Ny splid med Tyrkia

Sist uke stengte tyrkiske myndigheter 131 medier og utstedte arrestordre på en rekke journalister. Det er et ledd i den massive utrenskningen regimet gjennomfører etter kuppforsøket i landet for noen uker siden. Også dommere, akademikere, lærere og andre offentlig ansatte er blitt rammet. Men nå beskylder Tyrkia Tyskland for ikke å respektere demokratiske spilleregler.

Myndighetene mener det var et angrep på ytrings- og forsamlingsfriheten da president Recep Tayyip Erdogan ikke fikk opptre på storskjerm til folkemassene på den store støttedemonstrasjonen for Erdogan i Köln søndag.

Ifølge tysk politi deltok rundt 40.000 personer i markeringen til støtte for president Erdogan og mot kuppmakerne og opposisjonen, skriver Der Spiegel. Tyrkere er den største innvandrergruppa i Tyskland og det bor knapt tre millioner mennesker med tyrkisk bakgrunn i landet. Med røde flagg hyllet de Erdogan og fordømte kuppforsøket.

Av frykt for at situasjonen skulle komme ut av kontroll bestemte den tyske grunnlovsdomstolen lørdag kveld at Erdogan og andre ledende tyrkiske politikere ikke skulle få delta på direktesendt storskjerm. Tyrkiske myndigheter likte ikke avgjørelsen og i går ettermiddag ble den tyske ambassadøren til Tyrkia kalt inn til det tyrkiske utenriksdepartementet for å forklare seg, melder nyhetsbyrået AFP.

Les også: Hva nå, Tyrkia?

Krever visumfrihet

Spliden mellom Tyrkia og Tyskland er dårlig nytt for EU. Det er Tysklands kansler Angela Merkel som har ledet forhandlingene med tyrkiske myndigheter om flyktningavtalen EU inngikk med Tyrkia i vår. Avtalen er en sentral brikke i EUs respons på flyktningkrisen i Europa og Unionen har gjort seg avhengig av samarbeidet med Tyrkia.

Avtalen sier at Tyrkia forplikter seg til å ta tilbake flyktninger og migranter som kommer til Europa gjennom Hellas fra Tyrkia. For hver syriske flyktning Tyrkia tar imot skal EU gi asyl til en syrer som oppholder seg i Tyrkia. Avtalen har effektivt redusert antallet migranter som reiser til Hellas.

Nå truer Tyrkia med at avtalen kan ryke om ikke EU snart også gjennomfører del to av avtalen – visumfrihet for tyrkere til EU.

Om ikke EU setter en konkret dato, innen oktober, vil Tyrkia trekke seg fra flyktningavtalen, sier Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu til den tyske avisen «Frankfurter Allgemeine Zeitung» i går. Da flyktningavtalen ble undertegnet i mars ble tyrkerne opprinnelig forespeilet at visumfrihet skulle skje før sommeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tyrkisk overtak

Tyrkia-forsker Siri Neset ved Chr. Michelsens Institutt mener tyrkiske myndigheter har alt å vinne på å presse EU i visumspørsmålet. For president Erdogans kjernevelgere er ikke visumfrihet så viktig. Hvis han mislykkes er det derfor liten risiko for å miste støttespillere. Hvis han lykkes kan han derimot øke oppslutningen fra sekulære, liberale tyrkere. Men visumfrihet kan føre til at mange i denne gruppen reiser fra Tyrkia, tror Neset.

– Sekulære, liberale tyrkere vil gjerne være med i EU fordi det øker mobiliteten deres. Særlig nå, etter kuppforsøket, vil trolig flere sekulære se seg om etter muligheten til å flytte og jobbe innenfor EU, sier Neset.

EU-Kommisjonen og tyske politikere reagerer sterkt på Tyrkias ultimatum: Grunnen til at visumfrihet lar vente på seg er at tyrkiske myndigheter ikke har innfridd alle de 72 kravene de har forpliktet seg til.

Ifølge den siste rapporten fra EU-kommisjonen i midten av juni gjenstår det fortsatt fem punkter. De handler om personvern, bekjempelse av korrupsjon, rettsvesenet og det største stridstemaet: Tyrkias anti-terrorlovgivning. EU mener de strenge terrorlovene kan brukes til å fengsle journalister og opposisjonelle, skriver Der Spiegel.

Etter kuppforsøket kan Tyrkia lettere argumentere for at de strenge lovene er nødvendig, mener Tyrkia-forsker Neset.

– Tyrkia har argumentert med at Vesten ikke forstår deres situasjon og blant annet advart mot risikoen for kupp. Nå kan president Erdogan si «se hva som skjedde». Det vil bli vanskeligere for EU å kreve endringer i terrorlovene nå, sier hun.

I morgen er Thorbjørn Jagland, leder i Europarådet, i Tyrkia for å møte Erdogan og den politiske ledelsen. Målet er å overbevise om at utrenskningene etter kuppforsøket må skje i tråd med menneskerettighetene.

Les også: Brende: – Erdogan må jobbe for å samle Tyrkia