Oslos boligmarked har lenge vært et lukrativt marked for storinvestorer. Risikoen har vært lav og avkastning og verdiøkning har vært svært høy. På den andre siden har det blitt stadig mer krevende for vanlige folk å etablere seg i boligmarkedet.
[ Anleggsarbeid og treige trikker: Nå åpner siste del i Oslos trikkeprogram ]
Forskjellsmaskin
– Boligmarkedet er trolig Oslos største forskjellsmaskin. Skillet mellom dem som er på innsiden og dem som er på utsiden blir stadig større. Tydelige politiske grep er tvingende nødvendig om vi skal fortsette å ha folk fra alle yrkesgrupper boende innenfor bygrensene, sier SVs gruppeleder i Oslo bystyre, Ola Wolff Elvevold til Dagsavisen.
Oslo kommune har ifølge eiendomsskatteloven ikke anledning til å skille mellom primær- og sekundærbolig. Byrådet i Oslo skriver i byrådserklæringen fra 2019 at det vil «jobbe opp mot staten for å få mulighet til å innføre en egen eiendomsskatt på sekundærboliger». Det var ikke den forrige regjeringen med på.
Tydelige politiske grep er tvingende nødvendig om vi skal fortsette å ha folk fra alle yrkesgrupper boende innenfor bygrensene,
Ola Wolff Elvevold ber regjeringen lytte til det rødgrønne byrådet.
– Økt skatt på sekundærbolig er et enkelt og treffsikkert grep mot boligspekulasjon. Regjeringen bør ikke bare la Oslo få øke promillesatsen på sekundærboliger, men også få operere med et lavere bunnfradrag for boliger eieren ikke selv bor i. I dag kan boligspekulanter med enorm boligmasse slippe helt unna eiendomsskatt så lenge hver enkelt enhet er liten nok til å komme under bunnfradraget, sier han videre.
– Nå er det grunn til å håpe på endring. I budsjettforliket mellom SV og partiene i den nye regjeringen ble det bestemt at regjeringen skal «utrede endringer i regelverket for eiendomsskatt slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere», sier SV-politikeren.
[ Doktor smak ]
Fattigdomsskatt
Are Oust er førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen og førsteamanuensis II ved Norges handelshøyskole.
Etter at han fullførte PhD i samfunnsøkonomi, så har Oust sin forskning konsentrert seg om boligmarkedet i Norge. Han har forsket på boligpriser, hvilke faktorer som er viktig/ikke viktige for hva boligkjøpere er villig til å betale for en bolig, verdsettelse av boliger, spørsmål knyttet til boligboble samt spørsmål knyttet til skattlegging og reguleringer av boligmarkedet.
Han er ikke enig i at økt skatt på sekundærbolig er veien å gå.
– Det blir som å innføre en skatt på fattigdom, sier han til Dagsavisen.
– Sekundærbolig er ikke hytter. Det er folk som bor i dem. En økt skatt på sekundærboliger vil systematisk gjøre de som leier fattigere. Økt skatt sendes i stor grad tilbake til de som leier i form av økt husleie, sier forskeren.
– Dessverre vil SVs forslag være med å segmentere fattigdom, øke bokostnadene for de fattigste og gjøre det enda vanskeligere for dem å spare og bedre sin egen økonomiske situasjon over tid, sier forskeren.
Han mener det er vanskelig å se en positiv effekt at et slikt forslag.
Dessverre vil SVs forslag være med å segmentere fattigdom, øke bokostnadene for de fattigste og gjøre det enda vanskeligere for dem å spare og bedre sin egen økonomiske situasjon over tid, sier forskeren.
— Are Oust, boligforsker
– Vi vet at det er de som er nederst på inntektsstigen som oftest må leie bolig. Jeg håper at SV ikke forstår hva de foreslår, for jeg håper jo at SV er et parti som ikke ønsker å straffe de fattige og øke de økonomiske forskjellene. Et slik forslag vil marginalt gi flere selveiere, og har liten effekt, sier han.
Men SV har lite til overs for Are Ousts beskrivelse av forslaget.
– Det er helt useriøst å kalle forslaget vårt for en skatt på fattigdom. Dette handler om aktører som betaler ekstremt lite skatt, og det er synd at Oust går deres ærend. SV vil gjøre en rekke andre grep for å styrke rettighetene til leietakere, og for å sikre at flere kan eie. Men det er jo ikke sånn at utleieprisene man tillater seg i dag representerer en kostpris. De bestemmes av etterspørselen, og vi har en politikk for å dempe presset i dette markedet, slik at flere kan eie og færre blir prisgitt boligspekulantene, sier Ola Wolff Elvevold.
[ Skatt på bolig? Dette splitter partiene ]
Økte priser
Dagsavisen har bedt han, og administrerende direktør for Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen ta en titt inni krystallkulen, og »beskrive» boligmarkedet for 2022.
– Jeg tror det vil bli et normalår med en prisvekst på fire til seks prosent, sier Are Oust.
– Vårt håp er at renteøkninger vil dempe prisveksten, og da særlig pressområder som Oslo, sier Bård Folke Fredriksen til Dagsavisen.
– 2022 blir et spennende, og et vanskelig år å spå. Fortsatt vil covid-19 påvirke markedet, og varslede renteøkninger vil også være med å påvirke, sier Are Oust.
Boligmarkedet være preget av regionale forskjeller, og da særling i pressområdene, som de store byene, mener Oust. Og begge er enige i at det bygges for lite, og da særlig i Oslo.
– Det bygges for lite i Oslo, og langtidseffekten er en stadig vekst i prisene. Andre ting som driver prisene opp er urbanisering, vi blir eldre, og lever lenger, husholdningene blir mindre, og det grønne skiftet gjør transport dyrere. På kort sikt er renten en av de tingene med sterkest effekt, men den blir oppveid av sterk lønnsvekst og de nevnte langsiktige makrofaktorene, sier Oust.
Etterslep
Bård Folke Fredriksen håper at renteøkninger kan være med på å dempe prisveksten, som han mener har vært altfor høyt.
– I en del områder, som i Oslo, bygges det altfor lite i forhold til etterspørselen. Det tar altfor lang tid å klargjøre tomter til bygging, samt at produksjonsprisene har steget mye det siste året. Dette er også med på å drive boligprisene opp, sier Folke Fredriksen, som har en bønn til politikerne.
– I en del områder, som i Oslo, bygges det altfor lite i forhold til etterspørselen.
— Bård Folke Fredriksen, NBBL
–Vi ser at det er en stadig mindre andel boliger som førstegangskjøpere ikke har råd til. Det er dyrt å leie, og selv om mange har fast jobb og god inntekt, som kan håndtere et boliglån, så mangler de egenkapitalen eller foreldre som kan hjelpe dem. Med den høye prisøkningen som er, kommer de lenger og lenger unna et boligkjøp. Derfor bør kravet om egenkapital senkes fra 15 til 10 prosent, mener Folke Fredriksen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
