Jentenes skjulte nettverk: – Flere voksne må vite hva som foregår

Hvorfor havner unge jenter med psykiske lidelser i et lukket og farlig fellesskap på Instagram? Annemarte Moland, gravejournlist i Aftenposten, har fulgt jentene i flere år. Hun sier det handler om å bli sett og hørt og tatt på alvor. Fenomenet ble først avdekket i dokumentaren «Trigger Warning» som hun laget for NRK, og nå kommer oppfølgerboka «Det skjulte nettverket. Farlige forbindelser mellom unge på nett».

– Det er viktig at flere voksne blir klar over dynamikken som foregår i slike lukkede rom. Det synes jeg kanskje druknet litt i sjokket ved den avslørende dokumentaren, derfor ville jeg skrive denne boka, sier Annemarte Moland.

Instagram på vranga

I boka følger vi fire jenter som er med i det hemmelige nettverket på Instagram, et nettverk der hundrevis av jenter, mange av dem norske, deler bilder av selvskading og selvmordstanker. Hensikten deres er å trøste og støtte hverandre, men det foregår også en farlig konkurranse om å ha det verst. For det er de som sliter mest, har skadet seg mest eller har de tyngste tankene om å ta sitt eget liv som får flest likes.

Når syke, slitne, sårbare ungdommer prøver å hjelpe andre syke, slitne, sårbare, ungdommer blir det fort til et veldig negativt sted

—  Annemarte Moland, journalist

– Ja, det er et slags opp ned-univers av det Instagram vi kjenner, fordi det å ha det verst blir dyrket. Det er ment å være et sted der jenter kan hjelpe, støtte og trøste hverandre. Gi råd. Men når syke, slitne, sårbare ungdommer prøver å hjelpe andre syke, slitne, sårbare, ungdommer blir det fort til et veldig negativt sted der de som sliter mest, skader seg mest og har tunge tanker om å ta sitt eget liv er de som får flest hjerter og likes, sier Annemarte Moland.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helses Hjelpetelefon 116 123

Chat-tjeneste og skrivetjeneste: sidetmedord.no

Kirkens SOS 22 40 00 40

Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no

Smittefare

Jentene bruker egne koder og emojis for å signalisere hva de gjennomgår. Felles for alle de møter i nettverket er at de sliter psykisk, mange av dem har fått behandling enten av psykolog eller på institusjoner, men føler seg avskrevet av helsevesenet. Mange har gjentatte selvmordsforsøk bak seg. De er klar over at smitteeffekten av det de driver med er farlig og mange utstyrer derfor sine drøyeste innlegg med advarsler om sterkt innhold – trigger warnings.

– Hva sier de du har møtt selv at de trenger som de ikke får av det profesjonelle helsevesenet?

– Å bli hørt, tatt på alvor. Ikke sett på som oppmerksomhetssyke. De vil at vi skal vite at det er snakk om faktiske lidelser de sliter med. At dette er virkelig og alvorlig.

Destruktive tanker preger hverdagen til jentene, flere sier de føler seg verdiløse, stygge og mislykkede. Det er lettere å «bli sett» når de opptrer anonymt i et nettverk som er åpent døgnet rundt, og de alltid treffer likesinnede som gir hjerter og smileys og ikke dømmer. Når det blir ekstra mørkt er det alltids noen å chatte med. Hovedkarakteren i boka forteller at hvis hun begynner å føle seg sykere og har en ekstremt dårlig dag, oppsøker hun de verste krokene av miljøet for der vet hun at de har de det like ille som henne.

– Det er ikke nok å gå til en psykolog 45 minutter i uka. Jentene blir overlatt til seg selv og dermed baller problemene på seg slik at lidelsene får vokse i de årene der ungdom er spesielt sårbare, sier Annemarte Moland.

– Mange som har forsøkt ta sitt eget liv føler seg fullstendig avskrevet av helsevesenet fordi de blir så fort skrevet ut fra sykehus. Det er jo sånn nå at man skal helst ikke være innlagt, folk skal klare seg selv best mulig selv.

[ Kjemper for gratis briller til alle barn ]

Mer kvalifisert prat

Da psykolog Peder Kjøs laget sin programserie «Jeg mot meg» på NRK ble det tydelig at ungdom sliter mer psykisk nå en noen gang før. Men snakker vi for lite om psykiske lidelser? Snakker vi for mye om det? Kan snakk om psykisk helse gjøre at flere føler seg sykere?

– Nei, jeg tror ikke at man kan snakke for mye om psykisk helse, fordi det i så mange år er blitt snakket altfor lite om det. Men det kommer an på hvordan vi snakker om det, sier Annemarte Moland, og peker på at faren oppstår først når folk som er ukvalifiserte og syke selv skal gi andre som sliter råd.

– Den åpenheten om psykisk helse som du finner i de mørkeste krokene på internett er ikke bra. Folk har gode intensjoner, men om man ikke vet hva man driver med kan det bli direkte farlig.

– Dessuten skaper denne typen nettverk en oss- mot-dem-stemning som gjør det vanskelig for profesjonelt helsepersonell å nå fram i det hele tatt, slik at avstanden til kvalifisert hjelp bare blir større og større, sier Annemarte Moland.

I boka ender en av jentene å åpne seg for psykologen om en hendelse som har påvirket henne i årevis. Det blir starten på en mulig friskmelding.

– Har det etablerte noe å lære her?

– Ja, flesteparten av jentene i miljøet holder det de driver med hemmelig, fordi de tror de voksne ikke forstår. Om de følte seg tryggere på å bli hørt av voksne i for eksempel samtaleterapi, ville de også fortelle mer og dermed kunne få en bedre behandling.

Den åpenheten om psykisk helse som du finner i de mørkeste krokene på internett er ikke bra.

—  Annemarte Moland, journalist

Null forskning

I 2020 ble Annemarte Moland tildelt Olaf-prisen for sitt arbeid med å sette selvmord på den offentlige agendaen. Og i arbeidet med å avdekke det hemmelige nettverket måtte hun helt til Australia for å finne kvalifisert forskning om ungdoms bruk av internett. Nå håper hun boka hennes skal kunne inspirere flere til å ville forske på ungdoms nettbruk.

– Det vi vet er at ungdom foretrekker mindre, subkulturelle rom, og ikke de store åpne rommene på Internett. Ellers er det lite kunnskap, og vi trenger mer forskning. Men forskning går sakte, og fordrer at man må involvere seg mye dypere.

Når dette nettverket er avdekket og folk får mer innsikt håper hun det vil føre til at flere viser interesse for det, både i helsevesenet, i akademia og blant foreldre.

– Voksne og hjelpeapparatet må vite hva som foregår, hva unge mennesker driver med på nett. Det er en viktig oppgave både profesjonelle helsearbeidere og vi som er foreldre har i dag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen