Tilsynelatende har ikke regjeringen gjort noe for å åpne for lavutslippssoner siden stortingsvedtaket.
18. mars uttalte klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) at «Samferdselsdepartementet vil iverksette et lovarbeid slik at det etableres lavutslippssoner i kommuner som ønsker det», ifølge NTB.
14. oktober gjentok Sundtoft i et brev til stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) at «Regjeringen har vedtatt at et lovarbeid for lavutslippssoner skal igangsettes».
Men det er ikke riktig at det ikke har vært noen utvikling i saken, ifølge samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
– Sundtoft var upresis. Vi har gjort mye siden i vår, sier Solvik-Olsen.
LES OGSÅ: Er blitt billigere å forgifte bylufta
– Kan ikke love
Han forteller at Samferdselsdepartementet nå jobber opp mot Vegdirektoratet «for å få en del utredninger og juridiske vurderinger på plass». I dag møter statsråden dessuten representanter for Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen «for å få vite hva de ønsker seg», når det gjelder lavutslippssoner, forteller han.
– Når kan kommunene få den lovhjemmelen de trenger for å opprette lavutslippssoner?
– Det kan jeg ikke si nå, svarer Solvik-Olsen.
– Blir det inneværende vinter?
– Det vil jeg i hvert fall ikke love, men embetsverket mitt jobber med saken, vi har gode drøftinger med Vegdirektoratet og møtet med storbyene vil gi oss informasjon om hva de er opptatt av.
– Hva synes du selv om lavutslippssoner?
– Det er en god idé, men dette skal kunne gjennomføres uten kontrollører i alle veikryss.
Hadde håp
– Får vi hjemmel til å etablere lavutslippssoner, kan de være på plass allerede neste vinter, uttalte daværende byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H) til NTB, før voteringen på Stortinget i mars.
Også daværende byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Guri Melby (V), trodde på en slik tidsplan.
– Stortingsvedtaket betyr at en lavutslippssone kan være på plass i Oslo allerede neste vinter. Det kan for eksempel være aktuelt å stenge Oslo sentrum for de mest forurensende bilene, innenfor Ring 1 eller Ring 2, uttalte hun til Dagsavisen, etter voteringen.
I månedene som siden har gått, har EFTA-domstolen dømt Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv, på grunn av for høye utslipp av blant annet nitrogenoksider (NOx) i Oslo og andre norske storbyer. Lavutslippssoner kunne ha bidratt til å forhindre disse overskridelsene.
LES OGSÅ: Dødelig luft i Oslo
Vanlig i andre land
I mange andre land er lavutslippssoner for lengst tatt i bruk. I 2008 konstaterte Statens vegvesen at det allerede da var om lag 25 europeiske storbyer som hadde lavutslippssoner og at ytterligere et 50-talls byer var i ferd med å få det samme.
Statens vegvesen tok til orde for lavutslippssoner i Oslo allerede i 2004, i forkant av at EU iverksatte nye miljøkrav fra 1. januar 2005.
Aps stortingsrepresentant Jan Bøhler har gjentatte ganger stilt regjeringen spørsmål om tiltak som kan føre til bedre byluft.
– Det er rart at regjeringen snart trekvart år etter at Stortinget fattet sitt vedtak, ikke har kommet lenger, sier han nå om lavutslippssonene.
– Også jeg trodde den nødvendige lovhjemmelen ville være på plass til vinteren, ikke minst nå når Norge har fått kniven på strupen, i og med dommen i EFTA-domstolen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Rammer flere røde byer
Hvis det fortsetter å drøye før regjeringen får på plass lovhjemmelen, vil det kunne ramme politiske motstandere hardt.
– For det nye byrådet i Oslo haster det med å få lov til å opprette lavutslippssoner. De er viktige for byrådets plan om å få ned utslippene og oppnå miljømålene, understreker Bøhler.
I byrådserklæringen fra Raymond Johansens byråd, heter det at «Byrådet vil innføre lav- og nullutslippssoner så snart nødvendige lovhjemler er på plass».
Også andre byer har lignende planer. Det nye Ap- og KrF-byrådet i Bergen ønsker å innføre lav- eller nullutslippssoner i alle bydeler. Ap-styrte Trondheim har hatt planer om lavutslippssoner i årevis.