Ingen makt i denne sal

EN SLASK I BYSTYRET: Onsdagens bystyremøte ble en åtte timer lang demonstrasjon av hvor lite våre folkevalgte egentlig bestemmer.

Heisann, håpløshet! Arrivederci, avmakt! La illusjonene knuses i tusen biter, la rådhusklokkene ringe inn for første time i voksenopplæringa. Jepp, onsdag var det første skikkelige møte i en splitter ny fire år lang bystyreperiode. 

De 59 bystyrerepresentantene er bytta ut. Eller, litt over halvparten av dem er nye i hvert fall. Dessuten er det tre ferske byråder siden sist. Og selv om jeg er den første til å rope hurra for at avdanka politikere ikke skal ha klippekort på sin faste plass i bystyret, så er det jo bittelitt harde tak på første møte med alle de nye.

Du veit. Folk som ikke skjønner hvordan man senker pulten, så mikrofonen kommer i alt for kort avstand fra munnen når man snakker, og man snakker så høyt at halve salen hopper i stolen og leiter panisk etter sov-i-ro. (Hei, Bjørn Revil!)

Bompenge-Bjørn Revil demonstrerer klassisk nybegynner-teknikk på talerstolen.
Foto: Aslak Borgersrud

Eller folk som ikke skjønner at et spørsmål i spørretimen skal avsluttes med et faktisk spørsmål til byråden. (Hei, Sofia Rana).

Eller representanter som ikke finner plassen sin, så feil navn kommer opp i datasystemene. (Hei halve Høyre!).

Eller byråder som ikke har satt seg inn i sakene de skal være sjefer for sjøl om de har vært byråder i tre uker snart, så de må be om å få spørsmålene skriftlig i stedet. (Hei Omar Gamal! Hei Robert Steen! Hei Vegar Andersen!).

Men til tross for alle disse søte små … upresishetene på første dag av en ny byparlamentarisk hverdag, så var det avmakta vi kommer til å huske. Ikke loket.

Les også: Rehabiliterer Bøler bad for 60 millioner kroner

Dagens store debatt, eller egentlig kanskje årets store debatt, var den om nytt renseanlegg for drikkevann, på Huseby. 

Jeg veit ikke om du leste gårsdagens nokså grundige sak om temaet, (eller dagens lille demo-sak) men saka er i hvert fall som følger: Oslo kommune skal bygge verdens største hevert, et to mil langt rør fra Tyrifjorden til Oslo vest, og den skal koste 12,5 milliarder kroner. 

Problemet er bare at den også kommer til å ødelegge et friluftsområde (eller egentlig et jorde) på Huseby, og i de ti åra (ish) den skal bygges kommer den til å ødelegge en strand og det skal kjøre ca en milliard lastebiler med jord og drit. Sånt blir det demonstrasjoner av:

Demonstranter mot utbygginga i Husebyskogen.
Foto: Aslak Borgersrud

Uansett er det ikke særlig gøy, og alle leiter med lampe, list og lempe etter måter å gjøre det mindre smertefullt. Problemet er bare som følger:

Mattilsynet har bestemt at Oslo kommune må betale en million kroner i dagbøter, fra neste uke. Hvis Oslo kommune ikke bestemmer at det skal bygges reservevannforsyning. Så disse 59 tapre representanter har strengt tatt ikke en dritt de skulle ha sagt, sjøl om et av de største byggeprosjektene i norsk kommunal historie.

Hovmod står for fall. Avmakt står til Dovre, eller Sollihøgda, faller.

Men det var mer avmakt! 

Møtet begynte med Siavash Mobasheri fra Rødt, som ville ha inn en egen sak om at Oslo kommune burde ta avstand fra Tyrkias invasjon av Syrisk Kurdistan. 

Men Oslo kommune skal ikke det. Som Høyres Øystein Sundelin sa det:

– Utenrikspolitikk har vi et storting og en regjering som tar seg av.

Sjøl om det også her var demonstranter utafor. 

Kurder-aktivister demonstrerer mot Tyrkias invasjon av syrisk Kurdistan.
Foto: Aslak Borgersrud

Vi fikk et bystyremøte hvor spørretimen, altså den første timen i møtet, blei nesten komplett meningsløs, fordi av NI byråder var det bare TRE som egentlig kunne svare særlig saklig på spørsmål. Både Raymond Johansen og Lan Marie Berg var sjuke. Og de to er leder og nestleder i byrådet, så dermed måtte gode gamle Robert Steen snakke på vegne av byrådet, mens selveste makta ikke var på jobb. 

Av de byrådene som faktisk var på jobb, var én vikar (Vegar Andersen, for Victoria Evensen), to var nye (Omar Gamal og Einar Wilhelmsen) og en har akkurat bytta jobb (nevnte Robert Steen), så det var vel knapt et eneste spørsmål som faktisk ble besvart av noen som var noenlunde kompetent til svare på det.

Men langt verre enn spørretimen var diskusjonen om den nye byrådserklæringa. For noen uker sida greide jo Ap, SV og MDG å bli enige om et 52 sider langt dokument om hva de vil gjøre med byen de neste fire åra.

Det dokumentet kan man jo mene hva man vil om, og det er glimrende. Men i Oslo bystyre skal man altså ta en debatt fra klokka fire til klokka sju, om et dokument som ikke bystyret skal stemme over en gang. Og da får man replikkvekslinger som for eksempel …

• Når Nawaz Hassan fra Høyre kritiserer byrådet for ikke å ha tatt med funksjonshemmede på lista over folk som blir utsatt for hatkriminalitet, hvorpå byråd Gamal påpeker at det er en feil («som må ha skjedd i opptrykkingen eller liknende»).

• Når Espen Andreas Hasle fra KrF antyder at plattformens plan om å sjekke om det er mulig å ikke kjøpe produkter som er produsert på områder som er okkupert i strid med folkeretten, styrker jødehatet i Oslos skolegårder.

• Når Øystein Sundelin fra Høyre følger opp med å si at Oslo kommune oppfordrer til boikott av jødenes hjemland og kultur. 

• Når Einar Wilhelmsen fra MDG gjør det klart at det ikke bare er okkuperte palestinske områder, men også muligens kanskje Vest-Sahara. (Uten at han egentlig tok opp hvor mye varer Oslo kjøper derfra. Men hva veit jeg.).

• Når Robert Steen fra Ap sier noe greier om at det er så få byråder på jobb for å unngå brudd på arbeidsmiljøloven, men ingen skjønte helt hva han mente, så han måtte avslutte spøken med den oppklarende setningen «Det var en spøk.»

• Når Camilla Wilhelmsen (Frp) bokstavelig talt bare snakker om vintersalting på hele bystyremøtet. Hun tar det opp på alle tenkelige og utenkelige poster hele kvelden, og greier å påstå uten antydning til spøk i ansiktet at salt er Oslos største miljøproblem.

• Og når Elin Horn Galtung (H) er så forbanna på Rødt som mener byen ikke trenger ny tunnel på Røa, og brøler «VI SKULLE TJORET DERE FAST DER OPPE», så vidt jeg forsto det i den hensikt at hele Rødt skulle avgå med CO2-døden i løpet av kun kort tid.

Men tilbake til avmakt. Du skjønner: I middagspausen var det også liv i kveld. Noe så sjeldent som en allianse av alle partier unntatt Høyre og Arbeiderpartiet har nemlig oppstått. I ønsket om å stanse nedleggelsen av Ullevål Sykehus.

Så alle de små og mellomstore partiene inviterte pressa for å fortelle at de sto på valgløftene sine. At de fortsatt vil stoppe Gaustad. At de fortsatt vil redde Ullevål! Og de har flertall i bystyret. Så da skulle det vel være greit, da? Ullevål er redda?

Mot riving av Ullevål: Fra Venstre, Lene Haug, leder av Redd Ullevål Sykehus, Lillan Bredal Eriksen (MDG), Bjørg Sandkjær (Sp), Hallstein Bjercke (V), Aina Stenersen (Frp), Maren Rismyhr (R), Espen Andreas Halse (KrF) og Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)
Foto: Stian Fyen

Neida. 

Alt bystyret kan gjøre er å ikke gi byggetillatelse. Eller godkjenne reguleringsplanen. Og det som da ser ut til å skje er at regjeringa vedtar en statlig reguleringsplan, som banker Oslos ikke-reguleringsplan i hodet, smekker bystyreflertallet over fingrene og bestemmer alt likevel. 

Så … pressekonferansen var kanskje mer en slags manifestasjon over egen avmakt. Som resten av møtet, omtrent.