– Vi må slutte å late som om alt er som før

USAs president Donald Trump gikk til valg på å sette USA først i alle spørsmål. I løpet av et kort Europa-besøk befestet han ikke bare egen politikk, han gikk også til direkte angrep mot gamle allierte, sådde tvil grunnlaget for internasjonale institusjoner og oppfordret Storbritannias statsminister Theresa May til å saksøke EU. Igjen står et undrende Europa.

Hvordan skal Norge og Europa forholde seg til dette? Tidligere utenriksminister og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Espen Barth Eide har mange svar.

Det første: Å innse at dette er alvor.

– Noe grunnleggende er i endring. Vi må ta inn over oss hva som skjer og slutte å si at alt egentlig er som før. Dette er ikke som før. Det betyr noe hva den amerikanske presidenten sier, understreker Eide.

Les også: Her er anklagene Trump ikke vil tro på (+)

Se til Tyskland

Donald Trumps utsagn og oppførsel har vakt kritikk blant en rekke europeiske politikere.

– Vi kan ikke lenger stole fullt og helt på Det hvite hus, sa Tysklands utenriksminister Heiko Maas til den tyske avisen WAZ.

Maas mener Europa må samle seg for å veie opp for Trumps retorikk og politikk.

– For å opprettholde vårt partnerskap med USA må vi justere det. Den første klare konsekvensen kan bare bli at Europa slutter rekkene, sa den tyske utenriksministeren etter NATO-møtet med Trump.

I Norge har statsminister Erna Solberg stort sett snakket i positive ordelag om den amerikanske presidenten, som hun besøkte i Det hvite hus i januar i år.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har vært mer kritisk, men framhever at uenighet om enkeltsaker ikke ødelegger et «sterkt bilateralt samarbeid» med USA.

Nylig åpnet Norge for at 700 soldater fra det amerikanske marinekorpset kan trene i Norge, samt å utvide treningsområdet til også å gjelde Troms i tillegg til Værnes.

Les også: – Trumps stil er å sjokkere og fornærme, men ikke overfor Putin (+)

Styrke andre allianser

Som NATO-medlem utenfor EU, er Norge svært nært knyttet til USA i sikkerhetspolitikken.

Her har ikke Norge særlig spillerom, mener Espen Barth Eide, som tar til orde for å styrke både nordisk og europeisk sikkerhetssamarbeid – i tillegg til, ikke i stedet for, det amerikanske samarbeidet.

I den store NATO-øvelsen som skal holdes i Norge i høst, deltar også Sverige og Finland, som ikke er medlemmer i NATO-alliansen.

Som et lite land er Norge helt avhengig av internasjonale institusjoner, avtaler og kjøreregler. Det er disse Donald Trump nå truer, med sin alenegang.

– Vi må bli enda tydeligere på at sterke internasjonale institusjoner er i vår interesse, og vi må selv følge opp og investere i dem, sier Eide.

På globalt nivå handler det for eksempel om å oppfylle forpliktelsene under den internasjonale klimaavtalen, som USA har truet med å trekke seg ut av. Donald Trump har sagt han ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte, til tross for at nærmest all forskning viser det motsatte.

Eide advarer mot det han kaller Trump-tendenser, en slags Norge-først-holdning, også her hjemme.

– Vi har også en understrøm som utfordrer EØS-avtalen, og mener vi hadde klart oss best på egen hånd, sier Eide.

Må tenke nytt

Trump er ikke alene om ønsket om å svekke internasjonalt samarbeid. Blant populister i Europa og Asia ser mange opp til den amerikanske presidenten.

Det er noe grunnleggende i endring, sier Eide. Han mener vi derfor må tørre å tenke nytt, om sikkerhetspolitikk, samarbeid og Norges rolle i verden.

– Vi må utfordre våre egne sannheter, sannheter som er bærebjelker i norsk utenrikspolitikk. Vi må teste dem ut mot et veldig annerledes USA og en veldig annerledes verden, sier den tidligere utenriksministeren.

Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) sier Donald Trump truer selve grunnpilaren norsk sikkerhetspolitikk er bygget på.

– Dette kommer ikke til å gå over og vi må ta det på alvor. Vi er nødt til å tenke på hvordan vi skal ordne oss i tida som kommer og ikke ta for gitt at det løser seg av seg selv, sier Melby.