Nyheter

Fikk livsgleden tilbake med seks assistenter

Først da funksjonshemmede Leonard (11) fikk innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA), kunne familien Udklit på Brobekk begynne å leve et normalt familieliv. Nå frykter familien at Oslo kommunes konsesjonsutlysning vil frata funksjonshemmede muligheten til å definere hvordan de skal bruke assistansen.

I høst skal Oslo kommune lyse ut nye konsesjoner for BPA i Oslo. Noe som generalsekretær og gründer i funksjonshemmedes likestillingsorganisasjon Uloba, Vibeke Marøy Melstrøm og leder av Helse og sosialutvalget i Oslo bystyre, Aina Stenersen (Frp), reagerer sterkt på.

– Konsesjonsutlysningen fratar funksjonshemmede muligheten til å definere hvordan vi skal bruke assistansen, skriver Vibeke Marøy Melstrøm i en e-post til Dagsavisen.

– Vi savner nå politisk lederskap som sørger for at Velferdsetaten ikke raserer BPA. Den nye rammeavtalen gjør BPA til en helsetjeneste, legger Vibeke Marøy Melstrøm til.

BPA-ordningen har vært debattert i en årrekke, og jevnlig har det kommet oppslag i mediene om hvor ulikt tilbudet er fra sted til sted. Ulobas største frykt er at ordningen, som egentlig er ment som et likestillingsverktøy blir en ren helsetjeneste, med manglende fleksibilitet for brukerne.

Vi savner nå politisk lederskap som sørger for at Velferdsetaten ikke raserer BPA. Den nye rammeavtalen gjør BPA til en helsetjeneste

—  Vibeke Marøy Melstrøm, Uloba

Definisjonsmakt

Konsesjonsutlysningen fra Velferdsetaten i Oslo kommune ble lagt ut i august, og anbudskonkurransen varer fram til 1. oktober. Men Uloba og andre organisasjoner har allerede satt i gang en mobilisering politisk, for å få stoppet prosessen.

– Konsesjonsutlysningen stiller krav til assistenters fagkompetanse, men tar ikke hensyn til hva hver enkelt av oss etterspør hos våre assistenter. Definisjonsmakten over vår hverdag og vår tilværelse flyttes bort fra oss funksjonshemmede selv, sier Melstrøm videre.

– Vi fikk BPA inn som en lovfestet rettighet i regjering, og nå er det vår jobb i kommunene å følge opp ordningen, tilby valgfrihet, og tilrettelegg ordningen etter behovene til familiene. Dette er en ordning hvor man skal kunne leve et friest mulig liv, sier Frp-politiker Aina Stenersen til Dagsavisen.

Frp-politiker Aina Stenersen (til høyre) besøkte Leonard og familien på Brobekk.

Valgte selv

Leonard og Lise har selv vært med å velge hvilke assistenter som skal ansettes gjennom leverandøren sin, Mio BPA.

Det har vært en suksess.

I dag er Leonard en glad gutt. Han henger med kameratene, kjører rundt i sin elektriske rullestol, går på kino, er aktiv sjetteklassing på Linderud skole, og er en racer på dataspill.

– Nå er han som alle andre, bortsett fra at han trenger hjelp fra andre til å være hans armer og bein, sier moren Lise Udklit til Dagsavisen.

Nå er han som alle andre, bortsett fra at han trenger hjelp fra andre til å være hans armer og bein

—  Lise Udklit

Men det har vært en kamp for familien å komme dit de er i dag.

Må ha hjelp til alt

Leonard er 100 prosent pleietrengende, og må ha hjelp til alt. Fra å kle av og på seg, gå på toalettet, skifte TV-kanal., til leke og til å spise.

– Han kan ikke gå eller ikke sitte selv, og har ingen selvstendige fysiske funksjoner. Han hadde også lite talespråk da han var mindre. Da brukte han en øyestyrt data for å kommunisere, sier moren og kikker bort på sønnen som nettopp har kommet hjem fra skolen.

Før Leonard fikk tilkjent assistenter tok moren seg av ham på heltid, og fikk omsorgslønn. Men for å få personlige assistenter måtte moren si fra seg omsorgslønnen.

– Jeg fikk omsorgslønn fordi jeg ofte måtte opp om natten med Leonard. Det må jeg fortsatt, men nå får jeg ikke omsorgslønn for det. Det går utover meg, men bydelen tjener på det, sier Lise, som skal klage på vedtaket om stans av omsorgslønn.

Leonard og assistenten Iver har mye gøy sammen.

– Vi har måttet kjempe for hver eneste time med personlig assistent. Det har vært et slit, og har gått ut over oss som familie, sier Lise Udklit, som har ett barn i tillegg til Leonard.

– Som mamma ble jeg utslitt, og det har gått ut over søsteren han. Alltid så måtte jeg si «jeg kommer snart. Jeg må bare hjelpe Leonard først», sier hun.

Tidligere ble fritiden brukt til å se på TV, og når han var i bursdager måtte moren være der sammen med ham.

– Jeg kunne ikke bare levere og hente ham. Jeg måtte være der sammen med ham. Og det er ikke særlig kult for en sjuåring å være den enste som hadde med seg mammaen sin, når han skal ha det gøy sammen med kameratene, sier hun.

For familien har det vært en lang og kronglete vei dit de er i dag.

– Det har vært en evig kamp mot bydelen, som mener vi får det helsetilbudet vi har krav på. Men det dreier seg også om et liv utenom det rent helsemessige. Det gikk ikke rundt, og ingen av oss hadde det bra, sier hun.

Lise har hovedomsorgen for barna, men har en eksmann som stiller godt opp for Leonard, og de har en ordning seg imellom som fungerer godt.

– For hvert avslag jeg ha fått, har jeg klagd til statsforvalteren, noe som har hjulpet for vår situasjon, sier Lise Utklit, som i dag jobber fulltid som rådgiver i Mio BPA.

– Nå hjelper jeg andre med å finne fram i BPA-jungelen, sier hun.

Forskjell fra bydel til bydel

Familien bor i bydel Bjerke, men hadde de bodd i for eksempel bydel St. Hanshaugen hadde situasjonen vært lettere.

– Vi har kjente med barn med samme utforinger som Leonard, og de har ikke hatt den samme kampen som oss, sier hun.

– Det er merkelig at det skal være så store forskjeller bydelen imellom. Hvis vi flytter til en annen bydel kan vi ikke ta med oss den ordningen vi ha fått innvilget. Da må vi starte prosessen på nytt, sier Lie og rister oppgitt på hodet.

I dag er Leonard en glad gutt, som trives med livet, Han har assistenter fra skolen slutter til halv ni om kvelden. I helgene har han assistenter fra ni til ni. Det er seks personer som går i turnus, sier moren,

– De eneste gangene Leonard nå er lei seg, er om en av assistentene er syk. Det verste han vet er å henge med moren sin hele dagen, sier hun med et lite smil.

Og forteller med det hvor mye det betyr for Leonard og resten av familien.

– Vi kan leve som en vanlig familie. Nå kan vi sitte rundt middagsbordet og spise som en familie. Og Leonard er med og «dekker» bordet ved hjelp av assistenten. Før måtte jeg gi Leonard mat, nå er det assistentene som gjør det, og jeg kan være med søsteren hans på kamper og aktiviteter på fritiden, uten å alltid la Leonard komme først, sier hun.

Leonard går på vanlig skole, og Lise berømmer den hjelpen hun nå får på Linderud skole.

– Det er nå lagt til rette for at han skal ha en så normal skolehverdag som de andre i klassen, selv om han har en til en assistent hele tiden. Fram til fjerdeklasse gikk ham på AKS, men nå har vi omfordelt litt, slik at vi har en assistent som henter ham på skolen hver dag, så han kan gå hjem sammen med de andre i klassen, sier moren.

Leonard har blomstret som person etter at han fikk innvilget en fullverdig BPA-ordning.

Leonard  leker med hunden.

– Han elsker å spille dataspill. Da sitter han på fanget til assistenten og styrer kontrollene med nesen. Han har en spesiell god teknikk, og er imponerende flink, skryter moren.

I dag har Leonard fått mer verbalt språk, som gjør at de som er tett på ham kan kommunisere med ham.

Likestilling

Aina Stenersen besøkte Leonard og moren, for selv å se hvor BPA fungerte for ham i praksis.

– Det er fantastisk å møte Leonard og mammaen hans Lise, og se hvordan familien har blomstret opp etter å ha fått en fleksibel og god BPA-ordning på plass. Lise er nå i full jobb, og Leonard trives på skolen, og på fritiden sammen med barn på hans egen alder. Jeg er veldig imponert, og glad for at ordningen er så god for familien, sier Stenersen.

