Vil innføre «robotskatt»

I morgen avgjøres det om det blir Benoit Hamon eller Manuel Valls som skal ta opp kampen for Sosialistpartiet om i presidentmakten i Frankrike. Det blir et slag om partiet skal gå til venstre med Hamon, eller høyre med Valls.

Midt i striden mellom kandidatene står spørsmålet om det digitaliserte arbeidslivet, og roboter som erstatter stadig mer arbeidskraft. Benoit Hamon, fra partiets venstrefløy, vil skattlegge roboter og innføre borgerlønn.

Les også: Hamon framstilles som franskmennenes Bernie Sanders.

Borgerlønn

Ifølge en Oxford-studie fra 2013 kan 47 prosent av arbeidsplassene i USA bli erstattet av roboter innen 10 eller 20 år. Beregninger antyder at det samme kan skje med tre millioner arbeidsplasser i Frankrike innen 2025. Franske myndigheter og OECD anslår at rundt ti prosent av arbeidsplassene er truet av automatisering.

Presidentkandidat Benoit Hamon går lengst i sine tiltak:

* Borgerlønn på 750 euro (vel 6.700 norske kroner), som innføres fra 2018. Den vil gjelde de som tjener under 2.000 euro (vel 17.800 kroner) i måneden, sier Hamon til avisen Libération.

* Skattlegging av roboter for å finansiere borgerlønn.

– Når maskinene erstatter kassadamene, må vi skattlegge maskinene. Robotene erstatter arbeidskraft, men vekstskapingen fortsetter. Da må veksten finansiere velferdstilbudet, sier Hamon.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

EU på banen

Kritikere anslår at Hamons borgerlønn vil koste mer enn det smaker, og setter prislappen på 350–400 milliarder euro.

Hamon er inspirert av Mady Delvaux, medlem av Europaparlamentet, som har bedt Brussel sikre et felles juridisk rammeverk i Europa for å regulere roboters rolle. Justiskomiteen i Europaparlamentet anbefaler EU-kommisjonen å skattlegge arbeid utført av roboter, eller legge en egenandel på bruk og vedlikehold av roboter. Inntektene skal brukes til støtte og omskolering for arbeidsledige som har fått redusert stilling eller mistet jobben i konkurranse med roboter. Komiteen ønsker også å opprette et eget byrå på området.

Europaparlamentet debatterer spørsmålet i februar, før de oppfordrer EU til å utarbeide lover. Mens Nederland og Finland har startet forsøk med borgerlønn, er komiteen mer tvil om man skal innføre det.

– Utopisk

Hamons motkandidat Manuel Valls kaller borgerlønn «utopisk». Det vil redusere verdien av å jobbe, mener den sittende statsministeren, som heller ønsker seg en «verdighetslønn» for utvalgte som har mistet jobben eller er særlig utsatt. Spørsmålene om borgerlønn er mange: skal andre velferdstilbud erstattes av den, eller er det snakk om et tilbud i tillegg? Hamon ønsker å innføre en borgerlønn i tillegg til andre velferdsytelser. Det vil gjøre regningen for samfunnet enorm, hevder kritikere.

Les også: Hamon vinner de franske sosialistenes nominasjonsvalg

Støtte fra Piketty

Men Hamon får støtte fra den franske økonomen Thomas Piketty og flere anerkjente økonomer i et innlegg i Le Monde denne uka. De mener kritikerne er for raskt ute med å dømme borgerlønn nord og ned på grunn av kostnadene. Økonomene etterspør tydelige signaler: Skal borgerlønna gjelde de som tjener mindre enn 2.000 euro (vel 17.800 kroner), og tilpasses den enkelte? I så fall mener økonomene det er et «innovativt og modig» tiltak som kan støtte ombyggingen av den franske velferdsmodellen.

Spørsmålet er helt avgjørende for lavtlønte og unge, ifølge økonomene, som vil ha borgerlønn for unge og studenter mellom 18–25 år og heving av fransk minstelønn til 1.280 euro (vel 11.400 kroner).

Men det er ikke bare roboter som truer arbeidskraft i Frankrike. I Japan mistet 47 personer jobben i et firma for helseforsikring fordi de ble erstattet av Watson, IT-firmaet IBMs kunstige intelligens.

De franske bankene LCI og BNP melder interesse for å innføre kunstig intelligens. Fagforeningene CFE-CGC advarer mot at tusenvis av rådgivere vil miste jobbene.

– 50 prosent av arbeidsstyrken vil kunne påvirkes av innføring av kunstig intelligens, uttalte Senat-medlem og teknologiekspert Laurent Alexandre under et innlegg i det franske Senatet denne måneden.

Innlegget er så langt sett av 900.000 på Facebook. Eksperten går så langt som til å spå at alle jobber som kan erstattes av kunstig intelligens vil være borte i 2050.

Les også: Spår sosialistpartiets død