OL-floka

Hvem: Stian Berger Røsland (H), byrådsleder i Oslo

Hvorfor: Gikk på et sviende nederlag da Høyre stemte nei til Oslo-OL

Festen er over før den har begynt. 
Hva føler du nå?

- Jeg er selvfølgelig skuffet over at vi ikke nådde fram med å ta vinter-OL til Oslo. Men jeg kjenner også på en viss lettelse. Nå har vi fått en endelig avklaring som vi må forholde oss til.

Kjersti Sortland, sjefredaktør i Budstikka, skrev at hovedgrunnen til at det ikke ble OL er at folk i distriktene elsker å hate Oslo. Er du enig i den analysen?

- Jeg tror den er for enkel. Det er mange grunner til at det gikk som det gikk. Sentrum-periferi-dimensjonen har nok hatt betydning, men den grunnleggende skepsisen nordmenn har til denne typen arrangementer og til IOC har nok vært vel så viktige grunner til at det ikke blir OL.

Raymond Johansen (Ap) mener du har demonstrert at du ikke har innflytelse overfor egen regjering, og at du har gått på et «enormt prestisjenederlag». Hva sier du til kritikken?

- Jeg synes det er en underlig kritikk fra en mann som ikke har tatt et standpunkt. En god start på lederskap er å ta et standpunkt og stå for det. Jeg vil også minne om at vi i Oslo har stått skulder ved skulder med Arbeiderpartiet gjennom hele søknadsprosessen.

Er det et personlig nederlag for deg at det ikke blir OL?

- Jeg skulle ønske at vi vant fram. Men jeg forstår resonnementet til vår stortingsgruppe, at saken ble for splittende til at vi kunne gå videre.

Ja-siden har møtt voldsom motstand fra Nord-Norge. Var det lurt å søke om OL kort tid etter at Tromsø ble dumpet?

- I dag er vel svaret nei. Initiativet kom fra Idrettstinget og Norges idrettsforbund som mente det var en god idé å søke siden det så ut som om det var Europas tur til å arrangere OL i 2022. Da grep vi muligheten og gjorde det vi kunne for å komme i mål.

OL-motstanden innad i Høyre har vært ledet av politikere i Nord-Norge. Er du skuffet over dem?

- Jeg tror vi må ta inn over oss at vi undervurerte hvor mye sinne og frustrasjon det skapte i Nord-Norge da planene om OL i Tromsø ble stanset. Det medførte betydelig motvilje mot vårt prosjekt, og det burde vi nok tatt på større alvor.

Dere skal nå bygge de planlagte anleggene selv om det ikke blir OL. Kunne dere ikke startet med det for lenge siden, uavhengig av arbeidet som er gjort i forbindelse med OL-søknaden?

- Det som står igjen som en arv etter OL-arbeidet er at vi fikk utviklet planer for områdeløft for bydeler i Oslo, bygging av nye anlegg og et bedre kollektivtilbud. Dette skal vi gjennomføre. Forskjellen er at vi ville blitt ferdig til 2022 hvis vi gikk for OL. Nå vil det ta litt lenger tid.

I neste års budsjett har en rekke organisasjoner som jobber for de svakest stilte i hovedstaden fått kutt. Lars Gilberg i Vårt Land satte kuttene opp mot milliardene som skulle brukes på OL og mente Oslo framstår som en hjerteløs by. Har alle millionene dere har brukt på søknaden rammet de svakeste?

- Det han ikke tok med var at Oslo samlet sett øker bevilgningene til organisasjoner som jobber på dette feltet. Noen nye har kommet til, andre har fått kutt. Det har ikke noe med OL å gjøre, og jeg mener derfor at denne koblingen blir feil.

Hva sier den endeløse listen med VIP-krav fra IOC deg om organisasjonen?

- Det er mye på den listen som det er vanskelig å se for seg at vi kunne gjort i Norge. Vi har vært tydelige på at vi ikke kan lage egne VIP-traseer på veiene. Jeg fikk et visst innsyn i kulturforskjellene da vi besøkte Sotsji. IOC-medlemmene kjørte i svarte biler, hadde egne fjellheiser og egne togkupeer. Det var et godt stykke fra det klasseløse samfunnet, det tror jeg vi må kunne si.

Var det ikke naivt å tro at dere kunne endre IOC?

- Vi ble vel ikke helt trodd på at det var mulig å gjøre det. Jeg mener vi flyttet noen stolper gjennom prosessen. Vi fikk blant annet offentliggjort de tekniske manualene. Vi har også påvirket innholdet. Men vi kom ikke langt nok.

Ja-siden har hevdet at et OL i Oslo vil gi bedre folkehelse i Norge. Det har også kommet en rekke andre påstander som ikke kan dokumenteres med fakta. Har dere gått for høyt på banen?

- I kvalitetssikringsarbeidet krevde både stat og kommune at vi skulle gjøre en samfunnsmessig analyse. Vi har gjort det ut fra faglige kriterier og brukt kompetente fagmiljøer til å utføre arbeidet, men det framstår kanskje litt underlig at man kan tallfeste hvor mye et sånt arrangement har å si for folkehelsen.

Hva har du lært av OL-prosessen?

- Jeg har lært at det er krevende å argumentere for noe som mange har stor skepsis til. Vi burde nok tatt en del av motforestllingene som kom på større alvor og imøtekommet dem tidligere. Jeg tror det vil være lurt å gjøre ting i en litt annen rekkefølge neste gang. Når tida er inne, bør staten og Idretts-Norge bestemme hvor man ønsker å legge et OL før man setter i gang en ny prosess.

Er du skuffet over folket?

- Nei, jeg mener den norske befolkningen har kommet med legitime motforestillinger, motforestillinger som jeg selv har hatt, men jeg kom altså til en annen konklusjon.

Hvordan skal du bearbeide skuffelsen i helgen?

- Jeg skal på hytta med min familie og gå på tur i skog og mark med barna. Det gleder jeg meg til.

jens.marius.saether@dagsavisen.no