Stadig flere nordmenn, både unge og godt voksne faller for konspirasjonsteorier om alt fra innvandring til vaksiner og pandemier. Hva er det som skjer når man begynner å tenke ekstremt alternativt?
– Det er en prosess, som starter med at man søker etter svar på ting man går og grubler på. Og som ender opp i at man får et alternativt virkelighetsbilde som forklarer alt, blant annet hvorfor denne personen er utvalgt og at alle andre er idioter, sier psykolog Cathrine Moestue.
Moestue er ekspert på manipulasjon og hersketeknikk, og har personlig erfaring med å bli indoktrinert inn i en ekstrem gruppe i ung alder. Som foredragsholder og spaltist har hun engasjert seg mye i spørsmål om radikalisering, og bidro blant annet i boka «Radikalisering. Fenomen og forebygging» gitt ut av Minotenk i 2018.
– Radikalisering sammenfaller med konspirasjonsteorier. Det finnes ikke noen ekstremistideologi uten en konspirasjonsmyte, og narrativet du får er det samme: du er utvalgt, det er oss mot dem, vi er ofre, står ovenfor en trussel og må handle raskt.
[ Kunne jeg blitt en konspirasjonsteoretiker? ]
Grooming
Flere av de overlevende etter Utøya-massakren blir utsatt for grov hets og sjikane fra folk som deler Breiviks tankegods. Ifølge forskere ved Senter for ekstremismeforskning – C-Rex – må framveksten av høyreekstremisme som et nasjonalt og globalt fenomen forskes mer på. Også flere voksne blir radikaliserte. QAnon- bevegelsen, som for alvor fikk oppmerksomhet etter stormingen av kongressen i USA, har også slått rot i Norge, med en egen Facebook-gruppe på flere tusen medlemmer som har bidratt til å spre feilinformasjon og konspirasjonsteorier om koronapandemien og vaksiner under hele pandemien.
Men hvordan blir folk del av en slik bevegelse? I starten av en rekrutteringsprosess er det vanlig å bli utsatt for grooming, forteller psykolog Mostue.
– Du får såkalt love-bombing, og hauger med bekreftelse på hvor bra du er, hvor viktig engasjementet ditt er, slik at du føler tilhørighet. Og du blir spurt spørsmål som ingen ville svare nei på, sånn «Vil du ikke gjerne hjelpe de stakkars barna i Syria?» for eksempel. For, hvor mange ville svare ja om de ble spurt: «Kunne tenke deg å bli isolert fra venner og familie og utøve vold mot dem som er uenige med deg?»
Etter hvert som kandidatene blir dedikerte strammes det inn.
– Når vi snakker om radikalisering så snakker vi alltid om en lukket, totalitær gruppe. Innenfor deres rammer er det en rekke regler som du blir nødt for å følge og de rettferdiggjør også isolasjonen fra utgruppen, som er resten av samfunnet, og isolasjonen fra deg selv, egne følelser og tanker. Når du kommer dit er ikke lenger veien ut et alternativ som du kan se for deg. Innenfor rammen av dette nye, alternative virkelighetsbildet kan du komme til å gjøre ting som man aldri ellers ville gjort.
Fellestrekk
Under rop «Frihet! Frihet!» trosset mellom 100–150 personer smittevernreglene på 17. mai og marsjerte i et ulovlig tog opp Karl Johan der de ble stanset av politiet. Deltakerne protesterte mot koronarestriksjonene og hevdet demonstrasjonen var det viktigste syttendemaitoget siden Norge ble et selvstendig land. Ifølge VG og politiets Brian Skotnes tilhørte de fleste demonstrantene konspirasjonsteoretikere som politiet vurderer å være langt ute på høyresida i norsk politikk. En av demonstrantene, realitykjendis Svein Østvik, uttalte til VG at han nektet å være slave for kunnskapsløse myndigheter og at det er blitt skummelt å stå opp for normale meninger i Norge. Her hadde altså folk fra forskjellige ekstreme grupper funnet sammen.
