Nobels fredspris til Etiopia-statsminister Abiy Ahmed

Statsminister Abiy Ahmeds kontor kaller tildelingen av Nobels fredspris en kollektiv seier for alle etiopiere og oppfordrer til fortsatt fredsarbeid.

– Dette er et tidløst vitnesbyrd til idealene om enhet, samarbeid og felles sameksistens som statsministeren konsekvent har kjempet for, heter det i en pressemelding som Ahmeds kontor har lagt ut på Twitter.

«Vi er stolt som nasjon!!!», tvitret nobelprisvinnerens kontor et par minutter etter at årets fredsprismottaker var kunngjort.

– Vi inviterer alle etiopiere og Etiopias venner til å fortsette å stå på fredens side. Denne seieren og anerkjennelsen er en kollektiv seier for etiopiere, heter det i pressemeldingen.

Håper han så på TV

Nobelkomiteen har ennå ikke fått snakket med Ahmed, og Noblekomiteens leder Berit Reiss-Andersen sier hun håper han fulgte med på TV.

Ahmed, som er tidligere FN-soldat, ble statsminister i Etiopia i 2018.

– Han utarbeidet raskt prinsippene for en fredsavtale for å avslutte den langvarige, fastlåste situasjonen mellom landene, sa Reiss-Andersen da hun kunngjorde tildelingen.

Les også: Slik reagerer de på fredsprisen

Meislet ut avtale

– Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale, sa Reiss-Andersen videre.

Hun fremhevet flere av hans handlinger etter at han inntok statsministerembetet.

– Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv, sa hun.

Trenger oppmuntring

Reiss-Andersen sier det ennå er en lang vei å gå, men at mye allerede er oppnådd i Etiopia.

– Vi har anerkjent hans intensjon om å gå fram med demokratiske valg neste år. Roma ble ikke bygget på en dag, og fred og demokratisk utvikling vil heller ikke bli oppnådd på en kort tidsperiode, sa hun på spørsmål fra NRK.

I kunngjøringen var Reiss-Andersen klar på at dette er det riktige tidspunktet for å tildele prisen til Ahmed.

– Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, sier hun.

Kunngjøringen skjedde i Det Norske Nobelinstitutts lokaler fredag klokka 11.

Det var registrert 301 kandidater til Nobels fredspris i år – 223 personer og 78 organisasjoner.

Fakta om vinnere av Nobels fredspris siden 2000

* 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad, for kampen mot seksualisert vold i krig.

* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.

* 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

* 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

* 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

* 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, for sitt omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.

* 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa.

* 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid.

* 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, for hans lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.

* 2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati.

* 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari, for sin store innsats for å løse internasjonale konflikter.

* 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

* 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

* 2005: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Mohamed ElBaradei, for deres arbeid for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål.

* 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

* 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi, for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden.

* 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling.

* 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden.

* 2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea.