Gjenbruks-Borgen

– Ja, denne fine kjolen kan bli din, smiler Marianne Borgen og vifter med en florlett hvit kreasjon. Dagsavisen er på besøk hjemme hos ordføreren for å bli med når hun roter litt i klesskapet for å finne plagg hun kunne tenke seg å bytte eller gi bort på lørdagens store byttemarked i Oslo Rådhus.

– Dette er ikke et loppemarked men et byttemarked så det er ikke noen penger i omløp her, bare klær. Det er bare å plukke med deg klær du ikke trenger, møte opp på Rådhuset mellom klokka 12.00 og klokka 16.00 og bytte, smiler hun.

Les også: Hun slo et slag for gjenbruk av arvepelsen. Da ble det bråk

Første gang

Det er første gang Rådhussalen åpnes for et byttemarked, terskelen for å holde arrangementer nettopp her i Oslos storstue er høy.

– Den store salen er et symboltungt rom som vanligvis brukes til store og viktige begivenheter som for eksempel utdelingen av Nobels fredspris. Det er et rom som handler om menneskeverd og menneskerettigheter, viktige spørsmål i vår tid. Så selv om mange søker om å få lov til å bruke nettopp denne salen, er det ikke mange som slipper gjennom nåløyet, forteller Borgen.

Men i et år da Oslo er Europeisk miljøhovedstad og viktigheten av å ha fokus på gjenbruk og ombruk blir mer og mer påtrengende ble salen åpnet for et byttemarked i Black Friday-uka.

–  Gjenbruk, ombruk og redesign er viktige brikker som vil bidra til å skape bærekraftige samfunn og bærekraftige byer. Så hele denne uka har vært en ombruksuke med flere aktiviteter som kulminerer med dette store byttemarkedet lørdag, sier Marianne Borgen.

–  Er det tilfeldig at markedet kommer midt i disse Black Friday-dager?

–  Nei, det er selvsagt planlagt som en motvekt til hele den måten å tenke på. Nå har vi jo ikke bare Black Friday men nærmest både Black Week og Black Month, som har et helt annet formål, nemlig å øke forbruket. Mens vårt formål er å bidra til å minske forbruket og også bevisstgjøre, at det er mye vi eier og har som andre kan bruke.

Stoppet strømper

Selv er Oslos ordfører vokst opp i en tid da omsøm og reparasjoner av klær og gjenstander var helt normalt. Hun synes det er stas at tradisjonen er på vei tilbake.

– Jeg er såpass gammel at jeg kan huske at vi lærte å stoppe strømper på skolen. Noe av den sentrale lærdommen var nettopp å reparere klær, og å sy om. Redesign heter det nå, vi hadde ikke så fint ord på det. Men det er gledelig å se at særlig yngre generasjoner er opptatte av både redesign og å kjøpe brukt, så vi håper at denne byttedagen vil inspirere mange og ikke minst, at det blir en veldig hyggelig og morsom dag, sier Marianne Borgen.

Les også: I denne butikken skal alt overskudd gå til veldedige formål (DA+)

Ikke impuls

Selv bedyrer Marianne Borgen at hun aldri har vært noen impulsshopper.

– Det henger delvis sammen med at det ikke er så lett å finne klær i riktig størrelse for en som er såpass høy som meg. Så jeg har ikke skapet fullt av klær. Da jeg ble ordfører var jeg rett og slett bekymra for at jeg hadde litt for lite klær.

–  Som offentlig person kan du ikke bruke samme kjolen for mange ganger?

–  Vel, det er noen jobber som krever litt ekstra. Men jeg har aldri vært flink med kjoler og vi kvinner har jo heller ikke den mørke dressen som passer til alle anledninger, slik menn har. Så da jeg ble ordfører for litt over fire år siden var det første jeg gjorde å kjøpe jubileumsdrakten for Oslos 1000-årsjubileum. Det er det smarteste kjøpet jeg noen gang har gjort, for den drakten føler jeg meg fin i. Og jeg bruker den ofte.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Bomkjøp

Omsider har Borgen klart å bestemme seg for tre plagg hun vil ta med på byttemarkedet: en eplegrønn ytterjakke, en brun og svart jakke og altså, den fine hvite kjolen. Hun tar på seg den grønne jakken. Tenker litt. Catwalker den over gulvet i rekkehuset hjemme på Østensjø, stryker hånden over plagget slik man ofte gjør når man synes det er vanskelig å kvitte seg med et plagg man har vært glad i.

–  Denne har jeg brukt masse når jeg er ute og sykler og går tur og jeg syns egentlig at den er ganske fin. Men jeg har brukt den så mye at nå kan noen andre godt få gleden av den nå. Kanskje kan jeg bytte til meg en ny turjakke på markedet, sier hun før hun besluttsomt henger jakken tilbake på kleshengeren. Og løfter fram en svart og brun jakke.

–  Denne var et bomkjøp. Jeg tror tenkte at den var litt tøff da jeg kjøpte den, men så stemte det liksom ikke for meg likevel. Så den kan gjerne noen andre få som vil bruke den mer, smiler hun.

–  Hva tenker du om de som mener gjenbruk bare er en forbigående trend?

–  Jeg merker at det er et utrolig økende engasjement for miljø og klima spesielt blant de unge. Det så vi ikke minst for noen måneder siden da 20 000 unger sto utenfor Rådhuset og protesterte. Og det er et ekte engasjement som gir seg utslag på mange vis enten det er å kjøpe brukte klær, sy om eller å mekke ødelagte ting. Jeg tror ikke det er noen døgnflue men tvert imot noe som kommer mer og mer, sier Marianne Borgen.