– Har de fleste konspirasjonene fellestrekk
– Det er noen underliggende likheter, noen fellestrekk både hos dem som faller for konspirasjonsteorier og ved narrativet de faller for.
– Hva gjør konspirasjonsmyter farlige?
– Dette at vi er på vei mot en nært forestående katastrofe, at det haster, vi må handle nå. Og at det er dem mot oss. Dette er de punktene som avgjør hvor farlig den konspiratoriske myten er, sier Cathrine Moestue.
Frykt, nederlag og traumer
Selv om det finnes fellestrekk hos folk som faller for konspirasjonsmyter vil Cathrine Moestue nyansere bildet. Hun synes det blir for enkelt å peke bare på utenforskap.
– Det er mye mer komplekst og handler om hvert enkelt individ og de erfaringer de bærer med seg. Husk, ingen ser verden slik den er, vi ser verden slik vi er. Hver situasjon er forskjellig, og dermed også utgangspunktet for reisen inn i «konspiland», sier Cathrine Moestue.
– Det kan være underliggende paranoide forklaringer som jeg liker å kalle sårbarhet, og ikke nødvendigvis personlighet. Tendensen er ikke uvanlig, å tenke at når noe dumt skjer med meg så er det de andres skyld.
[ Kvinnen som skulle gå rundt jorden ]
Ifølge en artikkel i Washington Post hadde 60 prosent av dem som stormet kongressen i januar økonomiske problemer i form av konkurser, gjeld, ubetalte skatter og trusler med utkastelse fra sine hjem. I Brennpunkt-dokumentaren om Philip Manshaus fikk vi høre om en ung gutt som blant annet bærer på ubehandlede barndomstraumer og frykt.
– Ashli Babbitt som ble drept under stormingen av kongressen hadde en business som hadde gått konkurs. Hun la skylden på systemet som hun hevdet gir innvandrere urettmessige fordeler. Hennes sårbarhet er veldig tydelig, og bærer preg av skuffelse og en følelse av berettiget suksess, sier Cathrine Moestue.
– Så om man feiler i Norge, her hvor det blir gjentatt til stadighet at man har like sjanser må det oppleves spesielt urettferdig å ikke lykkes, da?
– Ja. Da blir det fort noen andres skyld. Innvandrerne. Eller damene som er kommet inn på arbeidsmarkedet. For eksempel.
Ubehandlede barndomstraumer kan også, ifølge Moestue, være årsak til at man føler en indre uro, et traumatisk stress og derfor er på søken etter en måte å finne ro på.
– Jeg kjenner en som har barndomstraumer som han ikke har fått hjelp til å bearbeide. Han kom dypt inne i Qanon, og trodde Biden og resten av den amerikanske eliten var fascister og satanister. Da covid-19 kom var han livredd – redd for å miste jobben, for at noen ville han vondt, sier Cathrine Mostue.
Saken fortsetter under videoen!
– Om du går rundt med grunnleggende angst og uro i kroppen som du ikke har fått behandlet eller kan sette ord på, vil det være vanskelig å regulere sterke følelser. Kombinert med konspirasjoner og spredningen av covid tror jeg mange fikk panikkangst. Og hva kan være mer betryggende da, enn en stor sterk figur som sier: «It’s the Chinese!» – en enkel forklaring som regulerer ned ubehaget og tilbyr trygghet, tilhørighet og mening, sier Cathrine Moestue. Hun synes ikke det er så merkelig at noen da blir hekta.
– Teoriene er som morfin, de gir en euforisk følelse av ro. Er du en som tåler større ubehag og har evner til å forstå deg selv og dine egne emosjoner så er det kanskje den beste vaksinen du kan få mot radikalisering. Derfor er det også viktig at vi har noen holdepunkter og noen ting i mainstream-media som vi synes vi kan stole på.
Usunn skepsis
Litt skepsis er sunt. Men, på et eller annet punkt går sunnheten over til å bli usunn, og nærmest paranoid. Og, mens noen konspirasjonsteorier bare er spennende og litt komiske, er det mørkt og farlig i den andre enden av skalaen, i det landskapet vi finner koronafornektere, holocaustfornektere og de som tror en rasekrig er uunngåelig. Om du surfer rundt nettforum som 4Chan vil du finne både debatter og humor som får hårene til å reise seg.
