Nyheter

I ruinene etter Sigurd Jorsalfare

Da cisterciensermunkene inntok Hovedøya i 1147, var det allerede en kirke på stedet. Hvem som bygde den er uvisst, men en teori er at selveste Sigurd Jorsalfare sto bak.

Se video med kort guidet tur i vinduet over!

– Etter 30 år som guide på Hovedøya, har jeg noen teorier, sier Trygve Panhoff til Dagsavisen.

Munk

I ført tidsriktig munkedrakt tar Panhoff med oss på en tidsreise nesten 1.000 år tilbake i tid. I ruinene etter Edmundskirken og klosteret er det klikkingen fra digitalkameraer og munkens bærepose i plast, som vekker oss opp fra middelalderen.

I mai 1147 kom abbed Philippus fra cistercienserklosteret i Kirkstead i England med 12 munker og noen lekbrødre til Hovedøya. De fant en liten kirke, antakelig oppført rundt 1130, på stedet og utvidet denne. Senere bygde de et kloster på sørsiden av kirken, som de viet til jomfru Maria, som alle andre cistercienserklostre. Munkene var driftige, i løpet av klosterets levetid ble det et av de største forretningsimperiene i Norge, med omkring 400 eiendommer. I 1532 ble klosteret plyndret og brent ned, og ruinene ble ikke utgravd før i 1845–47.

Les også: Oslos første kystledhytte, tilgjengelig for alle

Cistercienserne var invitert av biskopen i Oslo, som hadde råderetten over Hovedøya, og fikk lov til å bruke kirken av ham.

– Det som ikke er like klart, er hvem som bygde kirken, som sto der da de kom i 1147, sier Trygve Panhoff, og viser rundt i kirkeruinene.

– Det ble bygget en annen kirke i Oslo samtidig, Clemetskirken som ligger øverst i Middelalderparken. Den var bygget i samme stil, og med samme type stein. Jeg tror dette var en søsterkirke til Edmundskirken her på Hovedøya. De samme prestene var nok i begge kirkene, sier Panhoff.

– Spørsmålet er hvor de kom fra, sier han.

– Når det gjelder Hovedøya så tenker man på de engelske benekdinerne, for det var veldig mye handel med England på den tida, og dette var en handelskirke, hvor man kunne lagre korn på loftet over kirken. Men når man ser på stilen, som er fullstendig «ikke anglonormalisk», så jeg tviler på at det har vært engelskmenn her først, sier han.

Panhoff har ingen klar formening om hvor byggmesteren kom fra.

– Akkurat hvor han kom fra er ikke så viktig. På den tida reiste byggmestere rundt i hele Europa og bygde kirker overalt. Men håndverkerne har nok kommet delvis fra Norge. Men det må ha vært en som har planlagt det hele, sier Hovedøya-guiden.

– Det som er spesielt her, er at kirken er bygd i mur. Noe som bare konger og biskoper gjorde. Gerhard Fischer som hadde store utgravninger her på 30-tallet, mente at det hadde vært hvelv i kirken. så da må den ha vært ganske flott sier Panhoff, og følger sporene videre mot Bygdøy.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Fra Bygdøy

Han mener at steinene og skiferhellene på gulvet som ble brukt på Hovedøya kommer fra Bygdøy, som også da var kongsgård.

–  Sser vi på gulvet  her, så er det skiferheller, og de tror jeg kanskje kan komme fra Bygdøy. De tok stein fra der det var nærmest, og da var Bygdøy gunstig, for der har de mye flate skiferheller. Altersteinen som var her, den kom antakelig også fra Bygdøy. Det tyder på at det var kontaktede Bygdøy før munkene kom hit, sier Panhoff.

– Kongen ga Bygdøy til klosteret. På den tida var sjøveien den eneste, og Bygdøy var nærmest. En ting til er at altersteinen som var her, antakelig også kom fra Bygdøy. Da tyder det på at det var en kontakt med Bygdøy før munkene kom hit, og at kirken er bygget av kongen med hjelp av biskopen. Og kongen da var Sigurd Jorsalfare, sier Panhoff.

– Sigurd Jorsalfare var opptatt av korstog, og laget selv et lite privat røvertokt nede ved Middelhavet og til Jerusalem. Derfor han fikk tilnavnet Jorsalfare, sier Panhoff.

Da noen gutter lekte i Halvorskirken på 1100-tallet, fant de en hodeskalle, som man trodde var Sigurds.

– Den lå omtrent der hvor han skulle være gravlagt. Den ble solgt til munker i Brugge i Flandern, som da var et viktig handelssted. Da kan tenke seg at det kornet som kom hit, kom fra Flandern og ikke fra England. Dette tyder på at munkene på Hovdøya hadde  kontakt med Brugge, sier Trygve Panhoff.

Les også: Sjøbadene i Oslo i gamledager

Mer fra Dagsavisen