«Kyter’n»: Et sinn i storm

«Et sinn i storm» er også tittelen på den diktsamlingen som Holteberg Hansen forsøkte å få gitt ut på Gyldendals forlag for mange år siden, men som ble refusert.

– Kyter’n hadde det tøft, og skrev mange dikt om det å være på kanten av samfunnet, som alkoholiker med mange lange institusjonsopphold, sier Bjørn Arild Gjerdalen i Vålerenga historielag, mannen bak boka «Kyter’n – Stemmen fra Vålerenga».

– Jeg ville på en måte gi han en oppreisning og litt av den æren jeg syns han fortjener men som han desverre aldri fikk mens han var i live, sier Gjerdalen.

Les også: Desse to foreldra ble tvungne til å følgje si dotter inn i døden (+)

Østkantspellet

På onsdag starter Østkantspellets forestilling på Vålerenga Vertshus. Den har fått tittelen «Byens krone» etter et dikt av Wilhelm Holteberg Hansen. Han ble født på Sæter på Nordstrand og familien flytta mye rundt det første året. De bodde på Etterstad og Tøyen, men sommern 1911 flytta familien til Islandsgata.

Som unggutt drev Wilhelm Holteberg Hansen med idrett – sparket fotball på guttelaget til Vålerenga og bokset hos AIF på Enerhaugen.

– Han var aktiv men også litt bråkete. Og allerede som veldig ung hadde han begynt å smake på alkohol. Han var bare 14 år gammel da han tok han den første drammen, sier Bjørn Arild Gjerdalen.

– På boksinga ble det noe bråk mellom han og Rolf Hofmo i garderoben, og det endte med at Kyter’n slo til Hofmo ble suspendert fra klubben. Sånn begynte livet som en som liksom stod på utsida av alt.

Ble sparket ut av døra på kaféen på Sotahjørnet mange ganger. Bjørn Arild Gjerdalen forteller at døra (bildet under) er bevart den dag i dag og brukes som kulisse i Østkantspellet. (foto privat)

Les også: Vil bruke 81 millioner kroner mer på Langøyene (+)

Klasseloven

Mesteparten av de tidlige åra bodde han i en liten leilighet i Islandsgata 12. Ett rom og kjøkken, sammen med mor, far og søsken. Etter hvert ble det bare han og mamma'n igjen. Og da hun gikk bort i 1957, ble han boende alene i leiligheten.  Han hadde aldri noen fast jobb og alkoholkonsumet gjorde at han stadig kom bort i problemer.

– Han var bare 25 år gammel da han gjorde sin første soning, på Opstad tvangsarbeiderhus på Jæren – som ble kalt for Jedder'n. Sjøl kalte Kyter'n det for et fengsel, men det var en anstalt man kom på om man ble dømt etter løsgjengerloven, sier Bjørn Arild Gjerdalen.

Han forklarer at løsgjengerloven ble brukt mot folk som var løsgjengere, arbedsløse og alkoholmisbrukere og den ga muligheter for å tvangsarbeid.
– Den ble kritisert for å være en klasselov som rammet de svakeste og de uten arbeid. Tre fyllemulkter ga 3 år på Jedder'n, et sted Kyter'n ikke nølte med å omtale somverre enn et fengsel.

Les også: Før fikk folk lov til å være mer gærne

Satt i bur

Møtet med Jæren ble brutalt for løsgjengerne fra byen, og det stod frykt av navnet Opstad. I fjor skrev journalist og forfatter Sven Egil Omdal om Jedder’n i Stavanger Aftenblad:

«Teorien var at isolasjon, streng disiplin og knallhardt arbeid skulle drive alkoholdjevelen ut av det selv myndighetene omtalte som samfunnets bunnfall, pakket fra rønnene på Vaterland, Enerhaugen og de andre fattigstrøkene i hovedstaden. Det var herfra de fleste kandidatene til et opphold på Opstad kom. For fattigfolk i landets største by ble Opstad et fryktet Sibir langt borte i vest.»

Han forteller om fanger som ble transportert sjøsyke til Jedder'n, låst inne i trange transportbur.  Og om beinhardt arbeid i steinbrudd mens fangevokterne spaserte fram og tilbake og passet på med hunder.

«Selv ikke presten så på de innsatte med noe som liknet kristelig medfølelse, og i årsrapporten for 1926 beskrev presten Opstad som «et samlingssted for all slags abnormitet». På grunn av «den bolsjevikiske ånd» som hadde bredt seg blant norske arbeidere hadde anstalten fått «et så altfor stort innrykk av både fysisk og moralsk forkomne individer, sløve, slappe og kranke gamlinger eller ungdommer som enten er halvt idioter eller også invalider, som helst burde vært på pleiehjem», skriver Omdal i Stavanger Aftenblad.

– Ja tanken var at alkoholsmen skulle kureres med beinhardt arbeid. Tvangsarbeid var en anerkjent metode for å gjenreise forkomne folk, slik at de seinere skulle velge å leve et velordna liv. Men det fungerte dårlig, sier Bjørn Arild Gjerdalen.

– Kyter'n satt inne totalt 15 år av sitt liv sammenlagt. Men - ikke hadde han stjålet noe, ikke hadde han slått noen, det holdt at han hadde vært full på offentlig sted. Han kunne være edru i mange måneder og så gikk han på fylla – og ble tatt.

Les også: Gutta som herja på Oslo øst

Fredløs i tankene

I diktet «Nemesis» skriver han:

«Selve livsmotet er knekket, og min vilje likedan. Slokt er alt som kunne tenne mine følelser i brann

Ja min drøm om fred i sinnet er for meg en ukjent sang. Det fordi jeg er en fredløs i min egen tankegang.»

Under oppholdene på Jedder’n skrev Wilhelm Holteberg Hansen noen av sine mørkeste dikt om fengselsoppholdene, som «Slavesang», «Nå er jeg kun et nummer – fange nummer 13» og «Jul i fengsel». Men også hyllester til hjemstedet sitt, Vålerenga, til tross for at det var en fattig bydel med mye sosial nød.

– Det er vel sånn at når du sitter borte fra dine faste omgivelser så blir det til at du sitter og mimrer og skriver. Så han skrev patriotiske dikt til bydelen sin og drømte om å være hjemme, dikt der han kalte Vålerenga for «Mitt kongerike» og «Byens krone». Til og med diktet «Islandsgate» til gata si.  Men har skrev også mørkere ting som «Jul i fengselet», triste dikt om det han opplevde.’

– Han hadde lyst til å gi ut en diktsamling – Et sinn i storm, tok mot til seg og kontaktet Gyldendal forlag. Men det ble ikke noe av, han fikk tilbake det mest nedlatende brevet fra Brigt Jensen.

Var glad i barn og ungdom - bilde fra boka til Bjørn Arild Gjerdalen.

Les også: Fra utrygt til trivelig i Olafiagangen på Grønland: – Det har kommet mange familier og barn hit (+)

Nedlatende avslag

Når det gjelder østkantens store diktere har Wilhelm Holteberg Hansen aldri fått samme status som Rudolf Nilsen.
– Pussig nok ble Rudolf Nilsen født rett bortenfor gata Kyter'n bodde i. Men, Rudolf Nilsen døde ung, og ble ikonisk, smiler Bjørn Arild Gjerdalen.

– Kyter'n sendte inn brev til Bright Jensen i Gyldendal og fortalte ydmykt at han ville gi ut en bok jeg har lest svaret fra Bright Jensen, det var enormt ovenifra og ned, med påstander om at Kyter'ns dikt i beste fall kun er vers og ikke dikt. Et enkelt «nei takk» og «lykke til videre» hadde holdt lenge. Jeg skjønner ikke hvorfor det var nødvendig å tråkke på'n, liksom.

– Professor Martin Nag på Universitetet skrev i 1975 en kronikk i Arbeiderbladet der han hevdet at Kyter'n burde prenteres som noe mer enn en såkalt byoriginal, men snarere en talentfull lyriker med særpreget og varig litterær produksjon bak seg. Det var blant annet derfor jeg tok initiativet til å gi ut en boka om Kyter'n, så kan skulle få noe av den oppmerksomheten har fortjente, sier Bjørn Arild Gjerdalen - som også har laget eg egen instagramkonto for Kyter'n: @kytern_et_sinn-i-storm.

Les også: Historien stopper aldri på nye Jordal Amfi

Likte å opptre

Framtoningsmessig var han en loslitt, men likevel velkled mann, alltid i dress og slips.

– Han opptrådte på Club 7 blant annet og i NRK flere ganger. Og så elsket han barn og ungdom, og på sine eldre dager og ville han gjerne besøke skoler og fortelle ungdommen om alkoholens problemer. Og så skrev han leserbrev i Arbeiderbladet, var aktivt med Vålerenga fotball og hockey, og skrev gjerne et dikt før og etter kampene.

Om Henry Tippen Johansen skrev han: «Tippen er noe av det beste som er fostra på Vålerenga - og i verden forøvrig!» Ikke noe småtteri, smiler Bjørn Arild Gjerdalen, og legger til:

– På en måte fikk han en viss anerkjennelse på sine gamle dager, Lillebjørn Nilsen har for eksempel satt musikk til flere av diktene hans.

Til slutt kom han på gamlehjemmet på Vålerenga. Og historien sier at han fortsatt var tørst, så der fikk han en ølflaske – riktignok fylt med vann  - hver dag til han døde,  i 1984.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen