Båtfolket på Hovedøya

Revierhavnens båtforening har omtrent halvparten av plassene, og er landets eldste båtforening, stiftet i 1853. Som navnet sier lå den da i Revierhavnen, rett nedenfor Børsen. På den tiden var det like vanlig å se folk med årer og kanskje en mast med opprullet seil over skulderen som det er å se folk med ski under armen i dag. Disse kunne ikke ligge trygt i båten uten fare for å bli stjålet, så Revierhavnens Båtforening ble rett og slett stiftet for å sikre tilsyn med friluftsglade unge herrers båter. Det ble ansatt en oppsynsmann til å se til båtene og passe båthuset med master og årer som de disponerte.

Samtidig som båtforeningen vokste, vokste også byen og kaianleggene. I 1870 ble Revierhavnens båter tvunget ut til Festningskaia, hvor det ble bygget et stort, nytt båthus. Og i 1902 ble båtene presset videre ut til Vippetangen. Der fikk de bruke deler av den nyanlagte fiskehavnen, der Fiskehallen nå ligger. Endelig, i 1905, fikk Revierhavnens båtforening flytte ut til Hovedøya, der de fikk det området foreningen har i dag, med høye gjerder rundt for å holde båtfolket innenfor. Resten av øya var forbudt, militært område, til friluftsbadene fikk strandplass på sørsiden.

Det store, grønne båthuset som i dag er så godt synlig ute på pynten av den lille øya, den gangen skjæret kalt Danmark, er det samme båthuset som først ble bygget på Festningskaia, bare gjenreist og forlenget litt. Ellers er anlegget i dag stort sett slik det vokste fram før 1940, med båthus, mastehus, oppsynsmannshus, bensinstasjon og fergekai med venterom og kafé. Den største vinsjekranen som sikrer opptak av båter for vinteren, kom også opprinnelig fra Fiskehavnen på Vippetangen. Det er den samme som brukes i dag, bare at den fikk motor i 1933.