Navn i nyhetene

– Det er mye usikkerhet framover

Nordmenns sparing i løpet av pandemien har skaffet mange en buffer, men hvor høye vinterens strømpriser blir, vil bli viktig for norsk økonomi, tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

cccc

Hvem: Marius Gonsholt Hov (41)

Hva: Sjeføkonom i Handelsbanken

Hvorfor: Renteøkninger og inflasjon verden over skaper bekymring for verdensøkonomien.

Hvor bekymret bør vi være her hjemme for skyhøye strømpriser, økte renter og andre problemer i verdensøkonomien?

– Det er mye usikkerhet framover. Det er klart at det blir spennende å se til vinteren hvor høye strømpriser vi kan få. I dag har vi klart høyere prisstigning enn lønnsvekst, så vi har en reduksjon i kjøpekraften. Men for husholdningene i stort, så går dette likevel bra fordi vi har hatt en positiv utvikling i foregående år, og vi hadde høy tvungen sparing under pandemien da samfunnet var nedstengt. Det har ført til at husholdningene, når vi ser stort på det, har fått en buffer. Men det er klart at skulle den høye prisstigningen fortsette framover med svært høye strømpriser, vil du på et tidspunkt merke mer at kjøpekraften faktisk har blitt svekket, og det vil gå mer utover forbruket og også da norsk økonomi.

Hvordan vil du beskrive tilstanden til norsk økonomi når kalenderen viser juli 2022?

– Jeg vil si at den egentlig har en ganske sterk stilling. Det er klart at det er mye fokus på økte kostnader og høy inflasjon, men vi også har veldig lav arbeidsledighet for øyeblikket. Det er egentlig et ganske godt og dekkende uttrykk for at det står faktisk ganske godt til med norsk økonomi.

Norges Bank har satt opp renten for å ta opp kampen med prisstigningen. Du mener det er riktig, andre mener det er galt. Hvorfor?

– Det er klart at en stor del av den høye prisveksten skyldes forhold som Norges Bank ikke får gjort noe med, noe de er veldig ærlige på. Men vi ser også at prisoppgangen nå er blitt mye bredere, altså at det gjelder stadig flere priskategorier. Selve prisveksten på det vi kaller norskproduserte varer og tjenester, er ganske langt over inflasjonsmålet for øyeblikket. Den nominelle lønnsveksten er ganske høy og forventes å være ganske høy framover. Siden vi i dag har såpass lav arbeidsledighet som vi har, er det et poeng å få renta opp til mer normale nivåer i førsteomgang, og etter hvert begynne å stramme litt mer til. Det er klart at nå har det kommet renteøkning fra Norges Bank, og det ble dobbel renteøkning i juni. Men likevel er dagens rentenivå lavere enn det vi hadde før pandemien, samtidig som vi har ganske mye høyere inflasjon og lavere arbeidsledighet. Det er noe med å få kartet og terrenget til å stemme litt bedre.

Når man spør økonomer om årsakene til inflasjonen, vil svarene aldri være helt de samme. Hva er ditt svar?

– Noe av inflasjonen importerer vi fra utlandet gjennom høy prisstigning på importerte konsumvarer. Det påvirker også en del av matvareprisene her hjemme. Selv om mye av det er bestemt av landbruksoppgjøret, er det fortsatt sånn at vi importerer en del. Men så er det det jeg nevnte med prisstigning på norskproduserte varer og tjenester, og en situasjon nå der vi har et stramt arbeidsmarked og veldig høy kapasitetsutnytting i bedriftene. Det er høy etterspørsel i norsk økonomi i forhold til den produksjonskapasiteten som vi har. Bedriftene har ikke så mye mer produksjonskapasitet å gå på, og det er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Vi er i en situasjon der det er press i norsk økonomi, vi er altså i en høykonjunktur. I en sånn situasjon ser vi gjerne at prisveksten blir høyere enn det som er målet til Norges Bank.

Hva vil du si er det mest sannsynlige scenarioet for verdensøkonomien framover?

– Det som diskuteres stadig mer nå, er resesjon, altså et uttrykk for negativ økonomisk vekst. Det gjelder da våre nære handelspartnere. Det er litt forskjell på den situasjonen som vi ser i USA og i eurosonen. I USA er man først og fremst redde for at den amerikanske sentralbanken setter renta såpass mye opp for å få inflasjonen ned at det tar livet av mye av veksten. Ser du til eurosonen, som er et mye større handelsområde for Norge, så er det kanskje mer de direkte konsekvensene av krigen som vi nå ser i tallene. Det vi har fått av nye indikatorer i det siste, har vist en negativ utvikling nå i starten av tredje kvartal. Det er en helt reell risiko for at vi får en resesjon blant våre viktigste handelspartnere. Da tenker jeg først og fremst på eurosonen, selv om USA kanskje er det som får mest oppmerksomhet i nyhetene.

Før det går helt inflasjon i spørsmål om økonomi, går vi over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

Ikke forlat meg av Stig Sæterbakken.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å spille i band.

Hvem var din barndomshelt?

– Slash fra Guns N’ Roses

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har litt kort lunte.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er glad i å være ut og drikke vin med kona. Ellers går det mye i konserter og festivaler.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det er mot norsk narkotikapolitikk. Jeg håper på legalisering innen tre til fem år.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg er lite nostalgisk og ser ikke så mye bakover.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kjetil Hektoen, som jeg spiller i band med. Da kan vi diskutere skiver uforstyrret.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen