Skottlands førsteminister Alex Salmond og viseførsteminister Nicola Sturgeon har lagt fram planen om et selvstendig Skottland. Men flertallet er foreløpig imot løsrivelse. FOTO: ANDY BUCHANAN/NTB SCANPIX

Slik vil de ha et fritt Skottland

I GANG: Pundet skal beholdes, men atomvåpenprogrammet skal fjernes. De skotske nasjonalistene har endelig lagt fram sin plan for et selvstendig Skottland.

Skottene kan snart velge å gå ut av Storbritannia, men hva blir alternativet? Dagen i går var «Den store dagen» mange har ventet på i løpet fram mot folkeavstemningen om et uavhengig Skottland neste år: Dokumentet fra Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) meisler ut hvordan Skottland vil se ut dersom skottene velger å gå ut av den over 300 år gamle unionen med Storbritannia.

Offentliggjøringen av det nesten 700 sider lange dokumentet markerer for alvor startskuddet fram mot folkeavstemningen 18. september neste år.

 

Vil ha dronningen

Dette er noe av det de skotske nasjonalistene ser for seg for et selvstendig Skottland:

* Ny skotsk grunnlov.

* Pundet beholdes som valuta.

* Deler fortsatt monark med Storbritannia.

* Får 90 prosent av inntektene fra oljen i Nordsjøen.

* Fjerner atomvåpenprogrammet Trident fra skotskekysten.

* Forblir medlem av EU.

* Eget skotsk forsvar.

Samtidig varsler førsteminister Alex Salmond, som også er leder av SNP, en «sosial revolusjon» dersom Skottland blir selvstendig. Flere timer gratis barnepass, reformer i skattesystemet og minstelønn som øker i henhold til levekostnader er blant tiltakene nasjonalistene mener skal gi et mer rettferdig samfunn.

- Dette er det mest omfattende dokumentet for et uavhengig land som noen gang er laget, sa Alex Salmond da han la fram dokumentet «Skottlands framtid - din guide til et uavhengig Skottland».

 

- Fantasi

Men punktene er langt fra uproblematiske, mener de som ønsker fortsatt union.

- Det er en fantasi å si at man skal forlate Storbritannia, men beholde alle fordelene ved å være britisk. Dette dokumentet er fiksjon. Det er fullt av falske løfter og meningsløse forslag, sier Labour-politikeren Alistair Darling, som leder nei-kampanjen Better Together, og som er best kjent som finansminister under Tony Blair.

Unionsforkjemperne mener det langt fra er sikkert at skottene kan beholde pundet, og at de kan kvitte seg med atomvåpenprogrammet Trident som NATO-medlem. De mener også det økonomiske regnskapet ikke vil gå opp.

 

Skeptiske skotter

Og de skotske nasjonalistene har en stor jobb å gjøre om man skal tro meningsmålingene. Et gjennomsnitt av målinger viser at 32 prosent av skottene vil si ja til uavhengighet, mens 49 prosent vil si nei, ifølge valgekspert John Curtis ved Strath­clyde-universitetet. Dersom man tar bort «vet ikke»-stemmene, er stemningen 39 prosent for ja og 61 prosent for nei, skriver The Guardian.

Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) har rent flertall i det skotske parlamentet, og har forhandlet seg fram til en folkeavstemning med den britiske regjeringen. Det var SNP som ville vente med folkeavstemning til 2014, for å få nok tid til å samle støtte.

Skottland har allerede utvidet selvstyre i unionen, og styrer blant annet allerede en rekke politikkområder, som helse og utdanning. Uavhengighetsforkjemperne ønsker først og fremst økonomisk frihet. Ved å få sine egne skatteinntekter mener de skottene vil få mer igjen for pengene, mens de nå betaler skatter som går i den store britiske statskassen.

Mot seg har SNP har størsteparten av de andre partiene i Skottland og Storbritannia for øvrig. Blant dem som vil beholde unionen er både Labour, Det konservative partiet og Liberaldemokratene.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

 

Skottland

Har vært en del av Storbritannia siden 1707, da kongeriket i nord ble forent med England og Wales.

Har over fem millioner innbyggere.

Skottene har selvstyre innenfor den britiske unionen. Det har sitt eget parlament og en egen regjering med en førsteminister, som for tida er Alex Salmond.

Skottland har sitt eget lovverk og sin egen statskirke.

Skottland styrer områder som helse og utdanning, mens områder som utenriks- og sikkerhetspolitikk blir styrt fra London.