– Mange pusta nok letta ut i dag

Hvem: Tor Reier Lilleholt (49)

Hva: Kraftanalytiker og analysesjef hos Volue Insight

Hvorfor: Kraftkabelen Nord Stream 1 mellom Russland og Europa startet opp igjen torsdag morgen etter vedlikeholdsarbeid, men kun på 30 prosent.

Jeg lurer på denne gjenåpningen av rørledningen Nord Stream 1 fra Russland til Europa. Man har fryktet at Russland ikke ville åpne den igjen. Er du overraska?

– Nei, det lå i kortene at den skulle åpne igjen, for det var en generator som ble fraktet med skip tilbake til Russland. Men så har dette også dreid seg om et politisk spill mellom Russland og Europa, og det kunne hende at det var noen som hadde sagt nei til videre levering. Men det er en avhengighet på begge sider, og Russland er avhengig av inntekter fra gasseksport.

Vil gjenåpningen få noe utslag på norske strømpriser?

– Det har den allerede gjort, gassprisene falt fem prosent i dag tidlig. De fysiske markedsprisene har gått ned i det norske og nordiske markedet i dag. Det er snakk om en «risikopremiering», for leverandørene hadde skrudd opp prisene litt på forhånd, på grunn av usikkerhetene rundt gjenåpning. Det er en konsekvens av informasjon rett og slett. Samtidig går vi fra et veldig høyt prisnivå, så det er snakk om små nyanser her.

Hvor stor var strømtilførselen gjennom kabelen før vedlikeholdsarbeidet?

– De siste månedene før den ble stengt for vedlikehold 11. juli var gasstilførselen kun på 40 prosent. Det har vært en gradvis redusering av gassleveranser gjennom Nord Stream 1 over lengre tid.

Er det sannsynlig at Russland skrur opp leveransen til hundre prosent, tror du?

– Det er et scenario som er ganske utenkelig. I Europa jobbes det med å bli uavhengig av gass, og ikke bare russisk gass.

Hva ville skjedd dersom Russland ikke hadde gjenåpnet Nord Stream 1?

– Da hadde vi vært i en enda dypere krise, og mye frykt hadde blitt en realitet. Den kunne også vært stengt for evig. Det er nok mange som pusta letta ut i dag. De fortsatte gassleveransene fra Russland er et lite bidrag til å klare å omstille seg til grønn energi. Vi har et stort behov for å investere i mer grønn energi. Situasjonen i Europa gjør at klimamålene settes på vent i noen år. Tyskland, for eksempel, er et land som har hatt sterke klimapartier og ambisiøse klimamål. De har stengt mye av sin kjernekraft og kullkraft for å erstatte den med grønn energi. Men når det er manko på russisk gasstilførsel til Europa, så stimulerer det land som Tyskland til å gjenoppta kullindustrien. De bruker nå et reservekraftverk som går på kull. Kull koster halvparten så mye som gass.

Onsdag foreslo EU-kommisjonen at medlemslandene kutter gassbruken med 15 prosent fra 1. august i år til 23. mars neste år. Går Europa mot strømrasjonering til vinteren?

– Beslutningen i EU om å redusere forbruket til 15 prosent er i realiteten en strømrasjonering. Så er det heller ikke alle landene som er enige i at forbruket må reduseres. Spania, for eksempel, kritiserte denne beslutningen i EU. Spania og Portugal er land som har valgt å subsidiere innbyggerne ved å sette et tak på prisen for den gassen som brukes til elektrisitetsproduksjon. På den måten blir de nasjonale kraftprisene veldig mye lavere enn i andre land.

Hvordan da?

– Spania er ikke like avhengig av gass i rørledninger som for eksempel Tyskland, og har godt utbygd infrastruktur for å ta imot flytende gass. Disse landene er derfor vesentlig mindre utsatt enn mange andre europeiske land. Om vi får tilsvarende tak for andre land i Europa kan det senke prisene på elektrisk kraft, også i Norge. Dersom det ikke innføres noen tak på gassprisene så vil alle tiltak man innfører lede til enda høyere strømpriser. Samtidig vil en kald versus en mild vinter ha stor betydning. En kald vinter vil gi stort behov for oppvarming med enten strøm eller gass. Det vil gi påfølgende høye priser, og motsatt. Men Europa vil nok uansett i noen grad ha behov for energirasjonering til vinteren.

Hva slags utslag vil dette kunne få på norske priser?

– EU vil nok støvsuge Europa for å finne strømleveranser, og det innebærer at de er villig til å betale høye priser for norsk strøm. Samtidig kan vi i Norge ønske å spare på vannet fordi vi har lite av det. I et slikt tilfelle må prisene enda høyere for å begrense interessen fra Europa til å kjøpe og heller finne andre alternativer. Slik påvirkes prisene i Norge vesentlig mer av at vi har for lite vann i magasinene akkurat nå, enn av eksport.

Vil vi kunne merke europeisk strømrasjonering på andre måter?

– Det kan være en del offentlige bygg nedover i Europa som ikke varmes opp. Rasjonering på gass og elektrisitet og elektrisitet fører med seg skyhøye priser. Det vil vi kunne se i form av konkurser, og at flere virksomheter får problemer. Det kan se ut som starten på noe enda større, mot en resesjon og høy arbeidsledighet. Det er en ond sirkel vi er inne i, og det tar lang tid å hente seg inn igjen. Vi er heldige i Norge som har laveste arbeidsledighet på lang tid. Men virksomhetene får ikke samme statsstøtten som andre gjør, og det vil kunne ramme de hardt og skape økt arbeidsledighet også her.

I denne spalten som vil kaller «Navn i nyhetene» har vi også noen faste spørsmål som går mer på deg som person. Her kommer de:

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er kjempevanskelig, jeg leser veldig lite bøker, tiden strekker rett og slett ikke til. Jeg leser den faglitteraturen som kommer.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er egentlig når jeg gjør noe helt annet. Jeg sitter på kontoret nå, men jeg er en aktiv jeger, og jeg liker å nyte stillheten i skog og mark. Og selvfølgelig når de rundt meg har det bra.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Å kunne ta en fest sammen med gode kollegaer og venner er alltid artig.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Generelt så prøver jeg å være lite politisk engasjert, jeg vil være mest mulig nøytral i mange situasjoner.

Er det noe du angrer på?

– Jeg kunne ha opplevd mer av verden, jeg kan nok ha vært litt hjemmekjær og navlebeskuende. Det er så mye som skjer i verden som det hadde vært fantastisk å få innblikk i.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte vært kona mi. Da skulle vi snakket om videre fremtidsplaner. Vi feirer runde tall begge to til våren, så vi kunne planlagt en hyggelig reise sammen, for eksempel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen