Nyheter

Jeg, en køsitter

PÅ INNSIDEN: Jeg har sittet her siden halv tre. Klokka nærmer seg midnatt og dørene åpner i skobutikken vi er utenfor.

Jeg sitter i køen på fortauet midt i Oslo sentrum. Jeg er nummer to og det betyr at jeg er sikret sko. Om jeg bare holder ut, vel og merke. Han som er først, stilte seg i kø utenfor skobutikken allerede 14.00. Carlo heter han. Han er fra Filipinene, men bor nå i Oslo.

– Det er enklere å kjøpe sko her enn i Filipinene. jeg har ofte bestillinger derfra, sier han og presenterer seg som Carlo.

Har du campet i kø før, spør han meg når jeg slår meg ned halv tre.

– Nei, egentlig ikke, svarer jeg og rister på hodet.

Les også: Står i kø for kleskupp

Litt usikker på hvordan dette fungerer, må jeg spørre. Hva skjer nå? Vi skal jo bare sitte her og vente. Åssen foregår det her?

– Du er vel ikke ny med det her, spør jeg.

– Nei. Jeg står i alle køene, sier Carlo og viser meg bilder på telefonen.

Det er vanlig med kø for å kjøpe sko nå. Jordans, Nike og Adidas er merkene somt trekker flest folk.

–  Jeg liker ikke Nike, sier Carlo.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Begrenset

Carlo har også en app som forteller hvor mange sko som er produsert av den modellen vi sitter i kø for.

Adiads’ nye sko i samarbeid med artisten Pharrell Williams er ettertraktede og slippes i et antall som er langt unna etterspørselen. Modellen, som går under navnet Human race, kommer i fire farger; grønn, rød, svart og blå. To av dem var tilgjengelige hos tennis; rød og svart. De røde er produsert i 2.500 eks, mens det er laget omtrent 4.000 par av de svarte. Allerede mens vi står i kø omsettes det sko. Adidas har hatt stor suksess også med sine modeller Ultra Boost og NMD. Begge skoene har kommet i en rekke modeller og utgaver, men alltid litt for få til å døyve etterpsørselen.

Carlo, han foran meg i køen, har med seg noen par av Adidas’ NMD-modell i samarbeid med Mastermind. Han selger de videre. De gikk for 4.500. Omtrent det dobbelte av hva de kostet i butikken noen dager tidligere. Alt dette altså mens vi venter på å kjøpe noen helt andre sko.

Les også: I kø for Kanye

Farger

– Jeg vil ha de svarte. Eller kanskje de røde, sier en i køen og stirrer inn vinduet der skoene står under flomlyset.

Slik går samtalen, mens man snapper og legger ut på Insta. Hva skal man kjøpe? Skal du selge videre? Hvilken størrelse? Var du i Yeezy-køen i vinter? Og ikke minst, er det sko igjen når det blir min tur? De to andre fargene vil være å få hos YME morgenen etter. Noen farger er mer verdt enn andre, som de grønne. De er ute i færrest antall, kun et par hundre.

Hvor mange Tennis har på sitt lager, vil de ikke ut med.

Slik ser de altså ut.

Køsystem

Det er et sirlig køsystem der man skriver seg på en liste ved ankomst. Deretter ropes vi opp med jevne mellomrom. Vi må gjøre redes for. Er du ikke der da, mister du plassen i køen. Carlo som er først har ansvaret for lappen med navnene.

Du skriver deg på en liste når du ankommer køen. Så er det opprop med jevne mellomrom. Her ser vi den første siden av listen over køen.

Utover kvelden er det jaggu også jeg som sitter med lista i hendene. Stadig flere skriver seg opp. Ikke så mange jenter, men noen er det. Dog skal de fleste av dem enten kjøpe for sine kjærester, eller holde av plassen for dem. Å holde av plassen er omstridt, men det virker som det er greit i dag.

– Jeg har gode nyheter. Prisen er satt ned til 2.400 og dere kan kjøpe ett par i hver farge, sier butikksjef Andreas.

Det går et forventningens sus gjennom køen. Først var prisen nærmere 3.000 og du fikk bare kjøpt ett par. Lenger bak er det hoderysting og fortvilelse. Det er ikke kutyme for slikt. Flere par?

– Hva med oss? Vil det bli sko på oss, undrer en.

Køen blir stadig lenger og bekymringen øker bakover i rekkene. Er det sko også til dem?

Milliarder

Stolen min begynner å bli ganske så ubehagelig nå. Og det trekker veldig her nede på fortauet. Klokken er 18.00 og det er seks timer igjen til dørene åpner og jeg kan kjøpefottøyet..

Totalt omsettes det for milliareder i andrehåndsmarkedet av sko alene. I USA er summen på totalt en milliard, hvert år. Grunen er sko produsert i begrenset  antall. Om en butikk får inn 30 par, kan det fort være 50 kunder utenfor i kø. Ja, noen ganger kan du gå inn i butikken, kjøpe paret og selge de på vei ut igjen for det dobbelte. Adidas, Nike og de andre regner nøye på hvor de skal legge lista før hvert slipp. Hensikten er å nå kanten av markedet uten å tippe over. Det produseres færre sko enn det folk vil ha. Dette skaper et marked for folk som vil selge sine sko videre.

Kanye Wests Adidas-sko, Yeezy, er kanskje den mest ettertraktede og selges for mellom 6.000 og 7.000 på nettet. Resellere, som de kalles, er blitt et såpass omfattende fenomen at det i mange butikker i Asia nå kreves at du tar på deg skoene før du går fra butikken. Slik håper de å luke ut en del av køen som ikke handler til seg selv.

Flere i køen skal selge skoene videre. Det er blitt ganske vanlig. De finansierer forbruket med på selge litt på si. Omtrent som en middels dealer i Brugata. Dagens fangst, altså Human Race, ble omsatt for 4.500 på eBay samme dag. Det er altså en slant å tjene på noen timer i kø.

Endelig

Klokken er rundt 22.00. det er ganske friskt ute nå, men ikke så kaldt heller. Tennis byr på burgere og brus. De vet å sette pris på kundene sine.

– Det er  bare gøy. Det er klart de skal ha mat, sier Andreas der han deler ut cola og osteburgere.

Hva man har på seg er viktig i en kø. Flere har Yeezy, NMDs og Jordans. Det er sjelden man har et såpass kyndig publikum å vise seg fram for. Her vet nemlig de fleste hva som kreves for å ende opp med ettertraktede sko. Enten har du campet utenfor en butikk, eller så har du brukt tusenvis. Noen har vunnet loddtrekning. Altså et lotteri hvor du vinner sjansen til å kjøpe et par sko i butikken.

Denne gjengen vet hvordan.

– Det er noe helt eget å campe i kø. Du setter mer pris på skoene, sier Fredrik som jobber hos Tennis.

– Men det er slitsomt. Og det skal være slitsomt, legger han til.

Klokken 21.00 strekker køen seg opp til hjørnet i Grensen. Flere kommer opp til oss i front. De tar bilder av skoene i vinduet og hverandre. De aller fleste er gutter i 20-årene.

– Du er han journalisten er du ikke? Hvilen størrelse bruker du? Skal du kjøpe begge parene? Jeg bruker 10, sier en.

– Jeg tror jeg skal ha begge og bruker 10,5, sier jeg.

Reaksjonen er lettelse. Da kanskje han får seg sko. Om ikke jeg må ned en størrelse da. Det kan godt hende.

Så er tiden her. Det er midnatt. Andreas, Fredrik og de andre hos Tennis gliser. Jeg står som numer to i køen. Flere rett bak meg er nå byttet ut. Det er tydelig at noen deler på å stå i køen. Så lenge antallet er det samme, ser det ikke ut til at folk bryr seg. Er jeg nummer ti på lappen, så er jeg nummer ti i køen. Samme hvem som står foran meg. Det virker å være konsensus om akkurat dette.

Carlo og jeg slipper inn i butikken. Han skal ha begge fargene. Jeg går for begge jeg også. Røde og svarte på meg altså. 4.800 kroner ut av kontoen.

Carlo satt først i køen hele dagen. Her prøver han sko.

En lang dag på fortauet er over og jeg går forbi køen med to poser i hendene.

– Kjøpte du begge parene?

– Hvilken størrelse kjøpte du?

Mange i køen er bekymret for sine egne sjanser. Jeg føler meg litt kjip som tok med meg to par., begge i 10. De røde har jeg enda ikke tatt ut av skoesken.

Nok en kø

– Hvem blir med til Yme? De åpner i morgen tidlig, spør en i køen.

Yme holder til på Paleet på Karl Johans gate. Jeg skal i hvert fall ikke dit, tenker jeg med meg selv.

– Det er klart vi skal, sier en annen med Yeezys og raus hettegenser, før de legger i vei til nok en kø og enda en gjeng. Og en natt på fortauet,.

Mer fra Dagsavisen