BPA ble rettighetsfestet i 2015, og kommunen har en plikt til å tilby BPA til de som trenger det, men har du vedtak om 25 timer assistanse eller mer, har du en rettighet. Du kan kreve å få BPA.

Det er utfordringer med ordningen i Oslo de siste årene. Det er store forskjeller fra bydel til bydel. Mange tørr heller ikke flytte ut av bydelen, for da må de søke på nytt, og det tar tid og ressurser,

—  Aina Stenersen, Frp

– Men det er utfordringer med ordningen i Oslo de siste årene. Det er store forskjeller fra bydel til bydel. Mange tør heller ikke flytte ut av bydelen, for da må de søke på nytt, og det tar tid og ressurser, sier Stenersen, som har satt fem krav til kommunen:

  • I Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er det viktig med fritt brukervalg og et mangfold av aktører.
  • Oslo kommunes nye anbud som er forventet høsten 2021 innen BPA må fokusere på kvalitet, og brukerne bør slippe å søke på nytt om BPA bare fordi man flytter til en annen bydel. Vedtaket bør følge innbyggeren i samme kommune/ fylke.
  • Vi vil at foreldre til barn med BPA skal få mulighet til å ta en større jobb og delta i yrkeslivet, samt mulighet til å være forelder og ikke omsorgsarbeider.
  • Vi vil at barn og unge skal få muligheten til å leve aktive og selvstendige liv uten at mamma/pappa alltid må være der.
  • Vi vil at BPA kan inkluderes i skole/AKS i alle bydeler i Oslo.

Vibeke Marøy Melstrøm sikter til at konsesjonen og BPA-beskrivelsen ikke har vært til politisk behandling, og Råd for funksjonshemmede har heller ikke fått forelagt konsesjonsteksten før den ble offentliggjort.

Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba.

– Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ment å gi oss funksjonshemmede likestilling, ved at vi bruker assistansen til å leve det livet vi vil, på lik linje med alle andre. Vi bestemmer selv hvem som skal assistere oss, hva vi skal assisteres med og når og hvor vi skal ha assistanse, sier Vibeke Marøy Melstrøm.

– Vi finner ikke spor av denne intensjonen og disse prinsippene i beskrivelsen fra Velferdsetaten i Oslo kommune. I tillegg setter kommunen lokaldemokratiske prinsipper til side når de nå erstatter et likestillingsverktøy med en helseordning, sier hun videre.

– Skal fortsatt være likestillingsverktøy

Dagsavisen har kontaktet Velferdsetaten for kommentarer til saken, og de understreker at BPA-ordningen fortsatt skal være et likestillingsverktøy som er brukerstyrt.

– Vi er opptatt av å legge til rette for, og stille krav til leverandørene, slik at vi kan sikre likestilling og forsvarlighet for hele målgruppen, skriver direktør Guro Bergo i en e-post til Dagsavisen. Hun forteller at Velferdsetaten er kjent med motstanden som er kommet etter nyheten om konsesjonsutlysningen.

.– Konkurransegrunnlaget legger til grunn at BPA er en tjeneste som skal styres av bruker, både når det gjelder tjenestens innhold, når den skal ytes, hvor og av hvem. Konkurransegrunnlaget stiller kun krav til rapportering og dokumentasjon i den grad dette er nødvendig for å oppfylle kravene i lovverket. Kravet til fagkompetanse gjelder kun ordninger hvor dette er nødvendig for å ivareta brukers behov, og er utformet for å sikre at rammeavtalen favner BPA til hele målgruppen, skriver hun, og understreker:

– Konkurransegrunnlagets formål ikke er å bestemme det konkrete innholdet i individuelle BPA-ordninger, men å sikre tildeling av rammeavtaler som ivaretar brukernes behov og de krav som følger av lovgivning, rundskriv og retningslinjer. I konkurransegrunnlaget er det derfor fokus på leverandørenes systemer og organisering, og hvordan de arbeider for å fremme likestilling, brukerstyring, uavhengighet og forsvarlighet for hele målgruppen, samt gode arbeidsforhold for assistentene. Konkurransegrunnlaget regulerer ikke bydelenes praktisering av regelverket og hvordan den enkelte ordning skal organiseres, men beskriver hva en leverandør må kunne tilby for å kunne gi tjenester til hele spekteret av BPA-ordninger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen