Nyheter

Raser etter konkursvarsler: Mener regjeringen har vendt ryggen til Oslos næringsliv

Mens Norge forblir mer eller mindre nedstengt som følge av høye smittetall, er det enkelte bransjer som tar størstedelen av tapet. Nå vil SV ha raskere og mer målrettede tiltak for utelivsbransjen, og frykter «gangstertilstander» om utenlandske aktører blir dominerende etter krisen.

Kari Elisabeth Kaski. Miljøverner og politiker. Sosialistisk Venstreparti. SV. Veitvet.

– Dette er dramatisk. Jeg har snakket med mange fortvilede aktører i Oslo, og deres melding er krystallklar. De trenger hjelp nå, og de trenger målrettet hjelp, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Hun er bekymret og mener regjeringen har vendt Oslos næringsliv ryggen.

Ferske tall

Siden 6. november har Oslos alkoholkraner vært tørre, og nå rett etter nyttår fulgte resten av landet etter. Inntektene uteblir, men de faste kostnadene er der fortsatt.

I går presenterte Dagsavisen ferske tall fra en undersøkelse NHO har gjort hos sine medlemsbedrifter, hvor hele 8 av 10 innen servering og uteliv i Oslo frykter å gå konkurs.

– Først og fremst må vi ha en forutsigbar kompensasjonsordning. Det koster storsamfunnet mer å miste bedrifter, enn hva kompensasjonsordningen koster, sa regionsdirektør i NHO Viken Oslo, Nina Solli, som også ønsker en mer treffsikker kompensasjonsordning.

For alle bransjer frykter hver femte bedrift i Oslo konkurs.

Hun fikk følge av Fellesforbundet.

Vi skulle ønsket oss større forutsigbarhet, sa forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet til Dagsavisen mandag.

I alt 844 – to av tre – barer og restauranter i Oslo stengte dørene de siste to månedene før nyttår som følge av forbud mot å servere alkohol. Det opplyser Næringsetaten i Oslo kommune til Dagens Næringsliv.

Frykter «gangster-uteliv»

– Om det er riktig å stenge kranene helt, skal jeg ikke ha noen formening om. Jeg forholder meg til de smittefaglige rådene som kommer. Men jeg skjønner godt at mange er frustrert over at det ikke er mulig å kunne ta seg et glass til en middag ute, sier Kaski.

SV-eren er redd for at mange småaktører går til grunne, og at de kun blir store, gjerne internasjonale kjeder som slår seg opp når krisen er over.

– Det var trøbbel i Oslos uteliv for mange år siden, med «gangstere» som styrte utelivet. Jeg er redd det kan skje igjen, sier Kaski.

Les også: Lille Herbern har ventet i over ett år for å få sette opp pergola

Tomme kasser

I slutten av november fulgte Ap-leder Jonas Gahr Støre opp byrådsleder Raymond Johansens (Ap) nødrop om en ekstra krisepakke for å unngå at aktører i utelivsbransjen i Oslo må stenge dørene for godt.

– Det er helt nødvendig å stille opp for de bedriftene som nå er i akutt krise. Det går mange uker før kompensasjonsordningene begynner å virke, det skjer ikke før langt ut på nyåret og dette er bedrifter som nå er tomme for likviditet, sa Støre til VG.no.

Byrådslederen ønsker en egen krisepakke for Oslo, spesielt innrettet mot uteliv og reiseliv og områdene med høyest ledighet.

Men enn så lenge har tiltake uteblitt.

– Etter mange måneder med tiltak er kassa tom hos de fleste i serverings og utelivsbransjen. Konkurser vil føre til at Oslo blir en fattigere by, og det som gjør Oslo til Oslo blir borte, sier Kari Elisabeth Kaski til Dagsavisen.

Hun mener at alle har visst at bølge nummer to ville komme, og at tiltakene burde vært innrett deretter.

– Dette er i tråd med hva vi fryktet. Smittetrykket har vært spesielt høyt i Oslo. Og det er særlig reiseliv, kultur, serverings og utesteder som har tatt støyten. De trenger penger nå, sier Kaski.

Les også: LO-topp: – Dette er virkelig en stor krise

Vil redegjøre

Statsminister Erna Solberg (H) vil redegjøre for koronasituasjonen når Stortinget møtes 18. januar.  En uke etter planen.

– Vi fremmet forslag for Stortinget før jul om at man skulle kompensere også for tapt omsetning, og ikke bare faste utgifter. Det vant vi ikke frem med da.  Beskjeden fra regjeringen var at da kunne man «bare ta opp lån». Problemet er at mange har så dårlig likviditet at de ikke får lån i banken, sier SV-representanten.

– Dette er dramatisk, og vi vil følge opp med nye forslag når Stortinget møtes igjen, sier Kaski.

SV vil ha tiltak som er mer målrettede enn i dag, og de vil ha pengene raskere utbetalt:

  • Alle som rammes av skjenkeforbud må kompenseres.
  • Krisepakken burde sørge for at kompensasjonsordningen ikke bare dekker faste, uunngåelige kostnader, men også går på tap av omsetning. Dette er det bransjen skriker etter nå. Det i tillegg til at det må gis lønnstilskudd slik at de som kan være i jobb, holdes i jobb.
  • Vi må ha tilsvarende nivå på støtteordninger som under nedstengingen i mars, for situasjonen er i praksis lik for de som må holde stengt. For mange er det også verre, for de mangler likviditet nå. Kassa er tom.
  • Nå får de ansatte ikke lønn, blir permittert og går arbeidsløse. Og med den mangelen på oppfølging denne typen folk får i krisepakkene så er vilkårene dårligere enn tidligere. Derfor må vi følge opp på permitteringsregelverket og dagpengesatsene, slik at folk har en trygghet om at de ikke blir satt på bar bakke gjennom våren.

