Grillet om lønnsfest for skoledirektører

Etter en rekke varsler, maktkamp og uenigheter i Utdanningsetaten i Oslo kommune ble konsulentbyrådet PWC i 2018 hyret inn av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) for å gjennomgå arbeidsmiljøet i etaten.

Konkusjonen var nedslående. PWC beskrev et arbeidsmiljø preget av kontroll, redsel og detaljstyring. Det ble også pekt på en struktur i etaten som gjorde veien lang opp til etatsledelsen og som ikke i tilstrekkelig grad klarte å støtte skolene. Også interne undersøkelser pekte i samme retning. Den nye etatsdirektøren Marte Gerhardsen, som tok over som ny utdanningsdirektør etter Astrid Søgnen, satt igang en omfattende omorganisering av etaten.

Omorganiseringen har skapt mye bråk, som er bakgrunnen for torsdagens høring i Oslo rådhus. Særlig Dagbladet har skrevet om en rekke interne konflikter knytta til omorganiseringen. 

• Flere direktører i etaten har opplevd å gå kraftig opp i lønn, langt mer enn ramma i frontfaget tilsier. En direktør gikk opp over 14 prosent i lønn samtidig som lærerne gikk opp 1,7 prosent etter fjorårets lønnsoppgjør.
• En hel avdeling i etaten, avdeling for læringsmiljø, sa opp jobben i protest mot etatsledelsen.
• Den nye etatsdirektøren Marte Gerhardsen lovte færre direktører i den nye etatsledelsen. Slik ble det ikke.
• Dagbladet har også skrevet flere kritiske saker om konsulentbruken i etaten knyttet til omorganiseringen

Direktørlønningene

På bakgrunn av dette ble både utdanningsdirektør Marte Gerhardsen og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen innkalt til høring i bystyret, der de skulle grilles om omorganiseringen i etaten.

Det ble særlig mye snakk om direktørlønningene. Tidligere har blant annet Utdanningsforbundets leder Steffen Handal pekt på lønnsfesten i Utdanningsetaten som en viktig faktor for at et flertall av lærerne i Oslo faktisk stemte nei til årets lønnsoppgjør og i stedet ønsket å streike.

– I forbindelse med omorganiseringen fikk 15 av 60 ledere økte lønninger. Av de hadde ni direktør i tittelen. Av de som fikk økt lønn handlet det for de aller fleste om at de fikk nye stillinger. På samme måte som når du er inspektør og blir rektor på en skole vil du få høyere lønn. Det samme skjedde hos oss. Når man går fra divisjonsdirektør til avdelingsdirektør går du opp et hakk og vil få høyere lønn på samme måte som i resten av arbeidslivet, svarte Gerhardsen.

Tre personer fortsatte i samme rolle som tidligere, men fikk økt lønn fordi andre med lignende roller hadde høyere lønn. Etaten ønsket dermed ikke å skape for store lønnsforskjeller. 

Inga Marte Thorkildsen tok på sin side avstand fra lønnsøkningen for 15 direktører.

– Jeg har vært tydelig på at det var uklokt å gi denne type lønnsøkninger i et år der andre arbeidstakere ble bedt om å vise moderasjon, sa hun.

Hun trakk også fram at fagforeningene nå skal være en del av den løpende diskusjonen om lønnsnivået i etaten. Angående antallet etatsdirektører var Thorkildsen opptatt av at hun som politiker ikke skal gå inn i konkrete ansettelser i en underliggende etat. Det ville blitt for stor grad av detaljstyring.

Læringsmiljø

Omorganiseringen i Osloskolen har skapt rabalder. Som nevnt sa hele seksjonen for læringsmiljø opp jobbene sine, gått av med tidligpensjon eller gått ut i permisjon i høst i protest mot kommunen.

Gerhardsen svarte at hun gjerne skulle hatt alle de ansatte i teamet med videre. 

– Læringsmiljø er et område der Osloskolen har hatt utfordringer lenge. Vi har sett at rapportering av vold og trusler har økt over tid. Dette er et av områdene vi må sørge for at vi blir mye bedre. Vi har diskutert løsninger gjennom året og gjort et stort innsiktsarbeid om hva som faktisk foregår, og vi vil bruke det for å lage nye støttesystemer framover. Gjennom den prosessen har vi hele tida hatt tett dialog med seksjon for læringsmiljø, og vi ønsket å få de med videre på dette laget. De har valgt å gjøre noe annet, og det må vi ha respekt for, sa hun i høringen.

Burde ha informert

Gjennom hele høringen gjorde både Thorkildsen og Gerhardsen det klart at det var sistnevnte som direktør i Utdanningsetaten som har tatt initiativ til og gjennomført omorganiseringen det har blitt mye bråk rundt. Samtidig har hun hatt byrådets fulle støtte, og har rapportert om utviklingen underveis.

Venstres gruppeleder og nestleder i Utdanningsutvalget Hallstein Bjercke mener også bystyret burde vært informert om prosessen. Tidligere i høst stemte Venstre for et mistillitsforslag mot Lan Marie Berg med hovedbegrunnelsen at hun ikke informerte bystyret tilstrekkelig i saken om brudd på arbeidsmiljøloven i Rennovasjonsetaten.

– Jeg mener det er svært kritikkverdig av byråden at hun ikke har sett noen grunn til å orientere bystyret om dette. Vi fikk først vite om den største omstillingen i etaten på 20 år gjennom et oppslag i Aftenposten om at en hel seksjon sier opp jobbe i protest. Forrige gang etaten ble omorganisert på en slik måte var i 2001. Den gangen ble det først lagt fram en byrådssak som bystyret vedtok, sier Bjercke til Dagsavisen, og legger til:

– Thorkildsen kan ikke være sikker på at hun har bystyrets støtte i dette arbeidet. Det er særlig kritikkverdig når vi har sett så mye uro der folk sier opp, rektorer sender protestbrev, og ikke minst alt rundt direktørlønningene.

Åpen debatt

På anklagene om at hun burde informert bystyret svarte Thorkildsen under høringen at hun var litt usikker på om omorganisering i administrasjonen internt i en etat burde være en sak for bystyret. 

– Jeg stusser litt over det spørsmålet. Jeg har holdt bystyret orientert om PWC-rapporten og hva som har ligget dersom problemstillinger har vært oppe til debatt flere ganger. At det har vært behov for å gjøre endringer har vært helt åpenbart og i kjernen av den politiske debatten om Osloskolen. Dette er ikke noe byrådet har tatt initiativ til. Det kom fra etatsdirektøren selv, og ligger til hennes fullmakter, sa Thorkildsen.

– Det har vært åpenhet om dette hele veien. Og jeg har vært svært opptatt av at fagforeningene skulle være tett på prosessen hele veien. Det har skjedd, sa skolebyråden.