Med korte tidsfrister har Utdanningsetaten i Oslo kommune igangsatt et hastearbeid med vold og trusler som tema.
Mandag denne uka ble rektorene ved samtlige av Oslos 23 videregående skoler varslet om en nært forestående revisjon av skolenes volds- og trusselarbeid i sin fulle bredde.
I e-posten som områdedirektør Pål Riis nylig sendte oslorektorene, fremgår det at arbeidet skal gis høy prioritet og starter allerede om en uke.
Først ut er skolene Etterstad, Hersleb, Kuben, Persbråten, Stovner, Ulsrud, Hellerud, Bjørnholt og Bjerke, som alle opplever en opphoping av svært krevende elever.
Målet er å øke kvaliteten på skolenes arbeid med forebygging, håndtering og beredskap knyttet til vold og trusler.
Les også: Lærer: – Vi sviktet mange elever
Dette er kjernen i revisjonsplanen:
Risikovurdering av faren for å bli utsatt for vold og trusler gjennom kartlegging av elever og utrygge situasjoner.
Opplæring av ansatte i hvordan håndtere utfordrende elever og takle volds- og trusselsituasjoner.
Informasjon til ansatte om alle rutiner og beredskapsplaner for forebygging, håndtering, oppfølging og dokumentasjon av voldshendelser.
Tiltak mot vold og trusler, med blant annet oppfølging av elever med atferdsproblemer.
Oppfølging av ansatte og elever som har blitt ursatt for vold eller trusler, med debrifing og hjelp fra bedriftshelsetjenesten.
Les også: Politiet: Skolevolden øker
– Ikke godt nok
Ifølge etaten er bakgrunnen for revisjonen innskjerping av Arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 23A; «Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.» som trådte i kraft 1. januar i år.
Lederen i Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen, er glad for at etaten igangsetter revisjon på skolenes voldsarbeid:
– Vi vet at flere skoler har manglet gode nok systemer, planer og rutiner rundt tema vold og trusler. At etaten nå tar dette på det største alvor, sånn at skolene blir bedre i stand til både å forebygge og håndtere disse hendelsene, er veldig positivt, sier Skjefstad Andersen.
– Har arbeidet rett og slett vært for dårlig?
– Dette arbeidet har ikke vært godt nok på en del skoler. Nå handler det både om å trygge ansatte og sikre dem et godt og trygt arbeidsmiljø i tråd med loven, sier hun.
I et intervju som sto på trykk i Dagsavisen lørdag 27. mai, sa skoledirektør Astrid Søgnen: «Ingen må være i tvil om at lærernes og elevenes trygghet har høyeste prioritet». Tre uker senere forsterket hun budskapet i kronikken «En trygg skole for alle» i samme avis.
Forsikringen kom etter at Dagsavisen gjennom flere artikler hadde satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen.
Etter hvert ble det klart at det dreide seg om en alvorlig systemsvikt i så vel rapportering som håndtering og oppfølging av de 1.940 voldshendelsene som oslolærerne rapporterte i 2016. Ikke bare ved den enkelte skole, men også i Norges største etat: Utdanningsetaten i Oslo kommune.
For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!
Uholdbart
I slutten av september sa rektoren på Stovner videregående skole til Dagsavisen at slåsskamper og uro hadde skapt et så dårligere arbeids- og læringsmiljø ved skolen at han ikke lenger kunne tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmiljø.
Det fikk konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) til å reagere kraftig, og innkalle til et toppmøte der tiltak på kort og lang sikt ble belyst.
Forholdene som nå settes under revisjon av etaten går også rett inn i kjernen av søksmålet lærer Clemens Saers har anlagt mot Oslo kommune.
I søksmålet, som nå er til behandling i Oslo tingrett, blir det hevdet at kommunen har opptrådt «grovt uaktsomt» ved at den har gjort en mangelfull risikovurdering av eleven som senere skadet læreren for livet, og har unnlatt å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak.
Les også: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.
Avvik skal tettes
Områdedirektør Pål Riis sier dette om hvorfor ledelsen i Utdanningsetaten har besluttet en større voldsrevisjon:
– Endringene i Arbeidsmiljøloven krever mer av skolene når det gjelder rutiner for oppfølging av volds- og trusselhendelser.
– Nå har det gått noe tid og det er viktig for oss at vi gjør det vi kan for at elever og ansatte er trygge og at vi oppfyller lovens krav. Målet er å sikre at skolene har gode nok rutiner og har kompetansen de trenger for å forebygge og håndtere utfordrende elever og beredskap, sier han.
Riis avviser at revisjonen er et uttrykk for at arbeidet med forebygging og håndtering av vold og trusler har vært for dårlig – det være seg ute på skolene eller i etaten:
– Det er det ikke. HMS-avdelingen har fulgt opp skolenes rutiner i mange år. Årsaken til denne revisjonen er nye og strengere krav til oppfølging. Fra etatens side mener vi at vi har gode rutiner, er tett på og evaluerer jevnlig for å bli bedre og tette eventuelle avvik.
Les også: Truet med å brenne ned lærerens hus
Les også: - På slutten låste jeg døra til klasserommet for å beskytte elevene mine
– Kan bli bedre
Etterstad videregående skole er først ut med å sette sitt eget voldsarbeid under lupen.
Det er HMS-avdelingen i Utdanningsetaten som skal gjennomføre etatens revisjon av samtlige 23 videregående skoler i Oslo, med oppstart på Etterstad videregående skole førstkommende tirsdag.
Rektor Bjarne Asgrimplass er i full sving med å forberede gjennomgangen der to utvalgte ansatte, som skal intervjues, er til stede sammen med to HMS-ansatte, etatshovedverneombud og rektor selv.
– Det er helt sikkert ting vi kan bli bedre på, så dette ser jeg fram til. Jeg er spent, sier Asgrimplass.
Han forteller at skolen, som har 110 ansatte og 600 elever, snart skal kurse lærerne i kjennetegn på rusmisbruk.
– Vold og rus henger ofte sammen. Det er viktig at lærerne leser elevene så godt som mulig. På den måten blir det lettere å ligge i forkant av eventuelle hendelser og forebygge rusmisbruk, sier rektor.
Les også: Dobling i rapportert skolevold
Sårbare
Han forteller at skolen allerede har klare rutiner på mye av det som skal gjennomgås, blant annet når det gjelder oppfølging av lærere som opplever vold eller trusler.
– Ingen skal føle seg overlatt til seg selv. Så langt i år har vi heldigvis ikke hatt noen alvorlige episoder, men det er selvsagt ingen garanti for at ting kan skje, medgir rektor.
– Har du inntrykk av at lærere er engstelige i møte med elevene?
– Ikke generelt, men det skjer i visse tilfeller. Derfor er det viktig at vi ser på hva som kan gjøres for at de skal føle seg enda tryggere, sier Asgrimplass.
Han forteller at skolen har fem ansatte miljøarbeidere på heltid, noe som har vært en helt bevisst prioritering.
Tett oppfølging
– Vi har i flere år hatt mange sårbare elever hos oss, med et stort behov for voksenoppfølging – ofte langt utover det en lærer har kapasitet til. Det er her miljøarbeiderne kommer inn. Noen trenger å bli fulgt til lege eller Nav, andre å bli fulgt til og fra skolen, forteller rektor, som mener arbeidet kan knyttes direkte til forebygging av volds- og trusselhendelser:
– Miljøarbeiderne jobber mye med relasjonen til elevene. Tillit og trygghet er et stikkord. Jeg både håper og tror at dette virker forebyggende og aggresjonsdempende, forklarer rektor Bjarne Asgrimplass på Etterstad.
Les også: – Jeg frykter at adgangskontroll kan brukes som en enkel løsning på et mye større problem
