år, kuttes før de får startbevilgning til å sette i gang.

Nylig avgåtte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) avviste at Solberg-regjeringen har satt spikeren i kista for veksthuset, men mener prosjektet ikke er viktig nok til å finansieres av staten.

– Det vi har bidratt med fra det offentlige er prosjektering, og vi har fått en oversikt over prosjektet. Det å få prosjektmidler betyr ikke at du har krav på en startbevilgning. Nå har de fått en oversikt over prosjektet, og de kan finne andre måter å finansiere det på, sa han til Dagsavisen før helgen.

– Staten kan ikke finansiere alle de ønskede prosjektene i utdanningssektoren, er det rett og slett prosjekter som må prosjekter som må legges på hylla?

– Det er helt riktig at vi er nødt til å prioritere, og vi mener at dette er et av prosjektene som bør prioriteres. Det har vært planlagt så lenge, og flere titalls millioner er blitt brukt i den planleggingen. Veksthuset er en viktig del av hele områdeløftet på Tøyen, og for klimaformidling nasjonalt. Derfor mener vi i SV at det er et viktig prosjekt for både Oslo og landet, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).

Åpner for spleiselag

Veksthuset må ikke nødvendigvis finansieres av staten alene, mener Kaski.

– I første omgang trenger de bare rundt fem millioner til en startbevilgning, men prosjektet har en kostnadsramme på 807 millioner. Kan Støre-regjeringen enkelt redusere kuttet i statsbudsjettet for 2022, når de vet at de vil måtte finne betydelig mer penger i budsjettene for årene som kommer?

– Det er et dyrt prosjekt. Når man legger inn de fem millionene, så er det med en forpliktelse om at Veksthuset skal komme i mål. Staten må være med å finansiere det, men det betyr ikke nødvendigvis at staten skal ta hele regninga. Vi må gå i dialog for å se om det finnes andre grep for å redusere kostnadene, eller gå sammen for å finne finansiering andre steder.

– Hvem skal i så fall være med på det spleiselaget?

– Det får man se. Det vil jeg ikke være konkret med nå.

Veksthus

Nasjonal klimaformidling

Oslo-ordfører Marianne Borgen har fulgt prosjektet siden 2013 da Veksthuset ble diskutert i sammenheng med Tøyenløftet.

Universitetet i Oslo har Veksthuset på andre plass på sin ønskeliste for statsbudsjettet for 2022, og mener det er viktig for studenter og forskning. Oslo-ordføreren mener bygget er viktig for formidling av naturmangfold og naturvern til barnehagebarn, skoleelever og som samlingspunkt og attraksjon. Hun mener Veksthuset vil ha stor nasjonal betydning.

– Jeg ble både sjokkert og overrasket over at Solberg-regjeringen kutta det helt ut, etter så mange år med planlegging. Ikke minst fordi naturmangfoldet er i krise i verden. Dette var nettopp et senter som skulle vise fram betydningen av å ta vare på natur- og klimamangfoldet.

– Det er oppsiktsvekkende og ganske sjokkerende at de fant så mye penger til vei i budsjettet, men valgte å kutte nettopp dette som er så viktig for byen og Norge. Jeg er veldig glad for at SV på Stortinget har dette som en av sine prioriteringer for statsbudsjettet for 2022, sier Borgen.

Oslo-ordføreren forventer at Støre-regjeringen sørger for at prosjektet for startbevilgning i statsbudsjettet for neste år. Ap-Sp-regjeringen må levere sitt forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022 innen 10. november. Støtten fra SV er viktig, og Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har allerede sagt tydelig at de har SV som sin foretrukne budsjettpartner. Arbeiderpartiet vil kommentere om de kommer til å redde Veksthuset før de har lagt fram sitt forslag til statsbudsjettet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Veksthuset på Tøyen:

  • I dag har Naturhistorisk Museum to svært gamle veksthus, Palmehuset (1868) og Victoriahuset (1876). Helt siden 70-tallet har det vært planlagt å bygge et nytt og moderne veksthus, men arkitektkonkurransen kom først på plass i 1998.
  • Arkitektkontoret Stein Halvorsen Arkitekter AS vant konkurransen, og har utviklet flere varianter av prosjektet siden. Veksthusprosjektet på Tøyen måtte gjennom flere endringer før den endelige kostnadsrammen på 807 millioner ble vedtatt i 2020.
  • Veksthuset skal etter planen bestå av tre bobleformede bygg som tilsammen dekker 5000 m2. Publikum skal kunne vandre mellom ulike klimaer. Bygget med middelhavsklima skal også inneholde en kafé, inspirert av veksthuset Eden Project i Cornwall. De andre klimaene er tropisk regnskog, ørken, tropisk tåkeskog og Arktis.

---