Bydelen Vaterland finnes ikke mer, men Vaterlands bru bærer fortsatt historien. Det er ikke så mye brua selv, men livet omkring den som har gjort den til det den er. For Oskar Braaten var Vaterlands bru noe helt annet enn de andre og, kanskje, penere bruene ellers langs elva. De manglet menneskene rundt Vaterland. Brua representerte selve byen:
«Nedenfor Beierbroen har vi den vakre Sannerbroen, og nedenfor den Grünerbroen … og Ankerbroen og Nybroen og Hausmanns bro. Kjedelige broer, ordinære og karakterløse. Men saa kommer et lysglimt. Vaterlands bro. ‘Brua’. Brua over alle bruer, kutorvsguttenes bro, lassaronenes bro, den av Axel Maurer og andre besugne bro, den av malerne høit elskede bro. Den har de ikke, hverken i London eller Paris eller Berlin. Den er typisk Kristiania. Jeg er av naturen pessimist, jeg blir trist av aa se en fordrukken fillerugg i en bakgate. Men naar jeg staar på ‘brua’ og ser paa livet der, paa de skjæve, svarte rønnene, paa de hundrede snekkene, paa de trivelige fiskekjærringene og den glinsende silden, jeg kommer i en egen tilgivende stemning. Vel, de er ikke totalister de som hænger over jernstakittet og spytter brunt ned i vannet. … Men saa længe vi staar her på brua og tørje og prater med ‘tjommier’, saa længe faar vi være folk! … Nedenfor ‘Brua’ har vi Schweigaards bro og Bispebroen. De er broer til aa gaa og kjøre paa, og de svarer visst udmerket til hensigten. Men ellers er de ikke værd en linje».
I 1625, året etter at Christiania ble etablert, ble det oppført ei bru i bydelen Fjerdingen, i forlengelsen av Slåmotgangen. Trebrua ble snart flyttet ned og veien rettet ut, og i 1654 var Vaterlands bru etablert som en pælebru i tre langs den sydende innfartsåren Grønlandsleiret. Brua var travel, og livet i områdene rundt brua preget av bondehandel, trelasthandlere, høkere og kremmere. Brennevinshandel og overnattingssteder for de tilreisende hørte med. I 1702 ble brua beskrevet som falleferdig og i 1777 ble det gjort en større reparasjon av brua. Kanskje var det nå trebrua ble byttet ut med en steinhvelvsbru, som ble avbildet første gang på den engelske maleren John William Edys maleri fra 1800.
Etter det eneste slaget i den berømte Tyttebærkrigen i 1788, der nordmennene angrep de svenske styrkene og tok 800 fanger, vendte kronprins Fredrik med lederen av de norske styrkene, prins Karl av Hessen, tilbake til Christiania over Vaterlands bru 15. november. De begeistrede folkemassene møtte vogna med full jubel og dro den fra Vaterlands bru til det som senere skulle bli Krigsskolen i Tollbugata 10. Vaterlands bru var inngangen til byen også da Kristian Fredrik kom til Christiania i mai 1814: «Ved Vaterland Bro … passerede Kongen under Kanonernes Torden, en national Æresport, beklædt med Barlind og Granbar og pyntet med passende Udsiringer. Fire og tyve unge Piger, Døtre af Embedsmænd og Borgere, mødte Allerhøistsamme og bestrøede hans Vei med Blomster». I november samme år kom prins Karl Johan samme vei, men i pøsregn og med noe mindre begeistring fra folkemassene. I 1818 kom han tilbake som konge, også inn til byen over Vaterland bru, hvor det var reist en «illumineret», opplyst, æresport.
Vaterlands bru fikk en oppgradering fra rekkverk i tre til smijern i 1836. Brua var lenge byens mest trafikkerte, men nå tok den nye Nybrua noe av presset fra trafikken over brua. I 1839 ble Vaterlands bru bygget om i samme stil som Nybrua. I 1875 fikk hestesporveien linje over brua og fra 1890-tallet kom dobbeltspor for den nye elektriske sporveien «elektrikken». Trikkelinja over brua ble lagt ned i 1960. Som del av Vaterlandsreguleringen på 1930-tallet ble brua utvidet til å bli 21 meter bred. På 1990-tallet ble brua tilbakestilt til eldre stil.
Kilder
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Klipparkiv, Vaterlandsbrua
Oskar Braaten, Kristiania, Cappelen, 1918
Oslo byarkiv, Arkiv etter Finansrådmannen og Park- og Idrettsvesenet
Lokalhistoriewiki/Vaterlands bru
Helge Müller, Vaterland – før Postgirohuset, Postgiro, 1986
