Jazzfeber i Oslo

Jazzmusiker Louis Armstrong spiller en trompetsolo for 2000 mennesker i en fullsatt sal i Colosseum kino i oktober 1952. Mange hadde overnattet i billettkø for å sikre seg en billett til konserten som satte fart på jazzfeberen i Norge. — Historiskebilder OSLO 1952; Trompetist og sanger Louis Armstrong (1901-1971) ga en forrykende konsert i Colosseum kino i Oslo og bidro dermed sterkt til at jazzfeberen bredte seg i hovedstaden på 50-tallet. Den særpregede stemmen, det eminente trompetspillet samt det sjarmerende artistereiet til Armstrong fenget publikumet som besto av entusiaster som også hadde overnattet i billettkø for å sikre seg en av de vel 2000 plassene i kinolokalet. Her spiller Armstrong en solo. Cozy Cole sin basstromme synes på scenen i bakgrunnen. (Sverre A. Børretzen/NTB)

Folk i lange køer utenfor Dagblad-sentralen for å sikre seg billetter til Louis Armstrongs konsert i oktober 1955. Mange hadde ventet hele natten, noe søppel og papir i gata vitner om. — historiskebilder OSLO 19551003: Jazzfeberen herjer i Norge, og folk står i lange køer utenfor Dagblad-sentralen for å sikre seg billetter til Louis Armstrongs konsert. Mange hadde ventet hele natten, noe søppel og papir i gaten vitner om. (Aktuell/NTB)

Ble forsøkt stoppet

I 1933 var Louis Armstrong på en atten måneders europeisk turné med sitt Hot Harlem Band. 32-åringen fra New Orleans var allerede regnet som den største jazztrompetisten i verden, men to dagers konsertopphold i Oslo ble forsøkt stoppet av Centralpasskontoret. Norsk Musikerforbund ønsket å ha kontroll med bevilgningene av oppholdstillatelse og viste til arbeidsløsheten blant norske utøvere. Til tross for at Filharmonien var den største arbeidsgiveren for utenlandske musikere, ble sinnet likevel rettet mot svarte jazzmusikere.

Ukebladet Aktuell skrev om gateslaget som utviklet seg da Renholdsverkets spylebiler vasket gatene og «Slumrende og intetanende jazz-entusiaster ble dynket med vann, og det er særdeles ubehagelig mens natten ennå nøler med å gå over til dag. De unge gemytter kom i kok, politi kom til, og dermed var bråket i full gang». De kritiserte politiet for å gå for hardt fram. — historiskebilder OSLO 19551003: Jazzfeberen herjer i Norge, og folk står i lange køer for å sikre seg billetter til Louis Armstrongs konserter. Mange hadde ventet hele natten, noe søppel og papir i gaten vitner om. Ventingen utartet til gateslag da slumrende jazz-entusiaster ble vekket av renholdsverkets spylebiler. Ruter ble knust og politi måtte tilkalles for å roe gemyttene. Her prøver en politimann å snakke en av jazzentusiastene til rette. Han har i det minste utstyret i orden: Tommetykke såler på skoene, åletrange bukser og bustete hår. (Aktuell/NTB)

Dagbladets journalist Marie Fearnley engasjerte seg i søknadsprosessen. Hun beskrev Armstrong og hans band, som «alvorlig arbeidende kunstnere som har gjort den lettere genre, jazzen, til sitt spesiale og som arbeider på et høit, kultivert nivå». Da Centralpasskontoret avviste innreisesøknaden, fikk Dagbladet følgende svar fra kontorets sjef, Ragnvald Konstad: «Vi har nektet Armstrongs opholdstillatelse efter samråd med Musikerforeningen. Det gjelder jo bare et almindelig jazzband. Jazz er jo ikke kunst. Skulde jeg slippe inn et hvilket som helst niggerorkester av tvilsom verdi, vilde jeg nok få kritikk. I dette tilfelle foreligger intet som tyder på at Armstrongs danner noen undtagelse».

«Armstrong kommer!»

Etter press, godtok til slutt Centralpasskontoret at Armstrong holdt to konserter i Oslo. Dagbladet skrev triumferende «Armstrong kommer! Aksjonen overfor Centralpasskontoret bærer frukt!» Louis Armstrong ankom til Østbanehallen torsdag morgen 2. november 1933 sammen med sin kommende kone, varietédanserinnen Alpha Smith. På Østbanen ble han ble møtt av lokale journalister. Aftenposten spurte Armstrong: «Synes De jazz er kunst?» og Armstrong svarte «Selvfølgelig. Den går like hit! Og han peker på sitt hjerte».

Jazzmusiker Louis Armstrong ankommer Østbanestasjonen i oktober 1955. Han ble mottatt med blomsterbukett, blant annet av den norske jazzmusikeren Gerhard Aspheim (bak til venstre) og jazzskribenten Stein Kagge (til høyre). — historiskebilder OSLO Okt. 1955: Jazzfeberen herjer i Norge! Trompetisten Louis Armstrong ankommer Oslo Østbanestasjon og blir mottatt med blomsterbukett, bl.a. av jazzmusikeren Gerhard Aspheim (bak tv) og Stein Kagge (th). (NTB)

Armstrong fylte salen i Logen, men ble slaktet av den norske pressen. Konsertomtalen i avisa Tidens Tegns 11. november 1933 lyser av mellomkrigstidas rasisme og forakt for jazzmusikken: «Armstrong! Ja det er mange måter å være berømt på. … Han burde opptre i en eller annen park og helt netto. En neger av hans kaliber burde for anstendighetens skyld ikke ha lakksko og grå gress. Latterlig! Han har vunnet sin berømthet ved å finne noen få ineksisterende toner på en trompet. Nu kan det jo være at det ikke er så helt lett, men derfor er det ikke noen kunst, og stygt var det i alle fall. Nei, la oss få slippe noe slikt i Aulaen».

Louis Armstrong spilte for fullsatte saler og tusenvis av fans i Colosseum kino i oktober 1952. Jazzfeberen hadde truffet det norske publikumet, skrev ukebladet Aktuell. — Historiskebilder OSLO 1952; Trompetist og sanger Louis Armstrong (1901-1971) ga en forrykende konsert i Colosseum kino i Oslo og bidro dermed sterkt til at jazzfeberen bredte seg i hovedstaden på 50-tallet. Den særpregede stemmen, det eminente trompetspillet samt det sjarmerende artistereiet til Armstrong fenget publikumet som besto av entusiaster som også hadde overnattet i billettkø for å sikre seg en av de vel 2000 plassene i kinolokalet. (Sverre A. Børretzen/NTB)

Jazzentusiastene tok til motmæle og tok et oppgjør med opphøyelsen av hvit musikk over svart. Selv om Oslo-besøket bare var en parentes i Armstrongs musikk-karriere, skulle den store kontroversen bli sentral i norsk jazzhistorie. Svein Øvergaard og resten av bandet Funny Boys spilte på restauranten Røde Mølle på Tivoli i 1933, og inviterte Armstrong, som deltok med bandet på selskapet etter åpningskonserten. I 1936 ble jazzforeningen Oslo Rhythm Club etablert.

Suksesskonsert

Universitetets kollegium forbød jazzkonserter i Aulaen i 1939. Som i Nazi-Tyskland var det sterke stemmer som mente jazzen var farlig, fremmed og degenerert. Men gradvis fikk jazzen innpass hos norske ører, og de afroamerikanske artistene ble viktige for utviklingen av musikkmiljøet i Norge. Da Louis Armstrong kom til Oslo i oktober 1952 ble det jazzfeber. Folk strømmet til Akersgata for å skaffe seg billetter, og køene ble lange og varte utover natta. Da han kom tilbake i oktober 1955 trakk han fire stappfulle hus i Colosseum kino. Store menneskemengder satt i kø utover natta for å sikre seg billetter, noe som endte i det rene gateslag da Renholdsverket spylte gatene – og fansen. Men konserten var en suksess, og ukebladet Aktuell kalte Armstrong en jazzprofet som «med trompeten seiret nok en gang og blåste hele Colosseums ungdommelige og jazzgale publikum fullstendig i senk!».