Nyheter

BPA-brukere får ikke timene de har krav på

Over 40 prosent av funksjonshemmede med assistansebehov sier at de ikke får de timene med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) de har behov for. Uten assistent får de ikke deltatt i samfunnet på lik linje med andre.

En fersk undersøkelse viser at 40 prosent av de som trenger BPA ikke får det.

Fredag 15. oktober la Uloba fram sin årlige kartlegging av forholdene for funksjonshemmede. En stor andel av dem som har svart, opplever at kommunen ikke innvilger den assistansen som er nødvendig for å bli likestilt.

BPA ble en rettighet i 2013, og alle som har krav på minst 25 timer med BPA i uka, skal få det.

Kunne styre livet sitt selv

– Målet med BPA er nettopp likestilling for funksjonshemmede, det vil si at vi skal få muligheten til å styre livet vårt selv, slik andre kan, sier Egil Skogseth, kommunikasjonsrådgiver i Uloba, til Dagsavisen.

Han har vært med på å skrive rapporten.

I begynnelsen av september skrev Dagsavisen om 11 år gamle Leonard som fikk innvilget BPA. Det førte til at han og familien Udklit på Brobekk kunne begynne å leve et normalt familieliv.

– Nå er han som alle andre, bortsett fra at han trenger hjelp fra andre til å være hans armer og bein, sa moren Lise Udklit til Dagsavisen i september.

Bakgrunnen for saken var at Oslo kommunes konsesjonsutlysning vil frata funksjonshemmede selv muligheten til å definere hvordan de skal bruke assistansen. Noe som ville gjort hverdagen for Leonard og andre som har BPA enda mer vanskelig.

En konsesjonsutlysning Oslo kommune trakk etter at Dagsavisen tok det opp.

Målet med BPA er nettopp likestilling for funksjonshemmede, det vil si at vi skal få muligheten til å styre livet vårt selv, slik andre kan.

—  Egil Skogseth, Uloba


Får ikke delta

En stor andel av dem som har svart, sier at de ikke får nok timer til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet.

– De får ikke muligheten til å være sosiale og delta på lik linje med andre i samfunnet, sier Skogseth.

– En fjerdedel av dem med BPA som svarte på undersøkelsen, oppgir at de ikke har nok timer til å delta i aktiviteter i nærmiljøet, som å være med på dugnad, delta i velforeningen eller et 17. mai-arrangement på skolen. 30 prosent sier at de ikke har nok BPA-timer til å kunne delta i organisasjonsarbeid, sier han videre.

Egil Skogseth.

Ved utgangen av 2020 var det 3.740 personer som hadde innvilget BPA. For Oslo er tallet 534.

– Men økningen i antallet som har fått innvilget BPA det siste året, er kun 135. For Oslos del er det 25 nye. Dette er overraskende få og viser vel at kommunene har vært enda mer restriktive med å innvilge BPA under koronakrisen enn tidligere, sier Skogseth og viser til de andre hovedfunnene i tilstandskartleggingen:

  • 41 prosent av respondentene har ikke nok BPA-timer. Det er en oppgang på fire prosentpoeng sammenlignet med undersøkelsen Uloba gjennomførte i 2020.
  • Levekårene for funksjonshemmede med assistansebehov er langt dårligere enn for den øvrige befolkningen.
  • Hele 45 prosent har en inntekt som ligger 188.000 kroner eller mer under gjennomsnittlig inntekt, som er 488.600 kroner.
  • Bare 30 prosent av respondentene over 15 år oppgir at de er i ordinært lønnet arbeid på heltid eller deltid eller er selvstendig næringsdrivende, mot 70 prosent av hele befolkningen mellom 15 og 74 år.
  • Hele 91 prosent av dem som er i arbeid, mener at BPA er avgjørende for at de kan være i arbeid.
  • Unge funksjonshemmede under 30 år opplever utenforskap i større grad enn eldre.

– Det er negativt at så få har fått innvilget BPA. Hele poenget med storsatsing på denne ordningen er at den bidrar til likestilling, sier Skogseth.

To anslag

I forkant av at Stortinget rettighetsfestet BPA i 2014, presenterte regjeringen to estimater, et lavt og et høyt, på hvor mange som ville bli innvilget BPA de neste seks årene. Det lave anslo 3.000, mens det høye anslo 5.500.

– Fasiten er at 759 nye har fått innvilget BPA i disse seks årene. Så her har ikke kommunene levert etter estimatet, sier han.

Om to måneder kommer regjeringens BPA-utvalg med sin NOU-rapport. Tidspunktet Uloba har valgt for sin rapport, er dermed ikke tilfeldig.

– Vi håper at kunnskapen vi har lagt fram i vår rapport, vil være med og legge et grunnlag for NOU-rapporten, sier Skogseth.

Han håper også at BPA-ordningen flyttes fra Helse- og omsorgsdepartementet til et annet departementet som har likestilling som sitt felt.

Sist onsdag presenterte Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum «Hurdalsplattformen». Der står det at regjeringen vil «videreutvikle brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som et viktig verktøy for å sikre alle menneske deltaking og likestilling i samfunnet.»

– Vårt fokus er at BPA er et likestillingsverktøy som skal bidra til at funksjonshemmende kan leve et normalt liv og delta i samfunnet på lik linje med alle andre, sier Skogseth.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng

Journalist