Ekte rogn 'n' roll

6

Otro Lio

Vibesgate 11

Tlf. 91 90 90 15

MAT 6

MENY 6

MILJØ 6

SERVICE 5

PRISNIVÅ 5

Til tross for at det er gått fem måneder siden Otro Lio åpnet dørene, trengte vi tre forsøk før vi klarte å kapre et bord. Interessen er fortsatt rødglødende for søsterrestauranten til Bon Lio.

Det var tidligere restauranten Bolivar som lå i det hyggelige lokalet i Vibes gate på Majorstuen. Lokalet passer Otro Lio som hånd i hanske. Mørke tregulv, konjakkbrune skinnstoler og myke benker langs veggene skaper en avslappet stemning. Vår joviale servitør, som er identisk med bartenderen fra Bon Lio, tar imot oss som om vi skulle ha vært gamle kjente. Vi passerer baren i første etasje og går opp en liten trapp til et platå, der vi får plass. I restauranten serverer Otro Lio én meny med åtte til ti serveringer. Går du for en enklere variant, kan du henge i baren og bestille cocktails og mat fra barmenyen. Men vi går for full pakke – eller «Full pupp», som restaurantmenyen heter.

I stedet for den tradisjonelle vinpakka har Otro Lio satt sammen en cocktailmeny. Vi takker nei til den. Det er tross alt arbeidsdag i morgen. I stedet holder vi oss til vinen, med noen små unntak. Mer om det senere.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ballet starter med en asjett der det er dandert en liten skje med lysebrun, myk kastanjekrem og ytterligere to retter som kombinerer sprøtt og mykt forbilledlig, med finstemte smaker. Det er løyrom og cottage cheese på hver sin sprø seng, akkompagnert av sprudlende cava i glasset.

Så dukker det opp torsk og eple med en fantastisk fiskekraftbasert fløtesaus som også fungerer som en suppe. Byløvene ser på hverandre med oppsperret torskeblikk og spreller i ren, skjær eufori over den smakssterke herligheten. Starten har vært fantastisk. Klarer de å følge opp?

Å, ja da. Synet av neste rett får oss til sprelle videre: Gravet hjort med jordskokk. Det er sprøtt, søtt og syrlig på en gang. Og det lille, elegante glasset med rødbrun sherry som blir satt på bordet foran oss, hever retten ytterligere. Samspillet er perfekt. I tankene er vi langt inne i skogen en litt kjølig høstkveld da neste rett kommer på bordet og drar oss over til Japan. Tartar av Wagyu kobebiff. Wagyu er en japansk kvegrase fra Kobe. Den helt spesielle fettmarmoreringen i kjøttet har gjort denne rasen verdensberømt. Her serveres kjøttet rått med majones, parmesan og det sprø elementet som Otro Lio har lagt til flere av kveldens retter. Det smaker kort og godt fantastisk.

Deretter kommer ei kule på bordet. En frityrstekt, trillrund og sprø klippfiskbolle. Karsemajonesen den hviler på, hever retten, og friteringen er utført med fingerspissnøyaktighet. Løvinnen synes nok det blir en anelse tamt på smak, mens løven mener det er helt fint å få hvile smaksløkene litt etter fire heidundrende smaksfester på rad.

Så blir vi servert en av sjøens styggeste fisker. Men steinbiten er god på innsiden og biter godt ifra seg. Deretter seiler svinekjake og en ribbebit fra Valdres inn fra sidelinja. Valdresgrisen har fått selskap av tomatsaus med indisk preg. Løvinnen koser seg med ribbebiten, mens Løven foretrekker kjaken.

Ut og spise? Les flere restaurantanmeldelser her

Så følger det søte. En fin rømmesorbé med plommekompott. Til den får vi altså denne festen av en drink laget på hvit sjokolade med jordbær. Ved siden av kommer en liten metallboks med de nevnte røde, jordbærmarinerte rognperlene.

– Ta en slurk av drinken, spis fire perler og ta en slurk til, er instruksen vi får fra den entusiastiske bartenderen.

Drinken er en dessert i seg selv, den er uventet, annerledes og rock’n’roll. Vi liker det!

Gresskarpureen med bjørnebær og pepperkakestrø som så følger, er egnet til å fylle magen til den som av merkverdige årsaker fortsatt skulle være sulten. Det er ikke vi. Vi har fått godt og mye, men prikken over i-en får vi likevel ned: Det er en helt hinsides deilig, liten peanøttkubbe.

LES OGSÅ: Her får du en ekte fransk bistrofølelse

Otro Lio beskriver seg som en gastrobar, en bar-restaurant hvor de serverer «fin-tapas» til vanlige folk. Konseptet oppsto i Madrid under finanskrisen i 2008 med hensikten å senke prisene på haute cuisine-retter, slik at de skulle nå ut til folket. Billig er dette likevel ikke, til 695 kroner for restaurantmenyen, men det er toppklasse med lave skuldre. Det er lekent, fargerikt og et vidt spekter av smaker. Det er nok dette de vil formidle med navnet, Otro Lio, som betyr noe sånt som «det andre rotet» eller «den andre røra» – der Bon Lio betyr «en salig røre». Et rot som tar form av stor variasjon i form, farge, konsistens og smak, kan vi like. Mer enn en salig røre, er det en røre som gjør en salig.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!