– Hvordan skal vi beskytte oss mot nettets massive kilder til feilinformasjon?
– Som mennesker har vi grunnleggende behov for å ta gode valg. Vi kan ikke vite alt og det betyr at vi er helt avhengig av eksperter – av at mor og far veileder oss til et godt liv, at læreren på skolen snakker sant og lederne i samfunnet vil oss vel. Og siden vi er flokkdyr er vi helt avhengige av at lederne på toppen er transparente, ærlige og velmenende. Det sier noe om hvor farlig valget av president Donald Trump var, sier Cathrine Moestue.
Med sosiale medier og demokratiseringen av informasjon er også kritisk lesing og kildekritikk blitt noe som alle må lære seg.
– Og det gjør folk. Kildekritikk, som barn nå lærer på skolen er en superviktig del av primingen mot radikalisering.
De radikale voksne
I dag er det stort fokus på ungdom når det gjelder radikalisering. Men, stadig flere på 50-pluss blir radikaliserte i dag.
– Det finnes mange begrensede myter om radikalisering og mennesker som blir dratt med i sekter. Og en av de er kjønn, en annen frivillighet. Men vi må utvide horisonten og virkelig forsøke å forstå hva beveggrunnene er. Og når vi ser at det er emosjonelt og alle de andre sosiale faktorene som påvirker, så kan det gjelde like mye kvinner som menn, sier Cathrine Moestue. Hun er med i det internasjonale Radicalization Awareness Network som holder seg oppdatert på hvordan ekstremistgrupper stadig finner nye målgrupper.
– Ekstremistene blir stadig dyktigere. Vi har sett at islamistene for eksempel, er blitt veldig flinke til å trekke til seg kvinner, gjennom å gi dem en følelse av empowerment. Også godt voksne mennesker, som kanskje mangler evnen til regulering av sterke følelser er nye targets.
Hjernevask
Hjernevask er et kontroversielt ord. Og det brukes hyppig, om folk som går inn i en sekt eller konspirasjonsgruppe. Men, er det mulig å hjernevaske et hvilket som helst menneske?
– Om det hentyder til manipulasjon og uetisk påvirkning – måter å holde folk mentalt fanget på, er det korrekt å anta det er mulig, sier Cathrine Moestue. Hun henviser til Benjamin D. Zablocki som har skrevet vitenskapelig om det og beskriver hjernevask som exitkostnader.
– Altså at det er kostnadene ved å forlate gruppen som gjør at folk blir?
– Ja. For et desperat menneske som er blitt så ekstremt fornedret, skammet og isolert innad i gruppen at de ikke makter å se noen vei ut av det såkalte kaninhullet kan det å dø, og samtidig få en heltestatus i narrativets rammeverk oppleves som en mulighet til å få verdigheten sin tilbake. Jeg har erfaring med å være i en sekt og klarte å komme ut av det ved å rømme. Det er noe jeg er veldig stolt av, og som få skjønner hvordan det var mulig, sier Moestue.
[ Dette er det beste vi tar med oss fra koronatiden ]
Skriver biografi
I 1984/85 var Cathrine 19 år og flyttet hjemmefra for å studere på teaterskole i Sverige. Verden sto ovenfor en sultkatastrofe, nyhetssendingene brakte grusomme bilder av utmagrede barn og verden samlet seg til Live Aid. En av Cathrine Moestues lærere som underviste i engelsk og moralfilosofi påsto at han hadde et program for å «redde de sultne barna». Og sakte, men sikkert ble Cathrine rekruttert og senere indoktrinert inn i den totalitære gruppen han ledet. Hun ble fanatisk opptatt av å redde verden. En del av prosessen var å endre navn og å bli isolert fra familie og samfunn i 6–7 år. I 1992 klarte hun å rømme i 1992 og i dag skriver hun på sin selvbiografi.
– Så det kan oppleves enklere å dø enn å forlate gruppa?
