Styrt av frykt

I morgen sier ungarerne ja eller nei til om de vil godta EUs fordelingsplan for flyktninger. Regjeringen ledet av statsminister Viktor Orbán har gått hardt ut mot EUs felles flyktningpolitikk og forsøker nå å få folkets støtte for å avvise EUs krav om å ta imot en liten andel av asylsøkerne som kom til Europa i fjor.

EUs plan er å fordele totalt 160.000 asylsøkere og Ungarns kvote er på 1.294 personer, det sier den ungarske regjeringen blankt nei til. Ungarn har knapt innvandrere i dag. Alt tyder på at regjeringen kommer til å få et rungende ja fra folket til å si nei til EU.

Myndighetene har ført en storstilt anti-innvandringskampanje i lengre tid, sier forsker Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo. Det startet allerede etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i januar i fjor.

– Den siste kampanjen advarer mot at flyktninger er potensielle kriminelle og terrorister. Det er klassisk fryktpolitikk, sier Thorleifsson som forsker på framveksten av nasjonalisme i Ungarn.

Misunnelse

Orban har bred støtte i folket for sin respons på EUs flyktningpolitikk og at han tør å stå opp mot EU, sier Thorleifsson. Orban framstiller seg selv som han som har tatt på seg byrden med å beskytte kristen kulturarv i Europa.

Mange av dem Thorleifsson møtte på landsbygda i Ungarn hadde ikke selv møtt noen innvandrere, de hadde likevel klare forestillinger om hvordan de er.

– Asylsøkere blir forbundet med kriminelle, unge menn som truer Ungarns kulturelle identitet. Mange føler dessuten at EU ikke har innfridd løftene fra da Ungarn ble medlem i EU – de har ikke fått ta del i velstandsutviklingen og de synes det er urettferdig at asylsøkerne skal få en bedre framtid i Vest-Europa på bekostning av dem, sier hun.

Thorleifsson understreker at anti-innvandringskampanjen også blir latterliggjort og kritisert, men kritikerne er i klart mindretall.

Avhengig av EU

Viktor Orbán har vært statsminister siden 2010, da han vant tilbake makten etter å ha vært statsminister fra 1998 til 2002. Han har tatt landet i en stadig mer autoritær retning. Pressefriheten og domstolenes uavhengighet er blitt kraftig innskrenket og den hatske retorikken overfor asylsøkere er en stadig større kilde til stridigheter med EU. Regjeringspartiet Fidesz som Orban leder, har utviklet seg fra nasjonalkonservativt parti til å bli stadig mer høyreradikalt, sier forsker Thorleifsson.

Ungarn leder an blant de østeuropeiske landene i motstanden mot EUs felles flyktningpolitikk. Ungarn, Slovakia, Romania og Tsjekkia stemte mot fordelingsplanen da den ble vedtatt i september i fjor, mens regjeringen i Polen har trukket seg fra planen.

Tidligere i september foreslo Luxembourgs utenriksminister Jean Asselborn, at Ungarn må kastes ut av EU.

– Vi kan ikke godta massive brudd på EUs kjerneverdier, sa han i et intervju med den tyske avisen Die Welt.

Thorleifsson tviler på at dette er starten på slutten av Ungarns EU-medlemskap.

– Orban tester hele tida grensene, men dette er en fin balansegang for myndighetene har ikke råd til å legge seg ut med EU. Unionen er avgjørende for Ungarns økonomi, sier hun.

Resultatet av avstemningen får trolig ingen konsekvenser for EUs flyktningpolitikk. Fordelingsplanen har langt på vei allerede strandet. Av totalt 160.000 asylsøkere er kun 5.671 personer fordelt etter planen så langt.