Venter massiv marsj i Londons gater samtidig med brexit-slag i parlamentet

Mens parlamentet avgjør brexit, ventes hundretusener i gatene lørdag for å be om en ny folkeavstemning.

LONDON (Dagsavisen):

– Jeg tror det kan bli så mange som en million mennesker. Det er så mange, særlig unge mennesker, som er sinte på Boris Johnson for det han ønsker å gjøre med landet vårt, sier Femi Oluwole til Dagsavisen.

Han er en del av kampanjen som står i spissen for en enorm marsj i Londons gater lørdag; en såkalt «People’s Vote March».

Femi Oluwole ønsker en ny folkeavstemning basert på hva man nå vet om hvordan brexit vil se ut.   FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Femi Oluwole mener det eneste riktige er en ny folkeavstemning. Foto: Åsne Gullikstad

Marsjen, som er planlagt i flere måneder, kommer i et ekstremt sensitivt øyeblikk. På forhånd er dagen kalt "superlørdag".

Parlamentet  kommer sammen for første gang på en lørdag siden Falklandskrigen i 1982: Det skal stemmes over den ferske brexitavtalen statsminister Boris Johnson og EU-ledere ble enige om torsdag.

Tett race

Det er høyspenning rundt det avgjørende slaget i Underhuset: Boris Johnson sier han er trygg på å få avtalen gjennom, men så langt er ikke tallene der for ham, og alt tyder på at det kan bli et svært tett race.

Det var en triumf for statsminister Boris Johnson da han i tolvte time ble enig med EU om en ny avtale torsdag.

En fornøyd Boris Johnson i Brussel. Her med Frankrikes president Emmanuel Macron. FOTO: NTB SCANPIX

En fornøyd Boris Johnson med Frankrikes president Emmanuel Macron i Brussel. Foto: NTB scanpix

Det var nettopp i parlamentet forgjengeren Theresa May støtte på problemer: Hennes avtale ble nedstemt tre ganger.

Les også: Klarer han det Theresa May ikke fikk til på tre forsøk?

Utsettelse uansett?

Om ikke avtalen støttes av parlamentet må det bli en utsettelse av brexit fra den egentlige exit-datoen 31. oktober. 

Men fredag kveld kom en annen mulig utvikling som kan endre situasjonen. Som så ofte før i brexit-prosessen kommer det vendinger ingen har forutsett.

Et tilleggsforslag foreslått av både konservative og Labour-representanter, ledet av parlamentsmedlem Oliver Letwin, legger nemlig opp til at regjeringen må be om en utsettelse også dersom avtalen får flertall - noe som anses som et slag mot Johnson. 

Forslaget legges fram for å være helt sikker på å unngå en "no deal"-utgang underveis i prosessen med å få hele lovgivningen igjennom: Selv om det skulle bli flertall for avtalen, må parlamentet nemlig gjennom en prosess de neste par ukene for å godkjenne lovgivning rundt brexit. Dette tillegget innebærer at parlamentet først gir sin godkjenning når denne prosessen er gjennomført. 

Sviktet nordirer

Slik ser det ut før avstemningen lørdag:

Boris Johnson trenger minst 320 representanter for å få flertall for avtalen. Det er ikke på forhånd klart nøyaktig hvor mange han har om bord. De viktigste opposisjonspartiene – Labour (med noen enkeltunntak), Liberaldemokratene og skotske SNP – i tillegg til småpartier, vil stemme imot avtalen.

Regjeringens nordirske støtteparti, unionistiske DUP, gjentok dessuten fredag at de ikke akter å stemme for avtalen lørdag. DUP føler seg ofret i Johnsons iver etter få en avtale. De misliker at Nord-Irland ifølge avtalen vil ha separate ordninger fra resten av Storbritannia, som de ønsker et så tett som mulig forhold ti

Uten DUPs ti representanter må Boris Johnson få med seg desto flere fra andre kanter. Han har allerede en stor del av de konservative representantene med seg, men mangler flere for å være trygg på seier.

Labour-rebeller

Dette er gruppene Johnson må jakte på:

*Den konservative brexit-fløyen. Så lenge DUP ikke er med, er det også tvil om hvor mange av de avgjørende såkalte «spartanerne» blant de konservative som er med. Det dreier seg om de 28 mest hardbarkede brexit-forkjemperne som stemte imot Mays avtale, medlemmer av den såkalte ERG-gruppen i partiet.

*Eks-konservative. En gruppe på 21 konservative ble kastet ut da de stemte mot regjeringen for å hindre en «no deal» tidligere i høst. En del av disse kan tenkes å stemme for avtalen, siden de ønsker å gjennomføre brexit med en avtale.

