Chic freaket ut Øya

KARAKTER: 5

CHIC FEAT. NILE RODGERS

Amfiet, Øyafestivalen

I tillegg har Nile Rodgers og resten av gruppa denne tilnærmingen til showbusiness som alltid har vært vanlig i amerikansk soulmusikk, men vanskelig for et rockepublikum. De er ikke så redde for å fri hemningsløst til publikum, få dem til å klappe i hende, synge og le. «Everybody dance/clap your hands» synger de i åpningslåten, for å understreke poenget.  De spiller flere tidlige Chic-låter, men de virker ikke som det store publikummet helt skjønner hva som foregår før de kommer til låtene Chic laget for Diana Ross, «I’m Coming Out» og «Upside Down». Da begynner sletta å bevege seg.

En kveld med Nile Rodgers og gjengen er ikke bare låtene til selve Chic. Her er mange av låtene de lagde parallelt for Sister Sledge. Nile Rodgers holder seg helle ikke for god til å ta med noen av sangene han «bare» har produsert, men ikke komponert selv: Madonnas «Like A Virgin» og Duran Durans «Notorious». Vi får bare håpe at alle skjønte poenget, at han ikke bare sto der og lirte av seg alminnelige coverlåter hele kvelden. Et av høydepunktene ble den en av de minst kjente sangene, «Spacer», opprinnelig gitt bort til franske Sheila B. Devotion

Sangerne Folami og Kimberly Davies var aldri med i gamle dager, men gjør jobben strøkent, med lov til å briljere rett som det er. Nesten litt for mye av det gode av og til. Gitarspillet til Rogers var et av Chics fremste kjennetegn, og er alltid en fornøyelse i seg selv. Chics nyeste singel «I’ll Be There» gjør ikke skam på historien. Nile Rodgers forteller om løftet han ga da han fikk kreftdiagnosen or fire år siden, om at han skulle gjøre så mange konserter, lage så mange plater som mulig om han ble frisk. Det første resultatet ble Daft Punks «Get Lucky», som Chic nå gjør i formidabel houseversjon.

Les også: Blant verdens beste

Chic spør folk om de er med på å ta festen til et helt nytt nivå. Responsen er upåklagelig. «Let’s Dance» synges upåklagelig av trommeslager Ralph Rolle. Til slutt kommer de helt store milepælene, «Freak Out» og «God Times» - sistnevnte med et kledelig tillegg av «Rapper’s Delight» . Der ser vi – det går an å lage formidabel dansemoro på Øya også. Vi får håpe Tøyen er funky nok til å tåle den funky lyden ti minutter på overtid. Der jeg står ser det ut som hele Holmenkollåsen blinker med lysene for Nile Rodgers og Chic. Fullt fortjent.