Nyheter

Nei til blod, ja til sæd

– Kultur? Det er det man alltid skylder på når man ikke finner svar, sier daglig leder i Organisasjon mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Akhenaton Al-Madi Oddvar De Leon

Tirsdag 26. juni skrev Dagsavisen om om ekteparet Nadette og Ingrid Narum som ble tvunget til å bruke en privat fertilitetsklinikk for å få barn sammen. Årsaken var at det blant Rikshospitalets rundt 50 sæddonorer ikke fantes en eneste en som representere Nadettes afrikanske opphav. «Forskjellige etnisiteter har ulikt syn på sæddonasjon» forklarte Rikshospitalet, og nektet for at mangelen på afrikansk sæd i fryseren var et resultat av diskriminering.

Bakgrunn: Ønsket afrikansk donor – tilbudt asiatisk

– Bullshit

De Leon i OMOD er derimot ikke i tvil: – Dette er et klassisk eksempel på institusjonell diskriminering. Folk med afrikansk utseende betaler like mye i skatt som alle andre, men får altså et dårligere helsetilbud.

– Hvis man googler sæddonasjon i Ghana eller Sør-Afrika får man opp masse treff, så at dette handler om afrikansk kultur er rett og slett bullshit. Rikshospitalet må ha en kommunikasjonsstrategi rettet mot målgruppen, slik som mange andre institusjoner har hatt før dem, forklarer han.

De Leon nevner både at Diabetesforbundet, Brannvesenet, Vann- og avløpsetaten, Politihøgskolen og Vegvesenet i perioder jobbet aktivt for å nå ut med informasjon til ulike minoritetsgrupper.

– De har ansatt personer med minoritetsbakgrunn, oversatt informasjon til forskjellige språk eller gått ut og møtt folk på festivaler hvor etniske minoriteter samles. Hva med å bruke innvandrer-radiostasjoner for å nå ut med informasjon? spør De Leon oppgitt.

Nadette og Ingrid Narum ville at avkommet skulle kjenne seg igjen i begge foreldrene. Foto: Frøydis Falch Urbye

Tilbyr seg å hjelpe til

Rikshospitalet rekrutterer blant annet sæddonorer gjennom en kampanje i Blodbanken. Blodbanken tar på sin side, med noen unntak, ikke imot blod fra personer som har oppholdt seg i Afrika syd for Sahara i mer enn fem år til sammen. I tillegg utelukker de personer som har en partner fra land med høy forekomst av enkelte sykdommer, fra å gi blod. De Leon poengterer at strategien med å bruke Blodbanken som rekrutteringsarena dermed er med på å holde sædbanken fri for afrikanske gener.

– Jeg vet at mange med afrikansk bakgrunn er i tvil om de kan donere sæd, fordi de ikke får lov til å gi blod. Og jeg tviler på om Rikshospitalet har vært i kontakt med minoritetsorganisasjoner for å bygge et nettverk, men det kan vi hjelpe dem med.

– Du stiller egen organisasjon til disposisjon dersom Riksen er interessert i litt drahjelp?

– Ja.

Rikshospitalet skriver i en mail at de ikke ønsker å kommentere saken ytterligere. De presiserer likevel at de aldri konkret sa at afrikanere var mindre villige enn andre til å donere sæd, men at det «finnes trossamfunn og etnisiteter der sæddonasjon er mindre brukt».

Likestillingsnemnda talte

Peter Zoltan Fedorcsak er avdelingsleder ved reproduksjonsmedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Han viser til at et foreldrepar i 2017 tok en lignende sak til likestillingsnemnda. Foreldrene ønsket donorsæd av en type etnisitet som ikke var tilgjengelig på Rikshospitalet.

– Nemnda konkluderte med at behandlingen ikke var uforsvarlig, selv om paret ikke fikk sæd av sin etnisitet. Saken betyr at vi ikke har en plikt til å tilby dette, forklarte Fedorcsak i forbindelse med Dagsavisens første artikkel ekteparet Nadette og Ingrid Narum.

«Assistert befruktning ved offentlig sykehus er et tilbud, og ikke en påkrevet medisinsk behandling», skrev nemnda i den enstemmige uttalelse den gang

Mer fra Dagsavisen