*Labour-rebellene. Labours ledelse og det meste av partiet er klart imot avtalen. Men det er en gruppe på 19 Labour-representanter fra «leave»-kretser som kan tenkes å stemme på avtalen. Disse blir svært viktige. Det antas av mange at kun et fåtall av dem faktisk sier ja til avtalen, men blir de mange nok, kan de faktisk være stemmene som tipper dette til seier for Boris Johnson.

Labour-strid

I mange leirer foregår det nå en enorm dragkamp. Mens Johnson forsøker å fri til dem han trenger for å sikre flertall, er det en ekstrem spenning innen blant annet Labour. Vil Labour-rebellene gi etter for presset blant mange partifeller og partimedlemmer om å stemme imot avtalen, eller vil de ta mest hensyn til at de kommer fra kretser der flertallet stemte for å gå ut av EU?

Leder Jeremy Corbyn har sagt han vil stemme klart nei til avtalen, og et klart flertall av partimedlemmene er pro-EU og er sterkt imot avtalen. Corbyn ønsker et nytt valg og sier han deretter ønsker en folkeavstemning.

Busses inn

Tidligere marsjer for en ny folkeavstemning har hatt hundretusener i gatene. Arrangørene har hevdet den forrige marsjen i vår bikket en million, men dette er ikke bekreftet fra  uavhengighold: eksakte tall lar seg ikke bekrefte når det er snakk om så mange mennesker.

Det har vært flere tidligere marsjer for folkeavstemning, dette er fra mars. Lørdagens marsj ventes å bli rekordstor. FOTO: NTB SCANPIX

Tidligere "people's vote"-marsjer har mobiliert enormt med mennesker. Lørdag ventes å bli den største. Her fra forrige mars i marsj. Foto: NTB scanpix

«People’s vote»-kampanjen har mobilisert for marsjen i flere måneder. De visste at de siste dagene i oktober ville bli avgjørende, og at en avtale kunne bli spikret på EU-toppmøtet denne uka. Men at parlamentet skulle komme sammen denne lørdagen, ble først klart for kort tid siden. Marsjen går nettopp til parlamentet.

I tillegg til alle som kommer fra London og omegn, er det satt opp over 170 busser fra byer rundt omkring i landet. Blant deltakerne er flere sentrale parlamentsmedlemmer, blant dem Labour-toppen John McDonnell. Også Londons ordfører Sadiq Khan deltar.

Folkeavstemning?

De som ønsker en ny folkeavstemning mener det er den eneste måten å løse knuten på er å gi valget tilbake til folket, ut fra hva man nå vet om hvordan brexit vil se ut.

Femi Oluwole mener Storbritannia nå risikerer en brexit som et flertall av verken «remain»-velgere eller «leave»-velgere vil ha.

– Hvis vi går ut med Johnsons avtale, vil det være mange som mener det ikke var det de stemte for, de som ville ut uten en avtale. Hvis vi ender opp med å gå ut uten en avtale vil det også være mot hva mange brexit-velgere ønsket. Så man ender opp med en brexit som ikke er hva mange «leave»-velgere ønsket, i tillegg til at det går imot de 48 prosent som stemte for å bli i EU, sier Oluwole til Dagsavisen.

Han viser til at Brexit-partiet, som mange «leave»-velgere støtter, mener Johnsons avtale ikke er noen «ekte brexit», de vil ha «no deal». Brexit-partiet har ingen plasser i Underhuset, men er en hissig konkurrent for Johnson før neste valg, som ventes om ikke så lenge.

– Helt siden Mays avtale ble forhandlet fram for en stund siden, har det vært uunngåelig at dette til slutt må til en ny folkeavstemning, mener jeg, sier Oluwole, som representerer ungdomsorganisasjonen Our Future Our Choice.

Les også: Han startet hele brexit-kaoset: - Jeg feilet, sier David Cameron

Usikkert

Det har vært spekulert rundt om noen parlamentsrepresentanter vil forsøke å få en avstemning om folkeavstemning allerede lørdag. En av mulighetene som har vært diskutert blant disse er å stemme for avtalen på betingelse av at et flertall i en folkeavstemning støtter den, altså at den bekreftes av folket før den blir godkjent. Mange høyt oppe i Labour ønsker nettopp dette.

Men det er svært usikkert hva som vil skje. Det er mulig de som ønsker dette vil lande på at det er en bedre strategi å først stemme ned avtalen, for deretter å forsøke folkeavstemning på et litt senere tidspunkt.  

Johnson har fortsatt håp om at han vil spikre avtalen. Underhuset avgjør lørdag, med folkebrøl utenfor veggene.

Les også: Vinner Boris Johnson til slutt både brexit og velgerne?