– Ja. Husk, de fleste ekstremistgrupper er totalitære. Når du først er involvert er det en helt ekstremt høy psykologisk kostnad å forlate gruppa og gå tilbake til de som defineres som fienden – og ikke minst erkjenne hvor langt man selv var villig til å gå for å føle tilhørighet. ta ansvar for alle brente bruer. i dette bildet kan det være lettere å ofre seg for saken enn å ta ansvar.
Exit er mulig
Når exit-kostnadene er så store, hvordan skal man ha noe håp om å redde folk ut av ekstremismen? I boka «Radikalisering. Fenomen og forebygging» skriver bidragsyter Tom Olsen om radikaliseringsprosessen som førte til at han i ungdommen endte som aktiv nynazist, fram til han klarte å trekke seg ut i 1998. I den sjokkerende voldelige og vanskelige historien forteller han også hvordan han kom ut av miljøet, og det startet med en fengselsbetjent. «Han møtte meg som medmenneske, ikke nazist. Og stilte de rette kritiske spørsmålene på en særdeles god måte» skriver han.
De samme erfaringer har flere av de tidligere ekstremistene i Karen Winthers film «Exit». En tidligere fransk islamist støttet terroren mot Charlie Hebdo, havnet i fengsel og fikk sjokk da han ble tilbudt advokat, ikke tortur slik han forventet. En amerikansk jente havnet i fengsel etter å ha vært aktiv og voldelig nynazist, møtte vennskap bak murene fra de hun hatet mest: en gruppe afroamerikanske jenter. Begge hendelsene førte til de to ekstremistenes exit.
Cathrine Moestue er ikke i tvil: skal man forsøke å hjelpe noen ut av ekstremismen må man være mer menneskelig. Konfrontering med argumenter er, ifølge psykologen en dårlig strategi.
– Da gjør man ting verre fordi man bekrefter konspirasjonen – at de har fått spesiell kunnskap om denne verden mens vi andre er blinde. Når vi vet mer om hva som er veien inn i det folk mener, og forsøker å forstå de sosiale grunnene hjelper det på empatien.
– Så hvordan skal du snakke til en som er blitt radikalisert?
– Du må vise den det gjelder respekt, selv om jeg vet det er vanskelig. Husk at det de mener ofte startet med et ønske om å redde noen eller gjøre verden bedre. Så jeg vil råde til å validere engasjementet deres uten å si deg enig i ideologien, stille spørsmål. Litt sånn: «Jeg ser at du er veldig engasjert i dette og at du er bekymret og vil redde landet».
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Hun anbefaler foten i døra-teknikken, samme som ble brukt da den radikaliserte ble rekruttert inn.
– Men hvis vi klarer å minne dem på hvem de var før, kan det være nyttig. Kunsten er å skape et rom der de får reflektert over seg selv.
– En bevegelse som jeg er med i nå «I got out» skal gjøre det enklere for folk å fortelle sin historie enten ved å stå fram selv, eller fortelle anonymt. Det er noe med at samfunnet vårt ikke akkurat har fremelsket historiene selv om mange er blitt utsatt for grusomme opplevelser i disse gruppene.
– Så du tror det er mulig for de aller fleste å komme ut av det?
– Ja. Husk, dette er folk som har sett mye dobbeltmoral og andre tvetydigheter som de velger å se bort fra fordi det blir for vanskelig. Så disse folka har tvil. Det er alltid tvil i bunnen.
– Var det tvil i bunnen hos deg?
– Hele tiden.
---
Nyttige filmer, nettsteder og bøker
How to talk to conspiracy theorists ––and still be kind skrevet av moderatorene for Reddit r/ChangeMyView subforum
Norske sider:
https://www.kristiania.no/kunnskap-kristiania/2019/12/kunsten-a-tenke-kritisk/
https://www.kristiania.no/kunnskap-kristiania/2020/04/slik-larer-du-barna-dine-a-vare-kildekritiske
Hvis en i familien din tror på QAnon så kan du få støtte her:
Film: Karen Winther: Exit
Film: Dennis Gansel: The Wave