Verden

Små skritt mot våpenhvile

Mexicos nye president, Enrique Peña Nieto, tar over et land i brutal krig mot landets narkokarteller. Men legalisering av marijuana i USA og nye signaler i sør kan være små skritt på veien mot våpenhvile.

DENVER/NEW YORK (Dagsavisen): Det foregår to kriger mot narkotika på det amerikanske kontinentet. Én foregår i USA, rettet mot kjøpere, selgere og brukere av narkotiske stoffer. Den andre foregår sør for USA, hovedsakelig i Mexico, rettet mot de mektige og brutale narkotikakartellene.

I USA har den såkalte krigen mot narkotika sendt en halv million mennesker i fengsel, der unge, afroamerikanske menn er overrepresentert.

I den andre er nesten 60.000 mennesker blitt drept i volden som fulgte mexicanske myndigheters krigserklæring mot narkotikakartellene i 2006.

Ny president

6. november stemte et flertall av velgerne i delstatene Washington og Colorado for å legalisere marijuana, for første gang i USAs historie. Et av argumentene ja-siden brukte, var den brutale volden sør for USA, i nabolandet Mexico.

- Hvis prisene går ned her i USA, vil volden gå ned i Mexico. Det er vi i USA som står for etterspørselen, sa leder for ja-siden Mason Tvert til Dagsavisen like før avstemningen.

Eksperter Dagsavisen har snakket med, er ikke like optimistiske. Men legalisering kan gi rom for for nytenkning i de såkalte krigene mot narkotika, tror Eric Farnsworth, visepresident i organisasjonen Councel of the Americas.

- Det gir en ny impuls til debatten om legalisering av narkotika, uten tvil, og dette er noe både USA og Mexico bør følge nøye med på, sier Farnsworth.

Det er flere tegn til nytenkning rundt narkotikavolden: I fjor la Den globale kommisjonen mot narkotika fram flere kontroversielle forslag, om blant annet legalisering av cannabis og avkriminalisering av narkotikabruk. I Guatemala har president Otto Perez Molina gått inn for å legalisere deler av narkotikahandelen for å få ned den brutale voldsbruken.

Flere sier ja

I delstaten Colorado er det nå skattemyndighetene som offisielt regulerer kjøp og salg av marijuana på samme måte som de regulerer kjøp og salg av vin og sprit. En del av loven som ble stemt fram i november, gir enhver innbygger rett til å dyrke seks planter marijuana hjemme og til å gi bort drøye 30 gram. Folkeopinionen i hele USA ser ut til å gå i retning av legalisering: Mens 30 prosent av amerikanerne mente legalisering av marijuana var en god i idé i 2000, mente 40 prosent det samme i 2009. Rundt halvparten av amerikanerne mener nå marijuana til personlig bruk bør være lov.

Mark Kleiman ved universitetet i California forsker på narkotikapolitikk. Han sier det amerikanske folket er på god vei til å godta cannabisbruk, men kjøper ikke argumentene om at legalisering vil løse den pågående krigen mot narkotika, verken i USA eller Mexico.

- Bare 40.000 av de rundt 500.000 som sitter i fengsel for narkotikarelaterte lovbrudd, er der på grunn av cannabis. I Mexico utgjør eksport av marijuana mellom 15 og 23 prosent av narkotikakartellenes inntektsgrunnlag., sier Kleiman til Dagsavisen.

- Det er noe, så det kan ha en effekt. Men det vil ikke løse problemet, sier han.

Vil ha fred

Denne helgen tok Enrique Peña Nieto over som Mexicos president. Peña Nieto har ikke sagt han vil avslutte krigen mot kartellene, men at han vil prioritere å få slutt på volden som følger narkotikakartellene over hele Mexico.

- Min regjerings første mål er å bringe fred til Mexico, sa Peña Nieto i en kort seremoni med høy sikkerhet i Mexico by lørdag morgen.

Peña Nieto kommer fra partiet PRI, som ledet Mexico fra 1929 til 2000.

Tidligere utenriksminister i Mexico Jorge Castañeda mener det er på tide å avslutte hele den feilslåtte krigen mot narkotika.

- Det er som krigen i Vietnam, det går an å trekke seg ut, det går an å avslutte den, sier Castañeda.

Professor Mark Kleiman er ikke i tvil om at full legalisering ville gitt resultater i Mexico. Men han er bekymret over det potensielt voksende misbruket i USA.

- Krigen mot narkotika har gjort enorm skade i Mexico, og jeg tror ikke det er noen tvil om at Mexico vil ha det bedre hvis USA legaliserer all narkotika. Men hvor stor skade det vil gjøre her, hvor mange som vil misbruke det, vet vi ikke. Det finnes ingen enkel løsning på dette, sier Kleiman.

Han sier krigene mot narkotika koster langt mer enn bruken av ulovlig narkotika. Men det gjør også alkohol, påpeker Kleiman, som mener alkohol gjør mer skade enn all narkotika og krigene mot narkotika til sammen.

- Alkohol fører til vold, ulykker, mord, selvmord og ødelagte liv. Jeg er for liberalisering av cannabislovene. Men vi bør skjerpe reglene for alkoholbruk.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen