Hersleb skole er blant dem med færrest søkere.

Høyre vil gi økt lønn til lærere på skoler med få søkere

Karaktergapet mellom skolene i Oslo er stadig voksende. Høyre foreslår økte lærerlønninger for å redusere ulikhetene.

Saken er oppdatert. 

Denne uka ble inntakstallene til videregående skole i Oslo offentliggjort. Statistikken viser at det i år er fem skoler som krever mer enn 5,0 i karaktersnitt for å få innpass. Til sammenligning var det i fjor bare to skoler som krevde like høye karakterer. 

Det er imidlertid liten endring når det gjelder de nedre grensene til skolene med færrest søkere. Ved Hersleb, Ulsrud og Bjørnholt videregående skole kom alle eller de fleste søkere inn. Stovner VGS har det laveste karakterkravet på 1,32. 

At segregeringen mellom skolene i Oslo øker, er et kjent problem. Byrådet satte derfor ned et utvalg som i mars presenterte to mulige løsninger for å bremse utviklingen. 

Et tydelig flertall i utvalget mente at man enten bør justere på dagens karakterbaserte inntak for å få ned segregeringen, eller gå for en såkalt progresjonsmodell der innsats i tillegg til karakterer belønnes. 

Les også: Vil endre inntaksmodellen til videregående skoler

Helt konkret hvordan dette kan gjennomføres er foreløpig ikke klart. Byrådssekretær for oppvekst og kunnskap, Celia Vilde Tétu Lima, opplyser om at rapporten har høringsfrist 1. oktober. Byrådet vil deretter vurdere hvordan den nye inntaksmodellen skal se ut.    

– Viktig å bevare fritt skolevalg

Silje Lutro i Oslo Høyre har sett de ferske søkertallene til videregående opplæring, og hun uttrykker bekymring for økte forskjeller. Politikeren mener byrådet fokuserer for mye på ny inntaksmodell og at dette ikke er nok til å løfte de skolene som sliter.

Hun tar nå til orde for at lærere ved videregående skoler med lave søkertall bør få høyere lønn.

Et lignende tiltak har blitt gjort i grunnskolen tidligere, noe som førte til bedre rekruttering av lærere til østkantskoler, ifølge NRK

– Mener dere at disse lærerne bør få høyere lønn enn de som er ansatt på skoler med høye poenggrenser?

– Ja, det tenker jeg er helt rimelig. Altfor mange elever på de minst tilsøkte skolene mangler helt grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det kreves spesielt motiverte lærere for å gi dem lærelysten og motivasjonen som trengs for at de skal fullføre, sier Lutro.

Hun fremhever at det er viktig for Høyre å bevare det frie skolevalget. Selv om hun innrømmer at systemet ikke er perfekt, tror hun det motiverer elevene til å jobbe hardere. 

Løsningen er ikke å flytte rundt på elever som ikke har faglige forutsetninger for å fullføre, men heller å sørge for at de får den støtten de trenger, sier Silje Lutro og legger til:

– Jeg opplever at byrådet forsømmer innsatsen på skoler med de største utfordringene mens de jakter på et perfekt inntakssystem som løser alle problemer. Et slikt system finnes ikke. 

Vil gi mer penger til å utvikle egen “profil”

Videre mener Lutro at det bør settes av mer penger øremerket skoler med lave poenggrenser. 

– Vår ambisjon er at alle skolene skal få være forskjellige. Vi vil at de skal få omstillingsmidler for å utvikle sin egen profil. Altså at de får et ekstra beløp årlig for å satse på et område de vil bli gode på, sier Lutro.

Les også: Alle ser at Donald Trump kollapser 

Hun trekker fram hockey-satsingen på Hellerud skole som et godt eksempel. Ifølge tallene fra Oslo kommune kreves det i år et karaktersnitt på minimum 3,16 for å få plass på denne skolen. I 2019 var karakterkravet her 2,56. Lutro mener satsingen på hockey er det som har gjort skolen mer attraktiv.     

– Det er en utrolig kul greie. Vi ønsker å se mer av dette på andre skoler, sier hun.

Får allerede 15 millioner ekstra

Byrådssekretær Lima forteller at byrådet deler Høyres bekymring for økte ulikheter mellom skoler.  

– Disse forskjellene økte kraftig gjennom mange år under Høyre-byrådet, da kombinasjonen av karakterbasert opptak og en finansieringsmodell som gagnet skoler med mange søkere, førte noen skoler inn i en negativ spiral. I fjor gjorde vi en svært viktig endring da bystyret vedtok ny ressursfordelingsmodell for de videregående skolene, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Les også: Lang tradisjon for høyreekstreme i det tyske militæret (+)

Denne modellen skal ifølge Lima sørge for betydelig omfordeling av ressurser, og vil være positivt for skolene med få søkere og mye frafall.  

– Vi mener det er riktig å se an hvordan disse endringene slår ut over tid før man vurderer ytterligere endringer i ressursfordelingsmodellen for videregående skoler, skriver hun.

Lima viser også til at det allerede er satt av ekstra midler til skoler med elever med lave karakterer fra grunnskolen. 

– Et lignende tiltak eksisterer allerede. Gjennom satsingen “Utviklingsløypene” skal skolene løftes faglig og sosialt, og i noen tilfeller også bygningsmessig. Det er satt av 15 millioner kroner til dette årlig, og disse midlene gis utenfor rammen av ressursfordelingsmodellen, og medfører derfor ingen reduksjon i tildelingene til de andre skolene.

Silje Lutro fra Høyre mener imidlertid at denne satsingen på svake skoler ikke er god nok.

– Det virker som om byrådet tror at de kan kurere alt fra utenforskap til skoletrøtthet, ungdomsvold og dårlige karakterer ved å smøre 15 millioner kroner tynt utover åtte skoler med til sammen 4500 elever. Denne satsingen nevnes i en bisetning i planen for 2020. Det er en dråpe i havet og et puslete og ambisjonsløst tiltak, sier hun.

Les også: Har samlet inn 80.000 kroner til eggkastende motdemonstranter (+)