– Mange mister jobben, og blir stående på bar bakke. Vi vil få se en arbeidsløshet det vil være vanskelig å komme seg ut av, sier Kaski.

Ikke enig

Regjeringen deler naturlig nok ikke Kaskis oppfatning, og sier at de ikke vender noen bransjer ryggen.

– Regjeringen har hatt tett dialog med næringslivet i hele landet, også Oslo. Det stemmer ikke at vi har vendt noen bransjer ryggen. Vi har derimot gjort det vi kan for at næringslivet skal komme seg gjennom krisesituasjonen som koronapandemien har medført, skriver statsekretær i Nærings og fiskeridepartemenet, Lucie Katrine Sunde-Eidem (V), i en epost til Dagsavisen.

Oslo  20190628.
Lucie Katrine Sunde-Eidem under Venstres oppsummerende pressekonferanse.
Foto: Fredrik Hagen / NTB

Statsekretær i Nærings og fiskeridepartemenet, Lucie Katrine Sunde-Eidem (V). Foto: Fredrik Hagen/NTB

– Regjeringen forlenget kompensasjonsordningen for næringslivet for perioden fra september 2020 til februar 2021, som gir kompensasjon for deler av bedriftenes faste, uunngåelige kostnader. Dette er kostnadsposter som normalt sett er store for serveringsbransjen, som husleie, strøm og forsikring. For november og desember vil bedriftene få inntil 85 prosent av kostnadene dekket, og for januar og februar 80 prosent. Denne kompensasjonen justeres i takt med bedriftenes inntektsfall, slik at bedrifter med høyt inntektsfall får høyere kompensasjon, skriver statssekretæren, som legger til at:

– Erfaringen fra kompensasjonsordningen i perioden fra mars til august er at ordningen treffer serveringsbransjen godt, selv om de ikke får alle kostnadene sine dekket. Kompensasjonsordningen åpner opp for søknader mandag 18. januar, og utbetalingene vil starte om to uker fra nå.

Før jul ga regjeringen 250 millioner kroner til kommuner med høy arbeidsledighet, hvorav 78 millioner kroner gikk til Oslo.

– Oslo kommune har besluttet å dele disse pengene videre ut til serveringsbransjen. I tillegg har regjeringen iverksatt en lang rekke andre tiltak som serveringsbransjen kan benytte seg av, som endringer i permitteringsregelverket, lånegarantiordningen og utsettelse av skatter og avgifter, sier statssekretæren.

– Må ta grep

På Stortinget er ikke bare SV er oppgitt over manglende støtte til  næringslivet.

Opposisjonen på Stortinget er også lite imponert over hva regjeringen har gjort for næringslivet i sin helhet. Ikke bare i hovedstaden, og utelivsbransjen.

– Hvis ikke regjeringen selv kommer med mer krisehjelp til koronarammede bedrifter og arbeidstakere, må Sp, Ap og Frp ta grep på Stortinget, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum, bonde og leder for Senterpartiet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Mina B. Rægde.

– Sp, Ap og Frp har flertall i Stortinget. I vår var det helt avgjørende at det etter den første krisepakken var Sp, Ap og Frp, og etter hvert SV, som snakket sammen, sier Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

– Det som skjedde da, var det samme som nå: Strenge smitteverntiltak, men en regjering som ikke hadde gjort jobben ferdig for å trygge de arbeidsfolkene, bedriftene og selvstendig næringsdrivende som blir berørt, mener han.

På toppen av allerede harde restriksjoner for å hindre smittespredning kom regjeringen søndag med enda flere tiltak. Blant grepene er svært strenge regler for private sammenkomster, nasjonalt skjenkeforbud, rødt nivå i skolene og en anmodning om å unngå unødvendige reiser.

Vedum understreker at storsamfunnet må stille opp for dem som blir uskyldig rammet av nødvendige smittevernrestriksjoner.

Vedum lanserer tre konkrete grep han mener regjeringen må ta for å motvirke negative, økonomiske følger av smitteoppblomstringen:

  • Maksimal permitteringsperiode bør utvides fra 12 til 18 måneder.
  • Antall dager arbeidsgiver må betale ved permittering av ansatte, må kuttes ned fra ti til fem dager.
  • Dagens kompensasjonsordning for koronarammede bedrifter, som gjelder til 1. mars, må forlenges over sommeren.

– Regjeringen må si at den varer til over sommeren, slik at det blir forutsigbarhet, sier Vedum, som etterlyser samme avklaring for selvstendig næringsdrivende, sier han.

Også Kari Elisabeth Kaski støtter Vedums forslag.

– Tiltakene til Vedum er vi enige i. Vi vil også legge til at de økte dagpengesatsene må forlenges til over sommeren. Det handler om mange tusenlapper per person som nå kommer svært godt med, sier Kaski.

Tom Vestreng

Tom Vestreng

Journalist