Denne veien er oppkalt etter en jødehater. Bør den bytte navn?

Har du hørt om Marta Steinsvik? Mest sannsynlig har du vel ikke det, med mindre du er veldig godt belest på middels gammel norsk kulturhistorie, eller bor på Mortensrud.

Der ligger nemlig Marta Steinsviks vei. Rett ved den gamle Steinbråten gård, som i dag er barnehage, men fram til 1940 ble eid av … nettopp Marta Steinsvik.

Så da var det vel også en lett avgjørelse for Søndre Nordstrand Bydelsutvalg da de i 2005 skulle gi navn til den nye veien i den nye bebyggelsen ikke langt fra den gamle gården. Marta Steinsvik kunne vel funke?

Vel. De la kanskje ikke så nøye merke til at hun var en viktig jødehater i norsk historie. Ouch.

Det gjorde derimot Øivind Kopperud, en forsker ved Holocaust-senteret.

Han skreiv nemlig om boka «Jødeproblemet», av Jan-Erik Ebbestad Hansen, i et tidsskrift. I den boka har Marta Steinsvik en prominent plass, og Kopperud trakk fram det merkelige at en såpass viktig antisemitt og antikatolikk har en vei oppkalt etter seg.

Den teksten leste Ervin Kohn ved Antirasistisk Senter. Han posta om det i sosiale medier, og til slutt oppdaget også bydelsutvalget i Søndre Nordstrand det litt upassende i å ha en gate oppkalt etter den lokale jødehateren.

Debatt: Beboer på Tjuvholmen: «Det er ingen menneskerett å holde andre våkne om natta»

Endre navn

Et flertall i bydelsutvalget bestemte seg snart for at veien burde skifte navn. Da var det bare to problemer:

1: Hva skal man kalle veien i stedet?

2: Det finnes bare ett punkt i Oslo kommunes navneinstruks som saklig gir grunnlag: Skal man skifte navn på en vei må det gamle navnet «innebære betydelig praktisk ulempe».

Og hva er nå egentlig det? Hvis man for eksempel er jøde, eller for den saks skyld katolikk, som nevnte Steinsvik heller ikke hadde noe særlig sansen for, er det da upraktisk å bo i en jødehatgate?

Tja, det synes ikke åpenbart. Og bydelsutvalget har grunna og diskutert dette spørsmålet mye fram og tilbake. De har sendt brev til den ansvarlige byrådsavdelingen for den slags, som har skrivi tilbake at «det er opp til bydelsutvalget å ta beslutningen av om dette vilkåret er oppfylt.» Altså: kjære bydelsutvalg, ta en avgjørelse og stick with it!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Navnerådet

Men nei da. Bydelsutvalget vedtok på forrige møte å innstille på å bytte navn på veien, men sende den innstillingen til videre behandling i bystyret.

Vedtaket ble gjort med stemmene til Arbeiderpartiet, MDG og Rødt. To partier stemte mot, Høyre og … SV.

Ok, jeg ringer SVs mann i bydelsutvalget, Erlend Tynning Larsen.

– Ja, altså, vi stiller oss jo ikke bak antisemittismen hennes. Men hun var en pionér i kvinnekampen. Hun var første kvinne på en prekestol, og møtte massiv motstand, sier han.

Tynning Larsen mener det er massevis av tilfeller av både kunstnere, politikere og forfattere for eksempel, som har gjort andre grufulle ting enn akkurat det som gjorde at de fikk gata oppkalt etter seg.

– Det vil bli et enormt arbeid hvis man skal endre alle de navnene, selv om hun var usympatisk og vi tar sterkt avstand fra hennes antisemittisme, sier han.

– Dessuten, Navnerådet i bydelen anbefaler å ikke endre navnet. Hvis man først har et navneråd, så er det jo naturlig å følge rådet til navnerådet, følger han opp.

SV lokalt mener også at Oslo kommunes instruks for endring av navn ikke er oppfylt. Altså dette med at det må innebære «betydelig praktisk ulempe».

– Vi har hatt masse diskusjoner rundt dette og virkelig tvilt oss fram, sier han.

Les også: Dra til Helvete? Alternativt til Hurrahølet og Indre Rassvika?

Antisemitt

Men hvor ille var egentlig denne Marta Steinsvik?

Ifølge Wikipedia var hun en av 1920-tallets mest aktive antisemitter i Norge. Hun reiste land og strand rundt og forsvarte «Sions vises protokoller», et falskt dokument som utgir seg for å være en hemmelig møteprotokoll, hvor jøder planlegger verdensherredømme. Og dette skal hun ha forsvart lenge etter at dokumentet var avslørt som falskt. Hun argumenterte mot å la både jøder og katolikker (eller «jesuitter») ha adgang til landet, og spredte jødefiendtlige ideer til et bredt publikum.

Men var hun først og fremst antisemitt? Jeg spør ekstremistekspert Øyvind Strømmen, som ikke bare pleier å ha greie på sånt, men også har skrivi masteroppgave i religionsvitenskap om «Marta Steinsvik og anti-katolisismen».

– Hun var ikke først og fremst antisemitt, nei, avkrefter han.

Strømmen ramser opp hennes virke som skribent, oversetter, tidlig antroposof, teologiutdannet, den første kvinnen som holdt en preken i en norsk kirke og så videre.

– Hun hadde mange sider, men hun var også en formidler av antisemittisme, mer enn et barn av sin tid, forklarer han.

Strømmen forklarer at hun er en betydelighet i norsk antisemittismes historie.

– Hennes antisemittisme var konspirasjonsteoretisk og spilte på bildet av jødene som undergravere, sier han.

Ervin Kohn, nestleder i Antirasistisk Senter, er også klar i sin tale om Steinsvik. I en kronikk i VG i vår skreiv han følgende:

«Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Marta Steinsvik brukte antisemittismen som den fleksible fordom den er. Hun skapte truende skremmebilder av både jødebolsjevismen og jødekapitalismen.»

Og konklusjonen til Kohn er klar: «Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei».

Les også: Egon Olsens allé

«Solbakken»

Så da er spørsmålet bare … til hva?

Bydelen har allerede hatt det spørsmålet ute på en liten høring. De har fått inn 41 både gode og dårlige forskjellige forslag på hva et nytt navn kunne være.

«Solbakken» er blitt foreslått av en del, etter barnehagen som ligger der.

Mange har foreslått småartige ting som «Sjarmøretappen» eller «Lyckliga gatan»

Andre mener Høyrepolitikeren Samira Munir kunne få en liten vei.

Flere, også folk som bor i veien, foreslår å beholde Marta Steinsviks navn.

En foreslår til og med å gi nazisten og forfatteren Knut Hamsun veinavnet, om det er et artig lite pek eller seriøst forslag i full sirkel framgår ikke.

Mens flere har foreslått Benjamin Hermansen som navnegiver for veien. Imidlertid har familien til Hermansen tydelig sagt at de ikke ønsker hans navn på noen vei eller gate.

Så dermed har bydelen falt ned på det kanskje minst kontroversielle: Å kalle opp veien etter barnehagen, og gi den navnet «Solbakken».

Om det kommer til å skje eller ikke, det blir nå etter alt å dømme opp til bystyret i Oslo.

Les også: Oslo-elever fikk forskningspris for gatenavnprosjekt