– Fanny var min oldemor

Året er 1905. Fanny Olufine Hansen og hennes lillebror Alf går forbi Stortorget. Der møter de fotograf Anders B. Wilse som straks ser potensialet til et godt julemotiv. Han ber dem stille seg opp foran Kirkeristen. Resten er fotohistorie. Det ikoniske bildet har vært et kjært motiv, og i år pryder det omslaget på juleheftet «Glædelig Jul».

– Hun var cirka 8 år på bildet og han et par år yngre. Hjemme har vi hatt bildet på veggen, og vi er blitt fortalt historien menge ganger, gjerne hver gang det dukket opp på trykk et eller annet sted, sier Susanne Hofoss, oldebarnet til jenta på det gamle fotografiet.

– Da jeg var liten var jeg nok aller mest fascinert av at jenta på bildet hadde Olufine som mellomnavn, som jeg syntes var veldig spesielt, smiler hun.

Les også: Wilses stemningsfulle Oslobilder

Populært bilde

Ingen visste hvem barna på bildet var. Men da Håvard Mossige ga ut årets julehefte la han ut forsidefotoet på Facebook, og skrev at ingen har visst hvem barna på bildet var. Da tok Susanne kontakt og fortalte at det var hennes oldemor Fanny, med broren Alf.

– Farfar fortalte at bildet sannsynligvis ble tatt enten på lille julaften, eller selve julaften, da de to barna ble sendt ut for å handle. Familien bodde i Osterhaugsgata og i alle år har jeg sett for meg at de ruslet hjemover langs Torggata, og har prøvd å forestille meg hvordan det var der da, med folk og julestri, sier Susanne Hofoss.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Oslofamilie

Susanne Hofoss er en av de få som kan telle fire generasjoner osloborgere i slekten.

– Oldemoren min vet jeg en del om, men ikke Alf. Jeg har fått høre fra min far at han døde veldig ung, like før første verdenskrig. Og at de bodde sammen hele tida både som barn og unge voksne, sier Susanne.

Les også: Høyre vil privatisere søpla igjen (Dagsavisen+)

Alenemor

Fanny Olufine Hansen fikk etter hvert jobb som sekretær i Mortensen forlag. Og etter en ferieflørt fikk Fanny Olufine Hansen en sønn, Susannes farfar. Hun giftet seg aldri, og oppdro sønnen alene.

– Min farfar ble født i 1917 og det var ikke så vanlig da, det var nok ganske oppsiktsvekkende å bli født utenfor ekteskapet. Som ung voksen søkte han om å få ta navnet til sin far, og det fikk han. Og det er dette etternavnet jeg har i dag, sier Susanne Hofoss.

Les også: Slik vil Saida Begum endre Oslo