Nyheter

Vil bruke 81 millioner kroner mer på Langøyene

332 millioner kommunale kroner er allerede brukt for å ruste miljøet på Langøyene. Nå vil byrådet bruke ytterligere 81 millioner kroner for å bedre infrastrukturen på øya.

Bilde 1 av 5

Langøyene var tidligere Oslos avfallsdeponi ( 1908-1948) og kommunen er i ferd med å sikre den gamle fyllingen. Umiddelbart etter at avfallsdeponeringen var avsluttet i 1948 ble deponiet tildekket og overflaten ble tilrettelagt for bading og friluftsformål.

Noe som gikk helt fint til gammelt avfall begynte å komme til syne i 2013.

Les også: – Hovedøya tåler ikke mer

To øyer

Langøyene var opprinnelig to øyer, og det er sundet imellom som ble fylt opp med avfall fra byens borgere, det som i dag er en stor gresslette.

Byrådet  foreslår nå en ekstrabevilgning på 81 millioner kroner til Langøyene-prosjektet. Midlene skal gå til ny kai, infrastruktur for elektrisitet, vann og avløp, samt ny støttemur, strand, gangveier og vegetasjon.

Les også: I ruinene etter Sigurd Jorsalfare

Slik skal de nye midlene fordeles:

  • Ny kai til Ruters el-ferger (33 millioner kroner).
  • Ferdigstillelse av elkraft og vann og avløp (21 millioner kroner).
  • Ny støttemur, strand, gangveier og vegetasjon (20 millioner kroner).
  • Servicebrygge for Bymiljøetaten som har driftsansvar på øya (7 millioner kroner).

– Etter hvert som byen vår vokser, er det behov for å styrke og tilrettelegge for friluftslivet – også ute på øyene i Oslofjorden. Med de foreslåtte oppgraderingene blir det mulig å legge til med de nye el-fergene til Ruter, som vil gå til øyene fra sommeren 20121, og det blir bedre fasiliteter for publikum på Langøyene, sier byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG).

Etter oppgraderingen får Langøyene ny gresslette, oppgradert strand, sitteplasser, HC-rampe, do- og dusjfasiliteter og det blir nye gangveier på øya. I tillegg bygges kaier som kan ta imot Ruters nye el-ferger og kommunens servicebåt, elektrisitet blir tilknyttet bygg og det blir vannpost med rent drikkevann for publikum.

Oppgraderingen av infrastrukturen omfatter også tilgang til vann og avløp fra fastlandet, noe som gir et komplett vann- og avløpssystem på Langøyene som påkobles toalettbygg med dusj, samt en vannpost på øya hvor publikum kan forsyne seg med rent drikkevann. Elektrisitet vil også kobles på de nye bygningene.

Langøyene er et populært sted å telte. I sommer har øye vært stengt, på grunn av sikring av miljøgifter på det gamle avfallsdeponiet.

Langøyene er et populært sted å telte. I sommer har øye vært stengt, på grunn av sikring av miljøgifter på det gamle avfallsdeponiet. Foto: Ilja C. Hendel.

Forurensing

I 2013 begynte forurensingen på Langøyene å komme til syne, og øya ble stengt en liten periode. Men man fant ut at forurensingen ikke utgjorde noen fare, men stengte likevel av deler av gressletta over deponiet hvor avfall tøyt opp.

Undersøkelsene viste miljøgifter i høye konsentrasjoner både under gressletta, noe på overflaten og på sjøbunnen rundt øya, og det gamle avfallsdeponiet ikke var tett. Både kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet vurderte forholdene og konkluderte med at ikke var farlig å oppholde seg på Langøyene, og øya ble derfor åpnet for publikum igjen. I april 2020 ble øya stengt for publikum for å sikre at miljøgiftene ikke lekker ut i og forurenser Oslofjorden.

Rundt år 1900 hadde storbyen Kristiania behov for ny søppelplass, og i 1902 kjøpte byen de to øyene med tanke på å bruke sundet mellom øyene til dette. Det ble senket gamle skipsvrak i begge ender av sundet og lagt ut lenser for å demme opp mellom øyene, og fra 1904 til 1948 var stedet søppelplass. I 1908 tok man plassen i bruk for fullt: Lasteprammer med bunnluker til å åpne gikk i skytteltrafikk fra byen, med opptil 70 tonn avfall ombord. På øyene jobbet 30 mann med trillebår og spade for å spre søpla.

Les også: Tunnel fra andre verdenskrig åpnet på Hovedøya i Oslo

Siden da har avfallet og miljøgiftene ligget og godgjort seg under solhungrige badegjester og teltturister.

Men i april i år startet arbeidet på Langøyene som skal sikre at miljøgifter ikke lekker ut til overflaten og ut i Oslofjorden.

– I 2013 så vi elementer i grunnen som vi ikke var klar over. Undersøkelser viste at det lakk miljøgifter opp fra undersiden av deponiet. Det er miljøgifter i høye konsentrasjoner, men de lekker ikke til overflaten slik at det er farlig å være på øya. Miljøgiftene er imidlertid en forurensningskilde i Oslofjorden, sier byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG) til Dagsavisen.

Byråd for byutvikling Arild Hermstad (til høyre) og direktør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Eskild Bråten, på befaring på Langøyene.

Byråd for byutvikling Arild Hermstad og direktør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Eskild Bråten, på befaring på Langøyene.  Foto: Byrådsavdeling for byutvikling 

– Å fjerne de gamle avfallsmassene ville blitt et utenkelig dyrt prosjekt. Det vi har gjort er å kapsle inn det gamle deponiet, med å legge rene masser over deponiet. Dette er den beste løsningen. Da sørger vi for at miljøgiftene ikke lekker ut i Oslofjorden og vi flytter heller ikke forurensingsproblemet til et annet sted, sier Hermstad.

Dagens støttemur fungerer som en erosjonssikring mellom sletta og stranden i syd ved å hindre at vegetasjonen og tildekkingsmassene på sletta vaskes ut i sjøen ved stormflo, springflo og eventuelle oversvømmelser. Som en del av miljøsikringen legges nye, rene masser tilsvarende én meter over gressletta mellom de to oddene. Dagens støttemur blir derfor borte, men med ekstra midler bygges en ny støttemur som vil fungere både som erosjonssikring og som en sittegruppe for badegjester.

Les også: Gi oss en «markalov» for Oslofjorden!

Trangt på øyene

Siden april har Langøyene vært stengt for publikum, og området er nå en stor anleggsplass. Noe det vil være frem til det åpner for publikum neste sommer.

###

I dag dominerer anleggsmaskinene Langøyene. Foto: Oslo kommune.

– Åpningen av Langøyene neste sommer vil bety mye. Vi så at det var trangt på de andre øyene i sommer så når  Langøyene igjen åpnes for publikum vil det gi muligheter for bading, telting og naturopplevelser, sier Hermstad.

Byrådets forslag til ekstrabevilgning skal opp i bystyret neste onsdag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen